Det presenteres mye jazzmusikk på Dokkhuset i Trondheim hvert eneste år. Dette er areaen for jazz- og kammermusikk i byen. Disse konsertene har allerede startet, og vi prøver nå å gi et lite innblikk i hva som skjer på denne scenen. I tillegg til de to nevnte kategoriene så spilles det også mye moderne folkemusikk på Dokkhuset. De artistene som presenteres i denne artikkelen, er Hogne Kleiberg Trio, Cecilie Grundt Quartet og Trøndelag Big Band med unge solister.
Hogne Kleiberg Trio
Dette er en instrumental, pianobasert jazzgruppe med musikk skrevet av pianist Hogne Kleiberg. Disse musikerne er unge, og de har sin bakgrunn fra jazz-linja i Trondheim. Hogne skriver sanger ut fra blant annet sine fargeassosiasjoner, og navnene er til dels deretter, som «Grønt», «Rødt» osv. Han hadde også skrevet musikk til enkeltpersoner som har betydd noe for ham.
Vi fikk en oppvisning i både musikalske klanger og rytmikk. Dette var en presentasjon av musikalske landskaper som virkelig var både moderne og en nytelse for øret. Alle tre imponerte på sine instrumenter. Nå kan det kanskje innvendes at disse tre er unge musikere som vil mye. De kunne kanskje fremstå som litt individuelle i samspillet.
Likevel, det gror jammen godt bak pianistene Tord Gustavsen og Bugge Wesseltoft, likeså bak bassist Arild Andersen. Og som en honnør til den unge trommeslageren; det gror bak Steve Gadd også:))) Publikum avsluttet med trampeklapp, og det var godt med folk i salen.
Hogne Kleiberg – piano, Tarald Kongshaug – bass og Steinar Heide Bø – trommer.
Cecilie Grundt Quartet
Dette er en ung saksofonist helt i begynnelsen av 30-årene fra Stavanger. Hun blir omtalt som en som er i den amerikanske jazztradisjonen. Hun har fått god omtale i både norsk og utenlandsk presse, og hun har også spilt med kjente norske storband og jazzmusikere.
I dette prosjektet spiller hun med jazzpianist Vigleik Storaas, den svenske bassisten David Andersson og trommeslager Fredrik Willmow. Konserten på Dokkhuset var i regi av Trøndelag Jazzsenter og var én av fire konserter på denne turnéen.
Cecilie Grundt har vel gitt ut tre album. Det siste kom nå i høst, og det var derfra de spilte på Dokkhuset onsdag 5. februar. Det er titulert Illuminate. På min strømmetjeneste er det bare én av disse platene som er inne, Order and Chaos fra 2020.
Konserten på Dokkhuset besto fortrinnsvis av komposisjoner av Cecilie Grundt, men også en av Vigleik Storaas. Ellers var det en låt som er gjort kjent av den amerikanske jazzpianisten og sangeren Nat King Cole, «Nature Boy.»
Det ble en oppvisning i hva jazz-sjangeren har å by på. De spilte naturligvis samlet på sangene, men arrangement, rytmikk og tempo varierte. Personlig likte jeg balladene veldig godt. Ellers så var det som sedvanlig improvisasjoner på enkeltinstrumentene innenfor de ulike musikkstykkene. Her var det mye interessant å høre.
Jeg vil først trekke frem hvor lett og uanstrengt de skiftet på å være solister. Om pianisten satt og briljerte, så kom Cecilie rolig og behagelig inn på saksofon etterpå. Disse solopartiene var til dels temmelig avanserte. Vi hørte hvilken flyt og hvilken fin tone det var i Cecilies saksofonspill. Løpene gikk helt uanfektet. Det samme gjorde det hos pianist Vigleik Storaas. Han viste frem både klanger og solospill av høy klasse. Tonene var jevne og fine. Det er for så vidt noe som kjennetegner profesjonelle pianister, men han hadde en variasjon i improvisasjonene og en bruk av hele klaviaturet som imponerte oss tilhørere. I andre deler av konserten akkompagnerte han bassisten under hans solopartier. Denne rytmeseksjonen passet godt til Ceciles musikk. Her er det også viktig å være avdempet og inngå i helheten på en fin måte.
