The Impossible Green startet på hjemmebane

The Impossible Green på Byscenen. Foto: Frank Valde
Etter en lovende start på karrieren til bandet og nyutgitt plate, stod The Impossible Green klar for sin første konsert på hjemmebane, Byscenen i Trondheim.

Konserten var utsolgt og publikum var forventningsfulle før konserten. Flere vi snakket med hadde aldri hørt musikken før, eller nettopp oppdaget bandet gjennom opptredener som for eksempel under ski-VM på Trondheim Torg.

Oppvarming på lavgir

Det skal sies at oppvarmingen med Mark Olson (en av grunnleggerne av The Jayhawks) ikke akkurat var festmusikk. Men det kan hende at den heller var med på å gire opp publikum enda et hakk før The Impossible Green entret scenen.

Foto: Frank Valde.
Trøkk – det ble det.

Det var nesten en velregissert scene fra en rockedokumentar.

Det kokte i en allerede varm og klam sal i det 750 personer klappet guttene i The Impossible Green inn på scenen. Noen utålmodige sjeler brøt ut i allsang for å få bandet til å starte tidligere enn planlagt. Det var nesten en velregissert scene fra en rockedokumentar.

Men det virket ikke som presset påvirket bandet. Fra første riff til siste tone svarte bandet til alle forventninger. De kjørte igjennom konserten som om de ikke har gjort annet de siste årene enn å spille live. Og jeg opplevde det som om at jeg hadde hørt alle låtene før – selv om noen var helt nye for min del. En opplevelse jeg tror de fleste i salen også hadde. Selve konserten kjørte bandet med tre låter i overlapp, en liten snakkepause og på igjen. Det fungerte skikkelig bra for å holde oppmerksomheten fra publikum på tå hev.

The Impossible Green, Foto: Frank Valde.
Mer av dette – live

Selv mener jeg at låtene nesten fungerte bedre live enn på plata.

Da vi kom til siste nummer ‘Ruby Red Roses’ var det allsang og salen kokte. Det var ikke annet å forvente enn at de måtte dra to ekstranummer: ‘Quicksilver daydreams’ og ‘Blinding light’. Selv mener jeg at låtene nesten fungerte bedre live enn på plata.

For min del er jeg ikke en ihuga fan av americkana-sjangeren. Men The Impossible Green gjør grep som gir meg lyst til å høre mer av dette – live.

The Impossible Green på Byscenen. Foto: Frank Valde.
Mer allsang

Om jeg skal putte fingeren på noe etter en så bra konsert, så må det være at publikum kunne fått mer plass. De var gira på allsang og ‘takt-klapping’, det tror jeg publikum denne kvelden hadde satt pris på.

Jeg gleder meg til å være med på fortsettelsen til bandet som har 50 spillejobber bare i sommer.

Alle foto: Frank Valde.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*