Turbonegro på Trondheim Rocks 2026

Vurdering

Turbonegro på Trondheim Rocks 2026 4/6

Turbonegro satte i gang rockekonserten sin på Trondheim Rocks med de kjærlige ordene «Hurry up & Die.» Allerede på den første låten var det i gang med pyro etc. De har enda sine fans der ute i publikumsmassen. De har vært et av Norges få internasjonale rockeband.

Turbonegro har holdt på lenge. De startet i 1989 på Nesodden, og i løpet av den lange tida nå, har de bare hatt to oppbrudd. Det ene skyldtes at daværende vokalist Hans Erik Dyvik Husby brøt sammen av rusmisbruk og forventningspress i 2010. Han ble erstattet året etter av briten Tony Sylvester, og det er han som fortsatt er med nå.

Les også: Symfonisk metal med Epica på Trondheim Rocks 2026

Gruppen har enda sine fans

I begynnelsen var lyden avmålt, men de gikk nå videre med låtene «Rock ‘n Roll Machine» og «All My Friends Are Dead.» Skal det være, så skal det være, og publikum responderte positivt på den siste låten. Stemningen tok seg litt opp. Vi fikk det Turbonegro kan – drivende rock og fengende refrengorienterte låter med flerstemt koring.

Den samme stemningen steg ytterligere da de satte i gang den kjente låten «Get It On.» Hendene gikk taktfaste opp i været, publikum foran scena hoppet og danset og sang med på refrenget. Pyro ble avfyrt ved ujevne mellomrom. Temperaturen gikk faktisk enda opp et par hakk på den neste låten, «Prince Of The Rodeo.» Da var det en gjeng som hev seg ut i en moshpit. De knallet nå inn i hverandre så det holdt. Størsteparten av publikum var likevel uberørte av dette.

Thomas Seltzser køddet litt med oss og spurte på tilgjort trøndersk om det var så at folk i Trondheim «like to rock» og «like to roll.» Han bor jo her selv med familie. Da han fikk et positivt svar på det, så hadde han en sang å by på. Denne skulle vi naturligvis synge med på. Det hjelper med litt humor.

Gruppen avsluttet med den kjente låten «The Age Of Pamparius.» Publikum likte denne og ble med på en ganske vill hopping opp og ned foran scena. Dette skapte stemning.

Mer dongeri enn skinn og lær

Turbonegro (Turboneger) har hatt en formidabel internasjonal suksess. Dette resulterte i spilling både i Europa, USA og Japan. Deres fanklubb, Turbojugend, har medlemmer globalt.

De definerer selv spillestilen sin som «deathpunk.» Denne stilen blander tempo og energi fra punken med det harde musikalske uttrykket i heavy-rock. Tekstene har en noe mørk humor. Jeg er enig i at dette ikke er noen ren hardrock-gruppe. Visuelt har det vel også gått mer i dongeri der enn i skinn og lær.

En konsert etter storhetstida

Så er kanskje spørsmålet om denne gruppa fortsatt er et internasjonalt rockefenomen? Personlig fikk jeg ikke det inntrykket. Lufta har nok gått litt ut av ballongen i så måte. Det er nå også 37 år siden de ble dannet. Ingen er populære hele tiden.

De vil nok klare å opptre og gjøre konserter med bra med folk enda, men noe gruppe i noe verdensomfang kan jeg ikke se at det er. Visuelt har jeg litt problemer med den engelske vokalisten. Han er en velvoksen kar med rød leppestift og masse tatoveringer.

Underholdningsverdi har de

Gruppa fremstår som noe ulik rent visuelt. Gitarist Knut Schreiner stiller for eksempel i en lang grønn skinnfrakk. Totalt sett synes jeg ikke gruppa virker å være veldig potent lenger. Det går også litt på det musikalske. Jeg tror noe må gjøres hvis de skal tiltrekke seg nye store grupper.

Men underholdningsverdi har de fortsatt, og de kan enda komme med gode låter!

Foto: Tor Atle Kleven (www. kleven.net).