The Carole King Songbook på Dokkhuset I Trondheim

The Carole King Songbook er et tribute-band for den verdensberømte amerikanske artisten Carole King. De hadde tatt ut en del virkelig kjente sanger av hennes omfattende katalog på rundt 400 sanger. Disse musikerne er til daglig knyttet til Trøndelag teater og Rockheim. De har også fremført denne konserten tidligere på teateret.

Vi fikk en aften med gjenhør av musikken til den helt utrolige Carole King. Denne musikken ble fortrinnsvis laget på 1970-tallet og ut til halvveis på 80-tallet. Etter det ga hun ut bare fire album. Likevel har hun hele tiden vært en aktiv konsertartist.

Hun var pianist og vokalist, men hun var egentlig først og fremst en låtskriver. Her var hun også en viktig banebryter. Det andre albumet hennes, Tapestry (1971), regnes for å utgjøre et vannskille innen singer/songwriter-tradisjonen. Hun ble trendsettende for kvinnelige artister innen denne sjangeren.

Albumet ble også en milepel. Det gikk både på det kvalitative i sangene og salget av albumet. Hun fikk fire ulike Grammy-priser for dette albumet. Dette gjaldt naturligvis for hennes verdenshit, «You’ve got a friend». Dette albumet har solgt i minst 25 millioner eksemplarer nå. Da plata kom ut, var salgstallet svært høyt. Det var den mest solgte plata blant kvinnelige artister. Senere ble dette overgått av andre kvinner, men jeg mener personlig at dette ikke uten videre kan sammenlignes. Det var både flere mennesker og mer penger blant folk da.

Startet som låtskriver

På 1960-tallet skrev Carole King mye musikk for andre artister. Dette var også meget godt kjente navn som Ike & Tina Turner, The Byrds, The Everly Brothers, The Animals. Til og med The Beatles spilte inn en sang av henne, «Chains», på debutalbumet Please, Please me (1963)

Carole King giftet seg med en studiekamerat i 1959, Garry Goffin. Han var også låtskriver og tekstforfatter. De lagde mye musikk sammen, og de fikk også to barn. Etter at de ble skilt i 1968, sto Carole King på egne bein. Hennes musikervenn, James Taylor, overtalte henne til å gjøre egne plater. Dette gjorde hun, og i 1970 kom debutalbumet Writer.

De spilte inn sangen «You’ve got a friend» året etter i forbindelse med albumet Tapetstry. De gjorde to innspillinger ganske samtidig, en for Carole King og en for James Taylor. På disse to innspillingene brukte de noen av de samme musikerne. James Taylor ga den ut på singel og fikk først en stor hit med den.

Beskrevet som en sterk kvinne

Sjangrene Carole King sin musikk ligger i, er flere. Det er jo popmusikk, men det er også innslag av jazz, folkrock og country. Som for eksempel «Some kind of wonderful» fra 1971, som ligger i country-sjangeren.

På konserten på Dokkhuset fremhevet gruppen at Carole King var en sterk kvinne. Hun var en av svært få kvinnelige låtskrivere på den tiden og det i en mannsdominert bransje.

Privatlivet hennes har vært nøkternt og moderat. Hun bodde tidlig på en ranch i Idaho, og det gjør hun visst enda. Hun er sterkt opptatt av miljøvern. Til opplysning så er hun mest sannsynlig en milliardær.

En renessanse for Carole King

Gruppen på Dokkhuset sa at det ikke var noen spesiell grunn til at de begynte med dette prosjektet, hverken noe jubileum eller begivenhet. De ville bare spille musikken. Ja, det er flott det, men i så måte vil jeg si at denne gruppen er blitt ufrivillig aktuelle.

Artisten selv er nå hele 83 år. Hun er faktisk like gammel som Paul McCartney. Det er laget en dokumentar om hennes liv, og det sammen med musikervennen James Taylor. Denne dokumentaren er sendt på BBC Two, og den har tydeligvis hatt en så stor seerskare at et par av platene til Carol King har havnet på de britiske hitlistene igjen.

Albumet Tapestry har nå kommet inn på 9. plass på topp 10 lista over nedlastede LP-er, og på 36. plass på lista over solgte album. I tillegg har hennes live-plate sammen James Taylor kommet på 20. plass på den offisielle albumnedlastingslisten. Over solgte album er den på 55. plass. Dette albumet er titulert Live At The Troubadour. Ok, vi får vente og se, kanskje kommer albumene hennes inn på VG-lista også?

En representativ konsert

The Carole King Songbook hadde valgt ut et repertoar som jeg vil si dekket det meste av Carole King sine komposisjoner. Vi fikk i alle fall de mest kjente av sangene hennes. Det var også et godt spenn i repertoaret med hensyn til fart på låtene, rytmikk, dynamikk og stil.

