Trondheim Calling 2026 lørdag kveld på Byscenen

Denne kvelden valgte jeg å holde meg på Byscenen. Det var et bredt spekter av artister der. Dette gjaldt både alder, musikk og stil. Trondheim Calling som festival har igjen fremstått som godt organisert og ryddig. Det er en god mulighet for yngre, ukjente artister til å vise seg fram. De trenger slike festivaler. Artistene jeg så, var: Sofi O, Beth McBride, Karen Moe, Andie Loui, DJ V. Christie, Goofy Geese og Sea Legs.

Karen Moe

Karen Moe er ei ung country-jente fra Verdal i Trøndelag, og her er det country på flere hold. Hun er oppvokst på en bondegård, en gård som broren på 24 år nå har tatt over. Dette er gitaristen i bandet hennes. Selv er Karen utdannet journalist, men da hun fikk platekontrakt med selskapet Universal, satte hun journalistkarrieren på vent.

Hun vartet opp med en blanding av country-rock og festmusikk. Det var fengende, og det låt godt. Broren bidro med fin utfyllende spilling på elgitar, da med «fills» og oppbryting av akkorder. Det var både rockelåter og ballader i den halve timen hun holdt på.  Tekstene kretset rundt kjærlighet av det ymse slaget. Her fikk vi høre om både kjærlighetssorg, dumping, et ønske om å være i samme seng og situationships.

Karen Moe er både folkelig og sjarmerende. Hun har også en god sangstemme til bruk i countryen. Så til dere arrangører av ikke alt for urbane festivaler, her er jenta som kan skape god stemning!

Dette spilte hun: «Bærre en drøm,» «På Gløtt,» «Genser’n,» «Hat Mæ,» «Senga Di,» «Sei Du Vil Ha Mæ» og «E itj heilt mæ.»

Goofy Geese

Denne gruppa har vokalist Kaja Malene Håvik og pianist Mats Jøger i front. Goofy Geese spiller en blanding av soul, r&b og funk. De åpnet rolig og avbalansert. Det hele var «laid back og smooth.» Det var også fin koring til sangene. Gruppen vil nå slippe låter frem mot et nytt album. De har også allerede gitt ut ei plate i 2024. Der hører jeg også noe bossa nova.

Mot slutten tok det seg opp med en litt mer groovy rytme og et høyere lydnivå. Dert var mye fin sang i konserten. De koret hverandre litt. Som scenisk uttrykk blir de kanskje litt anonyme, men det er også en veldig stillferdig musikk.

Sea Legs

Dette var unge musikere med bakgrunn fra Trøndertun folkehøgskole. Sea Legs spilte alternativ pop og rock, og de var virkelig alternative. For disse blir det kanskje en utfordring å holde det eksperimentelle i sjakk slik at det blir en hørbar opplevelse for folk.

Ellers hadde gruppen en interessant, ung kvinnelig vokalist i Ingrid Djuric. Hun hadde en dyp og litt hes altstemme som ga henne et særpreg. Sea Legs hadde sine fans foran scena ute i bar-området.

Andie Loui

Den som skjuler seg bak dette artistnavnet, er Andréa Louise Horstad. Hun har vært både produsent og musiker for andre artister. På Byscenen fremstod hun som en vokalist med en virkelig god og kraftig stemme. Hun dro på og viste det flere ganger.

I tillegg til å synge spilte hun tidvis bassgitar. Det var en god rytmikk i gruppen. I tillegg fikk vi gitarsoloer med romklang og effekter, noe som ga en mektig lyd ute i salen. Mot slutten rocka de noe vanvittig. Andie Loui kommer med et nytt album til helga.

Beth McBride

Nå er vi igjen innen country-sjangeren. Beth McBride er oppført i programmet som en country/americana-artist. Likevel er dette et godt stykke unna den countryen Karen Moe spilte. Denne er klart mer eksperimentell eller at den inneholder innslag fra andre sjangrer. Den har også en annen rytmikk.

Når jeg sier at musikken er mer eksperimentell enn vanlig country, så underbygges det av de musikerne hun har med seg. På scenen i går sto Håkon Brunborg Kjenstad, og ellers medvirker den nytenkende musikeren Veslemøy Narvesen på plata. Beth McBride har ellers spilt i gruppen Mall Girl. Dette er ikke akkurat listepop. Instrumentalt fikk vi til tider eksperimentelle gitarsoloer. Det er en glimrende gitarist der i Sander Eriksen Nordahl. Håkon Brunborg Kjenstad spilte også litt fiolin.

Uansett hva vi rubriserer dette til å være, så ga artisten en virkelig god konsert. Hun sto frem som en veldig bra vokalist. Hun har en myk og varm stemme som passer til sjangeren hennes. Hun viste også en evne til å håndtere rolige, neddempete sanger. I tillegg må jeg nevne at det var nydelige koringer fra de andre i gruppa.

DJ  V. Christie

Det var første gangen jeg hørte en DJ inne i konsertområdet. De har tidligere vært nede i restauranten og baren. Men ok, det var moro å høre. Denne DJ’en spilte ganske hard, følelseskald elektronisk musikk. Men det var «power.»

Det ble dansing blant jentene foran scena, så det fenget åpenbart en del.  Personlig musikk vil jeg ikke kalle dette, men jeg skal ut over det ikke legge meg opp i det DJ-faglige. Det var stappfullt ute i Annekset.

Sofi O

Sofi O var kveldens hovedartist, og den som avsluttet lørdagskvelden på Byscenen. Hennes egentlige navn er Sofie Tollefsbøl. Hun var annonsert i kategoriene r&b og soul. Ja, dette lå for så vidt i bunn, men det var en del mer eksperimentelt enn det. Det er også nytenkende popmusikk og litt funk etc. Hun ga ut ei kritikerrost plate i november denne høsten. Leserne kan nå høre selv.

Jeg la tidlig merke til ei litt spesiell vokallinje i en rolig og laidback soulpreget musikk. Etter hvert fikk vi også noe «snakkesynging» og kanskje bruk av «spoken words.» Hun imponerte med sin spesielle vokal.

Det kom også tidlig et musikalske «break.» Dette er på en måte en stopp og et skifte i musikkstilen og eventuelt stemningen. Dette gikk også igjen utover i konserten.

Sofie O begynte raskt å spille bass. Hun sang i tillegg sammen med basspillet sitt. Dette er vanskelig. Musikken ble i løpet av konserten mer rytmisk og drivende. Jeg vil også si det var litt alternativ rytmikk og til tider et vanvittig kjør i slagverket. I tillegg kom effekter i harmonier og soloer på instrumentene. I deler av konserten var det et massivt elektronisk komp.

Dessverre hørte jeg ikke det siste kvarteret av konserten. Jeg måtte dra for å rekke de siste bussene. Men jeg fikk med meg at damen skiftet antrekk. Det begynte vel å bli temmelig varmt i dette kostymet.