Trondheim Calling 2026 fredag kveld

Det er mange scener på Trondheim Calling, men jeg tror alle har hatt et rimelig godt besøk. Det strømmet etter hvert på med tilhørere på alle stedene jeg besøkte. Fredag kveld var jeg i Olavshallens lille sal og på klubbscenen Ulven. Artistene var Emily Hammer og Amoin. Jeg kunne av private grunner ikke overvære mer enn to konserter.

Emily Hammer

Vi hørte litt musikk, noen lydeffekter og jeg tror også litt «spoken word», og plutselig sto den kvinnelige artisten Emily Hammer på scenen sammen sine tre mannlige medmusikanter. De satte så i gang med en av damens største hits, «Storby.» Den er rimelig «catchy» med en tung beat i slagverket. Damen smilte fra øre til øre over den entusiastiske mottakelsen fra publikum. Vi sto og gliste vi i salen også.

Dette er altså den 23 år gamle jenta som er født i Bergen, men oppvokst i Akershus. Hun har senere studert i Bergen. Emily Hammer har seks singler liggende ute på strømmetjenestene. I går kveld spilte hun også noen nye låter. Dette var for eksempel «Dramatisk, jeg beklager», «+46» og «Svake sårbare».

Jeg oppfatter musikken hennes til å ligge i kategoriene pop og elektropop. Det er i alle fall tett popmusikk, et kraftig elektro-akkompagnement og friske låter. Tekstene er som titlene indikerer, på norsk. Hun er holdt for å ha et lyrisk språk med temaer som appellerer både til yngre og litt eldre. Det går på kjærlighet, forhold som ikke fungerer og det å leve som ung i dagens samfunn.

Tekstene er omtalt som å formidle nære og personlige temaer som for eksempel hennes egen oppvekst. Virkelig moro ble det da hun fikk en telefon på scenen fra en tidligere kompis, en eks. Dette var en gammeldags telefon som hun først snakket i og deretter sang neste låt i. Dette var show!

Det eneste som ikke helt gikk Emily og hennes musikere sin vei, var lyden i lokalet. Det førte til at det var litt vanskelig å høre vokalen og tekstene. Dette har ikke noe med gruppen å gjøre. Det som skjedde, var at lyden ble temmelig preget av romklang og muligens litt ekko. Stolene i salen var slått opp, og det var kanskje grunnen til at lyden gikk opp og kom ned i igjen som et ekko. Dette blir litt sånn «som du roper i skogen, får du svar.»  Jeg var i det samme lokalet for ei uke siden, med sitteplasser, og da var lyden glimrende. Likevel var det alt i alt skikkelig moro å stifte bekjentskap med artisten Emily Hammer.

Amoin

En ny norsk-ivoriansk vulkan av musikk og dans!

Det hun leverte av sang, musikk og dans går det allerede gjetord om på festivalen. Det ble en temmelig intens og hektisk halvtime nede på klubblokalet Ulven fredag kveld. Stemningen sto i taket da hun var ferdig!

Amoin er en norsk artist med kulturelle røtter fra både Norge og Elfenbenkysten. Navnet hennes er fransk, og det må uttales deretter. Amoin er født og oppvokst i Oslo, og hun hun er fortsatt oslobasert. Likevel har hun musikalsk sett beina plassert i to leire, den vestlige og den afrikanske. Med hensyn til det afrikanske er det fortrinnsvis hentet inspirasjon fra farens hjemland, Elfenbenkysten, men impulsene kommer egentlig fra hele regionen i Vest-Afrika. Dette kalles afrobeat. I tillegg har hun fått påvirkning fra Sør-Afrika og sjangeren amapiano som oppsto rundt 2010. Dette er en stil i elektronisk dansemusikk som er en blanding av house, jazz, lounge-musikk etc. Det siste er stille og tilbakelent musikkform fra 1950- og 60-tallet. Det ligger antakelig noe i synkoperte rytmer i slagverk og eventuelt bass. Jeg vet ikke med sikkerhet.

Musikkstilen til Amoin er for det meste laid back og består av soul, r&b og afrikanske impulser. Musikken på platene er rolig og behagelig, altså «smooth.» Det er likevel en rytmikk der, og på konserten var det partier med en funky beat. Den brukte Amoin og de to danserne til å vise frem dans, mest sannsynlig med afrikansk inspirasjon. De hadde øvd inn temmelig vanskelige dansetrinn som de kjørte helt synkront på scenen. Det var også ulike og varierte utrykk i dansene. Dette imponerte publikum!

Amoin har gitt ut fire singler som ligger på strømmetjenestene. I går kveld spilte hun naturligvis disse, men hun hadde nå også to ekstra låter. Det var den rolige «Do her like that?» og åpningssangen «Gimmie Water.»

Amoin er både låtskriver, vokalist og danser. I låtskrivingen er hun oftest i et team som jobber sammen. Her kan det gå en del på kommunikasjon over nettet. Det er en prosess både før og i studio. Amoin liker å ha kontroll på det lydbildet som skapes, hvilken tromme-sound det skal være osv. I det musikalske hender det at hun synger inn vokalen, og så sender hun den over til produsenten. Hun samarbeider også med utlendinger.

Amoin har dessverre enda ikke fått noen platekontrakt. De låtene som ligger ute på strømmetjenestene, har hun finansiert selv. Det er en viss grense for hvor lenge man kan gjøre det.

Hun tenker på eventuelt å dra dit de store afrobeat-miljøene er. Det er i Vest-Afrika og i London. Her er det mye inspirasjon å hente, men det er naturligvis ikke bare å flytte dit. Det er kostbart med ny bopel etc.

Ok, nå får vi leve på den store opplevelsen det var å overvære konserten med henne på fredag kveld. For de som blir fristet til å overvære opptredenen hennes på lørdag kveld, så kan vi opplyse om hun spiller i Olavshallens lille sal kl 22. Totalt sett tror jeg også at det blir en sterk kveld der.

Vi som sto sammen foran scena fleipet litt med hva som burde være overskrifta til konserten. Der kom det forslag av typen «Se Amoin og dø!»