Etter 20 år gjestet endelig punkrock-bandet Sum 41 lille Norge og Sentrum Scene.
Vurdering
Sum 41 på Sentrum Scene: 6/6
Vurdering
Sum 41 på Sentrum Scene: 6/620 år etter at de slapp sin debut-EP Half Hour of Power fant endelig kanadierne i Sum 41 veien til Norge. Punkrock-bandet som troppet inn på VG-lista med hiten «Still Waiting» i 2003 er nok kjent for mange for sin raske skate-/punk-rock.
Selv om de ikke har tronet hitlistene det siste tiåret, har de ikke lagt opp årene av den grunn. I høst slapp de sitt syvende studioalbum Order in Decline som ble tatt godt imot av anmelderstanden – AllMusic mener det er det beste albumet i katalogen deres.
Sentrum Scene i full eksplosjon
Selv om det er onsdag og midt i uka, er Sentrum Scene utsolgt og fylt til randen. Publikumet spenner seg helt fra den yngre garden i starten av 20-åra til menn (og kvinner) som pusher 50. Sum 41 holder på den eldre fansen og verver enda de yngre, så noe riktig gjør de tydeligvis over to tiår etter sin start.
Dette som positivt overrasker meg så veldig i dag, denne enorme energien, gleden og entusiasmen.
Lokalet dirrer i forventing og fjortisen i meg holder på å sprekke av spenning. Lyset dempes, den melankolske og småharde introen til «Turning Away» får hele salen til å stå på spiker før det braker løs på refrenget. Neste låt, den kjente «The Hell Song», får hele Sentrum Scene til å eksplodere i et helt nydelig opprør; det er moshpit, allsang, sko(!), t-skjorter og øl som flagrer igjennom rommet. Hele bygget vibrerer.
Det er akkurat dette som positivt overrasker meg så veldig i dag: denne enorme energien, gleden og entusiasmen, som holder seg gående hele kvelden, uten noen form for pause, selv ikke på de roligere låtene. Vi såkalte trauste og kalde nordmenn fikk jammen vist en annen side av oss selv i kveld. Det er til å bli rørt av.
Euforisk stemning
Bandet hviler heller ikke på laurbærene, de leverer med en energi og tilstedeværelse som gjenspeiler hvor store de egentlig var og de mange årene med turneer de har på nakken. Det lyser av ekte spillglede og profesjonalisme. Showet har alt, en flott lysproduksjon, suveren lyd, konfetti, ballonger, røyk, fete backdrops og en svær oppblåst djevel – hva mer kan man be om?
Det lyser av ekte spillglede og profesjonalisme, showet har alt.
Det blir nesten en liten tidsreise gjennom bandets historie i kveld, da de serverer oss låter fra alle sine utgivelser – «Motivation», «88», «Underclass Hero», «No Reason» og «Pieces» for å nevne noen. Det nærmer seg slutten av en storslått kveld, det ordinære settet avsluttes med «Fat Lip» og «Still Waiting» – stemmingen er helt euforisk! Vi får selvfølgelig et encore med en cover av Queens «We Will Rock You», «In too Deep» og en av undertegnedes favoritter: «Machine Gun» fra Half Hour of Power-EP’en.
To ekstranumre
Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet overfor både bandet og publikummet!
Bandet takker for seg til øredøvende jubel og trampeklapp! Lysene går på og salen begynner å tømme seg… men showet er visst ikke over ennå. Den iherdige jublingen foran scenen lønnet seg, og vokalist Deryck Whibley kommer tuslende ut på scenen med sin kassegitar og tar jammen en akustisk trall til, en nydelig fremføring av 2007-låten «Best of Me». To ekstra numre er sjelden glede.
For en kveld, for et show, for et publikum! Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet overfor både bandet og publikummet! Kalenderen sier at det har gått 20 år, men ut ifra kvelden å dømme er vi fortsatt på starten av 2000-tallet og Sum 41 er større enn noen gang. De leverte nostalgi og en av de beste konsertene jeg har sett på en stund (og det har blitt noen konserter oppigjennom). Skate-punken er langt i fra død, den lever i beste velgående.
Vær den første til å kommentere