Tideless, formerly known as Egersund Visefestival, startet fredagen med tekniske problemer, men jobba seg sterkt og godt opp gjennom kunstpop fra Jenny Hval, storslagen rock fra Sivert Høyem og frisk gitarpop fra Chicago-bandet Sharp Pins.
Værgudene viste seg stort sett fra en grei side, men det obligatoriske regnværet slo inn tidlig på kvelden trass i at yr.no spådde det motsatte. Hvor har vi havnet når vi ikke engang kan stole på yr?
Men Tideless, som nå har skiftet navn fra Egersund Visefestival til Tideless, kan man stole på. Festivalen fremstår som en av de mest spennende mindre festivalene i landet, med sin tydelige profil og sine særdeles hyggelige omgivelser.
Man skjønner at termen «visefestival» etter hvert ikke passer helt i forhold til den musikalske profilen, dermed er navnebyttet helt logisk. Så skal jeg ikke gi meg ut på å tolke navnet Tideless, men navnet skjemmer ingen.
Profilen som gjennomsyrer festivalen, er pop i flere fasonger, enten i form av Jenny Hval sin mer elektroniske kunstpop til Sharp Pins sin meget sterke gitarpop, ganske sterkt influert av band som Byrds og The Beatles.
Skjønt litt visesang og akustisk gitar fikk vi gjennom Teenage Fanclub-profil Norman Blake, som både spiller låter fra Teenage Fanclub-perioden og låter fra andre konstellasjoner han har vært med i. «Mann med akustisk gitar»-konseptet fungerte helt greit, men det ble vel aldri mer enn småkoselig inne i teltet i Bakgården.
Lokalt talent og strømbrudd
Håper de fortsetter med samme ungdommelige glød og samme sans for gode låter.
Vi gikk videre til King Hüsky som skulle spille i Turnhallen. Det ble ikke helt som de hadde tenkt, for etter et par fine låter forsvant lys/lyd. De gikk av scenen og vi gikk for å finne oss noe å spise. Jeg vet faktisk ikke om de kom på scenen igjen, men en uheldig start var det uomtvistelig. Men vi vet jo hva de kan levere, vi så det ved selvsyn sist på fjorårets Øyafestival.
En pussig skrue
Og ja, vi var glade for at vi kunne søke ly for regnværet i musikken til Jenny Hval.
Hval er en pussig skrue, det kommer også fram i musikken som er en fin blanding mellom akustiske og elektroniske klanger med Hvals skarpe, fine stemme over, enten hun synger eller leser små fortellinger fra livet sitt.
Sivert er en populær kar
Vi vet jo hva vi får med Sivert, store mektige låter og en stemme som heldigvis fremdeles er sterkt og dyp.
Det var sild-i-tønne-fullt i Turnhallen, for Sivert er en populær kar og bandet han har med seg aldeles strålende med Cato Salsa og Christer Knutsen i front. Publikum fikk alle de kjente sangene bl.a. «Into the Sea,» «Prisoner of the Road,» og Madrugada-låtene «Look Away Lucifer» og «The Kids Are on High Street.»
En liten anekdote fra konserten: Vi satt utenfor hallen fordi det var fullt. Vi kjøpte mat hos de lokale grillerne, og de kunne fortelle at de siste pølsene var bestilt av Sivert og bandet til etter konserten, så da måtte vi spise burger i stedet.
The Beatles var inspirert av Oasis
Slater ser ut som en ordentlig rockestjerne […]
I forkant av konserten får vi forresten et «oppvarmingsband» som spiller fire låter, bl.a. «Rain» av The Beatles. Det er I Was A King-medlemmene pluss legenden Robyn Hitchcock, som med glimt i øyet påstår at The Beatles var inspirert av Oasis da de skrev «Rain».
En fin første dag er over, og vi rusler trøtte og slitne opp til togstasjonen for å komme oss til Stavanger. Vi ser fram til lørdagen!
Alle foto: Ådne Evjen.
Vær den første til å kommentere