Denne gruppen består av Åsmund Flaten på klaver, Christin Hoff og Mildrid Seljemark på vokal, Elvin Venæs på bass og Magnus Forsberg på trommer.

De åpnet med en av hennes mest kjente sanger, «Jazzman» fra 1974 (Låten er senere brukt i en episode av TV-serien The Simpsons). Dette er en temmelig frisk sang, så det ble liv i oss fra første stund. Gruppen imponerte med flott koring allerede her.

Den neste sangen var roligere og mer laid back. Det var en av hennes aller største hits, «It’s too late.» Mildrid spilte nå congas, og ellers ble det en nydelig og klangfull versjon av denne låten.

Så ble det friskere takter igjen etter det. Nå tok de en sang fra hennes andre album i 1971, Music. Det var låten «Sweet seasons.» Det forteller litt om Carole King at hun greide å komme ut med to så enorme album i ett og samme år.

God formidling

Den neste var den rolige og legendariske «(You make me feel like) A Natural Woman». Her stilte Mildrid på vokal i første omgang, og Christin tok over. Dette er en sterk sang som ble fint formidlet med innlevelse.

Ellers vil jeg nevne hiten «I feel the Earth move». Dette er virkelig en tøff låt med en temmelig kraftig åpning på klaveret. De formidlet denne godt.

De hadde også tatt sangen «Beautiful» inn på lista. Dette var fordi musikalen med sammen navn ble satt opp på både Broadway og West End. Denne hadde premiere i 2014 og omhandlet Carole Kings liv. Plata fra musikalen fikk en Grammy for beste musikkteateralbum, og showet ble sesongens hit på Broadway.

Til slutt må jeg naturligvis nevne klassikeren og verdenshiten «You’ve got a friend.» Det ble en stillferdig, lun og behagelig versjon av denne. Musikerne skapte også lyd for dette.

Et nydelig bakteppe i musikken

Besetningen var jo slik at det bare var ett melodiinstrument sammen med kompet på slagverk og bass. Da blir, i dette tilfelle, klaveret veldig viktig for klanger og solopartier. Åsmund Flaten er en temmelig durkdreven pianist, så det ble godt ivaretatt.

Jeg vil også fremheve hans sikkerhet. De to i rytmeseksjonen sørget for den riktige sounden til denne musikken som kan være krevende i forhold til stemning og stil. Bassen lå for eksempel ganske uanfektet bak akkompagnementet. Den var ikke markant, men dannet et nydelig bakteppe i musikken. Noe av det samme kan vi si om slagverket. Du må håndtere denne til dels stillferdige og sarte musikken til Carole King.

Vokalister med rimelig god kontroll

De to vokalistene er også temmelig erfarne sangere. De har begge vært profilerte innen Trondheims musikkmiljø i lengre tid, hver på sin måte. Mildrid har i hovedsak vært korist sammen søstera, og disse to Seljemark-søstrene har gitt ut et par plater. Hun har også tidligere vært vokalist i et ABBA-konsept i mange år.

Christin Hoff var en profilert hovedvokalist på 1990-tallet. Da spilte hun i sitt eget band. En gang mener jeg også at hun deltok i Melodi Grand Prix. Med tida har hun også gjort en del jobber som korist i ulike tribute-prosjekter.

Begge to har rimelig god kontroll på både sang og mikrofonteknikk. På akkurat denne konserten sang de vekselsvis både alene og som korister. Her var også pianist Åsmund med på vokal noen ganger. Muligens sang bassisten også. I alle fall var det en veldig klangfull lyd under disse koringene. Det løftet det musikalske nivået.

Musikkprat rundt bordet

Etter konserten ble vi sittende og diskutere litt. Vi hadde alle hatt en fin opplevelse. Én syntes kanskje at det hadde blitt litt kjedelig i lengden, mens vi andre ikke hadde helt den følelsen. Jeg ville hatt med en saksofon i tillegg til pianoet. Carole King bruker det på noen av platene sine. Det syntes ikke en av damene. Hun mente flygelet dekket opp det meste, og hun syntes det var nok. Et par av oss var av den oppfatning at noe av praten mellom sangene kan strammes opp litt.

Personlig vil jeg avslutningsvis takke både gruppen og arrangør Dora3 for å ha realisert dette for oss. Jeg har aldri hørt Carole King sin musikk bli presentert i en helhet tidligere. Det var derfor en gledelig overraskelse da jeg så at dette prosjektet var i gang.

Denne gruppen bør også hyres inn på andre teatre og mindre scener rundt om i landet. Jeg tror det er en del folk som vil høre Carole King sin musikk.

Settliste: