Bransjefestivalen Trondheim Calling 2026 går nå av stabelen. Det betyr tre dager, 60 artister, ni scener og nitti konserter. I tillegg er det et program for foredrag og konferanser som går på dagtid.
Folkene i Trondheim Calling beskriver selv festivalen som en av landets største showcasefestivaler innenfor musikkfeltet. Festivalen er beregnet for nye, unge musikere. Den trekker om lag 8000 besøkende.
Jeg overvar tre artister på Byscenen og Byscenen anneks (barområdet) torsdag kveld. Dette var Live Hanken, Inga Mollis og Marie Løvås. Disse spilte mens jeg kunne være der.
Live Hanken
Live Hanken er en artist og låtskriver i begynnelsen av 20-åra fra Ålesund. Hun regnes for å være noe eksperimentell. Dette høres på både gitar og vokal. Hun veksler mellom det akustiske og det elektroniske. Dette preger også klangene som er både nære virkemidler og store klanger møtes.
I presentasjonen til festivalen blir musikken hennes beskrevet som en krysning mellom det personlige og det universelle. Betegnelser som skjør, kraftfull, åpen og ærlig er også karakteristikker som blir brukt. Hun synger og spiller gitar, og det har hun gjort siden hun var liten. Det var under nedstengingsperioden hun begynte å skrive sanger.
Live Hanken brukte først en akustisk gitar og sang stillferdig med en lys og veldig vakker stemme.
Det var en helt annen musikk hun fremførte på Byscenen. Hun gjennomførte hele konserten alene på gitar. Hun brukte først en akustisk gitar og sang stillferdig med en lys og veldig vakker stemme. Tekstene var på engelsk.
Etter hvert spilte hun munnspill og la toner derfra i en sløyfe som gjentok seg. Oppå der sang hun og spilte akustisk gitar. Det ble virkningsfullt. Jeg stusset også på om hun brukte en litt spesiell stemming på gitaren, eller om det bare var løse strenger inne i akkordene. Muligens var det begge deler. I vokalen brukte hun også sløyfer. Hun sang inn noe kort, lot det gå, og så sang hun noe oppå der igjen. Det var godt gjort av henne at hun håndterte dette.
Mot slutten av konserten dro hun likeså godt frem en Gibson SG. Dette er gitaren for gutta i skinnjakke og metal-musikk, så det overrasket meg at det var en slik el-gitar hun brukte. Ok, det ble fint dette også. Helt på slutten ble det da naturligvis en litt røffere gitarlyd.
Musikken hun presenterte, kommer på en EP nå etter hvert. Hun har mikset den ferdig, og det var en liten hemmelighet til oss som var på konserten.
Hun sto i nokså dunkelt lys under hele konserten, barbeint og i en sid kjole. Hun fremsto som litt karismatisk. Musikken hennes krevde ro i salen og konsentrert lytting. Det fikk hun også fra publikum.
Inga Mollis
Hun vant i fjor konkurransen VG-lista Top 40 Feat You, og der var premien nettopp å opptre på VG-lista på Rådhusplassen.
Konserten på Trondheim Calling torsdag kveld var noe mer rocke-preget enn studioversjonene av platene hennes og opptredenen på Rådhusplassen. Det gikk på mer bruk av mikrofonstativ etc.
De åpnet med ryggen til publikum og hendene i været, og så snudde de seg og kjørte de på med showet sitt. Det var rimelig friske saker. Inga Mollis ville underholde, og det gjorde hun også. Publikum var med! Gruppen hadde også en helhet i antrekket som var fint. Alle var kledd i hvitt. Hun brukte det samme orkesteret som på Rådhusplassen, men da naturligvis uten dansere denne gangen.
Inga Mollis har gitt ut tre singler. Hun spilte to av dem på Byscenen, «La meg leve» og «Å, Herre Gud.» De andre låtene hennes er ikke gitt ut enda. Jeg oppfatter musikken hennes til å være tett, velprodusert popmusikk med en markant beat. Låtene har også en rimelig bra «catchy» melodilinje som har appell.
Tekstene hennes handler noe om å komme seg ut av de stengslene religionen i familien påførte henne. Dette var en gren av kristendommen som kom til de nordlige områdene på 1800-tallet og kaltes læstadianismen. I dag er imidlertid hele familien gode venner, og de var alle til stede på Byscenen.
Det ble en underholdende halvtime ute i barområdet. Inga Mollis selv «gunnet på» med både rocke-attitude, coole moves og vrikking!
Marie Løvås
Maria Løvås sin stil vil jeg først og fremst karakterisere som visepop.
Maria Løvås sin stil vil jeg først og fremst karakterisere som visepop. Hun bruker fullt orkester på de fleste sangene sine. Noen av sangene er imidlertid litt mer ren visesang hvor hun er tilnærmet alene. Dette er en musiker med ballast, og innimellom hører du også innslag av jazz i sangene hennes. Hun spiller også harmonium på enkelte sanger. Dette er et trøorgel hvor tonene blir pumpet ut.
Hun har altså allerede to album bak seg. Det er Natta ser det som ingen ser, fra 2020, og Alle mine svar blei om til såpebobleregn fra 2024. Sangene som er mest spilt på radio, er «August», «Hundretusen hjerteslag», «Siste trikk» og «Tør vi.» «August» hørte jeg også på konserten.
Jeg har hørt en del av disse sangene. Marie Løvås er ikke bare musiker, hun er også tekstforfatter. Hun skriver tekstene sine selv. De omhandler mellommenneskelige forhold, kjærlighet, følelser etter brudd osv. Det jeg har hørt, har ikke bare handlet om kjærlighet av det enkle slaget. Lyrikken er heller ikke nødvendigvis lettforståelig, for å si det sånn.
På hovedscenen på Byscenen hadde hun med seg to musikere. De rolige sangene lignet på platene, mens de raskere kanskje har et sterkere pop-preg på studioinnspillingene.
Hun fortalte litt historier mellom enkelte sanger. Den ene var fra det politiske Arendals-uka hvor hun hadde opptrådt og til å med fått politikerne med på allsang på låten «Strategi.» Det var vel her humoristisk ment som dårlig strategi.
Det ble en hyggelig stund med Marie Løvås. Dessverre måtte jeg av private grunner forlate konserten før den var ferdig.
Vær den første til å kommentere