Trøndelag Big Band med unge solister
Det var duket for en todelt kveld på Dokkhuset mandag 3. februar. Først fikk vi høre et ungdomsstorband bestående av fortrinnsvis tenåringer. Deretter kom de voksne i Trøndelag Big Band på scenen, men solistene var også der i tenårene. I tillegg til å vise frem solister, så spilte storbandet komposisjoner laget av noen av disse unge. Det var interessant. Det var faktisk fullt på Dokkhuset.
Dette ungdomsstorbandet spilte tre låter av funk/disco-gruppen Earth, Wind and Fire. «September» var den mest kjente av disse. I tillegg hadde de den nydelige Norah Jones-låten «Don’t know Why.» Deres solist var den unge jenta Elida Møller Andersen. Disse tenåringene går for det meste på musikklinjer på videregående skole.
Trøndelag Big Band består av profesjonelle og godt drevne musikere på et høyt nivå. De har eksistert siden 2012, og de ble den gangen dannet av klarinettist og saksofonist Knut Lauritzen. Orkesteret har akkompagnert store jazzartister i Olavshallen etc.
Denne kvelden skulle de imidlertid fronte unge jazzmusikere og jazzkomponister. Her var det solister på både elgitar, vokal, , el-piano, trompet etc.
Det var flest vokalister som viste seg frem denne gangen. Noen av disse var også veldig unge, som for eksempel unge Ella som fremdeles går på ungdomsskolen. Dette var modig gjort av henne. De andre vokalistene var Ingrid, Lisa, Emilie og Alma. Den siste var noe eldre og går på jazzlinja i Trondheim. Hun sang sin egen komposisjon til sitt eget storbandarrangement. Det var et fyldig og sterkt arrangement, og så la hun inn stemmen sin i dette. Ikke akkurat dårlig!
Om disse blir jazzsangerinner, vil nå tiden vise, men alle må begynne et sted. Til opplysning så har saksofonist Cecilie Grundt både vært ungdomsmusiker og spilt med Tr.øndelag Big Band.
Alle var gode, men personlig sperret jeg opp ørene litt under sangerinnen Emilie. Hun hadde en virkelig god, fyldig stemme. Jeg tror hun sang låten «Orange Colored Sky.» Denne ble utgitt av den amerikanske jazzsangeren Nat King Cole i 1950. Den unge damen går visstnok på Trøndertun folkehøyskole.
Det mest oppsiktsvekkende var kanskje at unge Lisa sang en medelevs komposisjon, «Lisa hater skolen.» Hun var kledd i en rød kjole og sang en tekst som harselerte med teksten til barnesangen «Lisa gikk til skolen.» Det ble faktisk temmelig bra dette.
De egenkomponerte musikkstykkene var til dels virkelig interessante å høre på. Herman, Oskar og Leif var nå noen av disse. Det er ikke lett å skrive ut arrangementer for storband. Jeg vet ikke om de hadde litt hjelp der, men ok. På Herman sin komposisjon fikk jeg høre en type arrangement som var ukjent for meg. Plutselig begynte instrumentgruppene å spille nærmest uavhengige av hverandre. Det låt jo sammen, men ellers var det de gjorde helt separate og nærmest disharmoniske musikalske partier. Dette var en opplevelse i seg selv.
Ellers tror jeg Mikkel hadde skrevet et stykke som han, på grunn av sykefravær, måtte spille trompetsolo på selv. Denne soloen var ikke akkurat enkel. Ute i gangen etterpå så musikerne ut til å være godt fornøyde med kvelden.
Vær den første til å kommentere