Da RUUN måtte trekke seg som headliner på Vaterland som følge av sykdom steppet UMA inn som erstatter for RUUN. Med en solid dose energi, galgenhumor og dyktighet leverte de en konsert som mer enn overgikk alles forventninger.
Vurdering
UMA redder kvelden på Vaterland 14. desember 2024
Den eksperimentelle duoen UMA tok over RUUN sin plass på Vaterland 14. desember da sykdom gjorde at konserten ikke kunne gjennomføres som planlagt.
Til alt overmål består UMA av Eivind Ditlev Molin på trommer og Eirik Waadeland på strenger og vokal. Denne duoen utgjør tilfeldigvis 66% av nettopp RUUN.
Guttene kastet unna den planlagte settlisten, og gikk i gang med en ny. Med seg for kvelden hadde de Oslo-gjengen i Archno og svenskene i Vomitrot.
Brutale riff
Bandet er ett av utallige band som så dagens lys under, og i kjølvannet av, korona-pandemien. Under karantenen benyttet gutta bandet til å få ut frustrasjonene. Dette ble blant annet til singlene «Cessation» og «Can’t Wait for the Grave». 1. mars i år så også singelen «The Burning Spere» dagens lys. UMA spiller en miks av sludge, doom, death, black og prog metal, og er derfor ikke alltid like lett å sjangerfeste. Med en unik blanding av brutale riffs og atmosfærisk lydbilde har bandet bygget en lojal fanbase.
RUUN-låter startet settet
Da UMA åpnet med en overraskende kraftfull versjon av «Corrosive to the Soul,» hvor Eiriks growling og gitarlinjer satte standarden for kvelden. Overgangen til «Parasomnia» var nesten sømløs, og de to RUUN-låtene fikk en ny dimensjon innpakket i UMAs’ eget gavepapir. Det er innlysende at Eivind og Eirik har en spesiell tilknytning til låtene, og deres versjon satte låtene i et annet lys. Duoen bød på rå energi, galgenhumor og aggressiv presisjon.
Om lag midtveis i settet gjøv duoen løs på «Lamento» fra årets UMA-utgivelse Repulsive Forms. På tross av sin relativt korte spilletid, så var dette enda et høydepunkt for kvelden. Avslutningsvis kom «Can’t Wait for the Grave» som et nakkeskudd for kvelden.
Hjemmeseier for UMA
UMA leverte en god konsert som ikke bare hedrer RUUN, men også sementerer deres egen posisjon i ekstrem-metal-sjangeren her hjemme. Med en blanding av pur dyktighet, lidenskap og en uventet vri på kvelden, klarte de å snu en potensiell skuffelse til en meget god opplevelse. Bandet vekslet mellom brutale riff og mer melodiske partier, noe som viste deres evne til å variere uttrykket og holde publikum på tå hev. At publikum kunne forlate Vaterland med et smil om munnen er intet mindre enn en stor UMA-seier.
Vær den første til å kommentere