Lavmælt, stille, dvelende og vakkert formidlet Christian Kjellvander og hans band kjærlighet og sorg i deres mange valører og aspekter på Kampen Bistro i Oslo torsdag 4. desember. Det gjorde de med innlevelse, varme og overbevisende beherskelse, dynamikk, presisjon og styrke, mest tilbakeholdne og langstrakt, også poetisk, mørkt, tidvis humoristisk.
En konsert som satte varige sjelsinntrykk og viser at 49-åringen fortsetter å foredle sin låtskriving og formidlingsevne mot nye høyder. Hva vi fikk oppleve var omveltende og vakkert. Kontrollert kaos og inderlig, søkende lidenskap, eksistensielt nærværende. Den som har tålmodighet og tid til å lytte, får rikelig tilbake.
Artisten, som ble født i Malmø 13. mai i 1976, bedriver eksistensielt søkende utforskning av kjærlighet, mellommenneskelige relasjoner, personlig og dyptloddende.
Christian Kjellvander synger med en øm barytonstemme og spiller et utforskende gitarspill, like inspirert av Sonic Youth som Townes Van Zandt eller The Dirty Three. Han benytter to mikrofoner (en med etterklang), capo og trommestikker som redskaper på gitaren i sin utforskning etter den riktige lyden.
Intervju med Kjellvander i den svenske podcasten Strage.
Ex-Voto/The Silent Love
Settlisten er naturligvis konsentrert om albumet Ex-Voto/The Silent Love, men inneholder også låter fra fire-fem andre album
“And tell me once again why you came back looking for more
Was it ever really love, or just the fear of being poor?
A fear of being poor, a fear of being poor
A disgust for the poor.”
Med seg på laget har han Ulf Ivarsson på bass, Svante Sjøblom på trommer og lap steel-gitar, og Pelle Andersson på synth og backing-vokal. De spiller sammen med sjelden følsomhet for hverandre og spilleglede og nærvær. Det er de små detaljene, de gradvise skiftningene og nyansene som bygger stemning i det filmatiske uttrykket. Det spilles ganske fritt, ledet av Kjellvander i front og musikken oppleves som svært levende.
Forsiktig og tilbakeholdent, dronende, men med energiske utbrudd. Om det er doom country, prærie-jazz, Ry Coodersk, Nick Cave and The Bad Seeds-inspirert ambience, Richard Buckner, Damien Jurado, Will Oldham, Neil Young, Leonard Cohen, jazz eller noe helt annet så er det møysommelig gjennomtenkt og i utgangspunktet stillferdig og mer enn noe annet først og fremst Christian Kjellvander.
Sterke følelser
Følelsene som kommer til uttrykk er sterke, men artikulert på en innadvendt måte.
Det var i hvert fall en storartet aften i selskapet til en av Skandinavias absolutt beste singer-songwritere som også viste seg fra en inspirert side sammen med et vanvittig dyktig, nærværende, følsomt musikalsk selskap. En time og tre kvarter med vellyd, personlig, egenartet. Å plukke høydepunkter er vanskelig, men en låt som “God Simple” gjør inntrykk, likens “Hole In My Heart”.
PS. Kjellvander spiller i Drammen kulturhus i kveld.
Vær den første til å kommentere