Turbonegro fulgte opp The Good, The Bad & The Zugly sin opptreden på Scream Stage, med nok en innertier av et show. Som seg hør og bør bød Turbogjengen på masse erotikk, humor og et ganske så tight repertoar. Med gjester og overraskelser hadde de publikum i sin hule hånd.
Vurdering
Turbonegro på Tons of Rock 2025 6/6
Siden starten rundt jul i 1988 har Turbonegro vært en av Norges mest ekstravagante og uhyrlige rocke-eksport. Med røtter i Oslos undergrunn skapte bandet – gjennom legendariske figurer som den avdøde vokalisten Hank Von Helvete (Hans Erik Dyvik Husby), gitaristene Euroboy (Knut Schreiner) og Rune Rebellion (Rune Grønn), samt bassist Happy-Tom (Thomas Seltzer) – sin egen sjanger: «deathpunk».
Videre uten Hank
I 2011 overtok den karismatiske Anthony Madsen-Sylvester mikrofonen, og beviste at Turbonegros ånd ikke kan drepes. Med klassikere som Ass Cobra og Apocalypse Dudes lever bandet videre som en kult for både misfits og rockepurister – noe de understreket med sin nihilistisk stil på Scream Stage på Ekebergsletta.
Turbonegro anno 2025 stormer fortsatt scenen drar publikum inn i deathpunkens verden. Det er noe alarmerende og sjarmerende med matrosluer og middelaldrende menn som roper at de har ereksjon i dagesvis før de skal få se Turbonegro på scenen. Undertegnede husker ennå hvordan fansens «åååååå I got erection» nærmest overdøvet både et heltent Metallica og Iron Maiden på Roskilde helt tilbake i 2003. Det viser seg at det ikke er så mye som er endret i 2025, allikevel.
Foto: Johannes Andersen
Rendevouz
Turbonegro startet settet med «Hurry Up & Die» med Madsen-Sylvester i front – ikledd svart shorts og en noe kort amerikansk fotballtrøye og med en energi som gjenspeilet både respekt for fortiden og egen originalitet.
Favorittene, og de er det tross alt mange av, kom fortere enn man nesten klarte å tenke
«Back to Dungaree High» og «Part III: Rock n Roll Machine» fikk massene til å bevege seg som besatte, mens kaotiske «Rendezvous With Anus» løftet publikum til nye høyder. Gjennom «Hot for Nietzsche» og «Selfdestructo Bust» viste Turbonegro at de fortsatt er mestere i å balansere filosofisk spissfindighet med noen av de spisseste riffene i Norge.
City of Satan
Favorittene, og de er det tross alt mange av, kom fortere enn man nesten klarte å tenke. Låter som «City of Satan» og «Are You Ready (For Some Darkness)» sitter som perfekt timede skudd.
Ingen Turbonegro-konsert er komplett uten de ikoniske låtene «All My Friends Are Dead», «Fuck the World (F.T.W.)» og «The Age of Pamparius». Hvis du klarer å forholde seg uengasjert til disse klassikerne er nok ikke Turbojugend noe for deg. Da bandet litt tidligere gikk løs på «Get It On» badet de publikum i ren, udødelig rock’n’roll – der Madsen-Sylvester holdt en stø hånd over publikum.
En av de store overraskelsene var fremførelsen av «Imorgen Skal Eg Daue» der de hadde med seg Benjamin Bardous fra Slomosa på vokal, noe som ga en ekstra spiss på opptredenen, og da «I Got Erection» skulle avslutte settet, var det rett og slett ingen skam igjen; ut på scenen kom Chris «Partyboy» Pontius og bisto med både det visuelle og på vokal.
Turbolegendene lever videre!
Fotogalleri: Johannes Andersen.
Vær den første til å kommentere