Dimmu Borgir leverte et sett på Tons of Rock som vil bli husket for evigheten av fansen, og som vil være en inngangsport for en mengde nye fans. Bandet holdt publikum i sin hule hånd fra første strofe og viste hvorfor norsk svartmetall er ettertraktet i hele verden.
Vurdering
Dimmu Borgir på Tons of Rock 2025 5/6
Da kveldens skygger falt over Oslo, tok et av Norges mest ikoniske black metal-band Tons of Rock-scenen med en apokalyptisk grandeur som bare Dimmu Borgir kan levere. Siden deres opprørskere start i 1993 har Shagrath (vokal), Silenoz (gitar) og Galder (gitar) skapt en musikalsk universum fylt av gotisk mystikk, symfonisk bombast og satanistisk poesi. Etter over 30 år har bandet ikke bare formet norsk metal-historie, de har blitt en global institusjon. Galder har siden valgt å satse på Old Mans Child, og på Tons of Rock debuterte dermed Damage på gitar.
Fra undergrunnen til hovedscenen
Dimmu Borgir vokste frem i det mørke nittitallet av norsk black metal, men mikset teatralske ambisjoner med den rå punkete energien til svartmetallen. Gjennom banebrytende album som Stormblåst (1996), For All Tid (1997), Spiritual Black Dimensions (1999) og Puritanical Euphoric Misanthropia (2001) var de medvirkende i å revitalisere sjangeren ved å infusere klassiske orkesterarrangementer og korpartier i komposisjonene.
Puritania
Med åpningslåten «Puritania» brakte Dimmu Borgir publikum umiddelbart inn i en dimensjon av kaos og skjønnhet, som nesten skinte like kraftig som sola. Denne merkelig undervurderte låten sparker settet i gang og viser Dimmu Borgir fra en industriell side.
Dimmu Borgir har alltid vært en høyst ønsket paradoks i norsk kulturliv.
Shagrath, med sitt demoniske nærvær, dirigerte massene som en mørkets mester. «Interdimensional Summit» – fra Eonian ble en brutal påminnelse om bandets kraft, mens «The Serpentine Offering» viste bandets evne til å balansere melodi og aggresjon.
Mourning Palace
«Mourning Palace» arkering av mørkets skjønnhet. Dimmu Borgir leverte ikke bare en oppvisning i teknisk virtuositet – de skapte en totalopplevelse der hvert riff og hvert orkesterparti fortalte en historie om lys og mørke.
Dimmu Borgir har alltid vært en høyst ønsket paradoks i norsk kulturliv.
Fotogalleri: Hans Martin Høydahl.
Helt fantastisk band som stort sett alltid leverer live! Fint å se dem være med på den store norske festen til Tons.
Det var forresten Enthroned Darkness Triumphant som ble sluppet i 1997, ikke For All Tid 🙂