Vokalfenomenet Kristin Asbjørnsen på Dokkhuset

Fredag kveld entret sangerinnen Kristin Asbjørnsen scenen i Trondheim. Hun har i løpet av karrieren sin vært innom flere sjangre – både jazz, improvisert musikk, rock, verdensmusikk, soul, gospel, visepop og ikke minst afroamerikanske spirituals. Stemmen hennes er kjent for å ha et uvanlig stort klangspektrum.

Kristin Asbjørnsen er en sjangeroverskridende artist. Det var hun også på Dokkhuset, men denne gangen var det sangene fra det siste albumet hennes, Hjemveier fra 2024, det som dominerte repertoaret. Dette er mer i singer-songwriter- og visepop-sjangeren, og det er norskspråklig.

Hun åpnet med «Vil du være her bestandig» fra det nest siste albumet sitt, Traces Of You fra 2018. Etter en stille og svevende instrumental åpning, fikk vi Kristins nære, sarte vokal i en stillferdig sang.

Norskspråklige sanger

Dette var ett av de musikalske uttrykkene vi møtte denne kvelden. Noe av akkompagnementet var mellom det pianisten gjorde på klaveret og Kristins stemme. Hun sang også lavmælt sammen med fingerspill på gitar. Etter hvert kom det mer rytmiske arrangementer skapt av gitaristene og musikeren på congas. Dette hører vi også på platene, og det gir en fin variasjon.  De samme musikerne spilte noen jazzpregete soloer. Dette varierte mellom rene gitartoner og etter hvert overstyrte soloer og akkorder.

Ellers skapte de veldig mye lyd og fine klanger ved bruk av instrumentene, elektroniske bokser, litt forhåndsinnspilt musikk og bruk av romklang. Det var noe lydeffekter inne i dette også. For å klare å skape dette må du være rimelig godt kjent med både instrument og elektronikk. Et slikt lydbilde kommer ikke av seg selv.

Den første delen av konserten vil jeg si var dominert av norskspråklige sanger i singer-songwriter-tradisjonen. Det kom noen få spirituals midtveis, og ellers avsluttet hun med to afroamerikanske spirituals fra det første albumet sitt fra 2006, «I’m On My Way» og «Trying To Get Home.» Som ekstranummer fikk vi imidlertid «Livet som dør, skal få leve.» Den er fra den siste plata hennes.

Kristins stemme

Stemmen hennes er både kraftig og myk på samme gang. Kristin Asbjørnsen klarer å lage fin stemning i de i de neddempete partiene. Når det drar seg til i lydstyrke, også med overstyrte gitartoner og svevende klanger, så er hun der også. Hun klarer å skape en råere utgave av vokalen sin som passer til dette. Hun tar også i bruk noe mer improvisatorisk stemmebruk. Direkte scatting er jeg litt usikker på om det er, men stemmen brukes mer som et instrument og nonverbalt. Det som i tillegg overrasket noe, var at hun på enkelte sanger slo over på et afrikansk språk, sannsynlig noe vestafrikansk. Dette ga både en innlevelse og en nærmere tilknytning til musikkens røtter.

Litt historikk

Kristin Asbjørnsen har vært opptatt av afro-amerikansk musikk og sang siden hun var veldig ung. Hun hadde tidlig artister innen denne sjangeren som inspirasjonskilder. Her hjemme kom hun i kontakt med amerikanske Ruth Reese før hun var 20 år. Dette var en klassisk skolert sangerinne som kom til Norge rundt 1960. Etter et par år ble hun gift her. Ruth Reese var en utøver innen både opera og kabaret-musikk, men den afroamerikanske musikktradisjonen sto henne nær gjennom hele livet. Hun opptrådte mye både på konserter og på TV i Norge. Hun var selv en sort amerikaner, og hun ville gjøre denne musikkformen kjent for nordmenn.

Kristin Asbjørnsen var hennes elev i et halvt års tid. Dette førte til at hun arvet et hundretalls noter fra Ruth Reese over tradisjonelle amerikanske «negro spirituals.» De kalte dem det på den tiden. I dag er vel uttrykket spirituals mer vanlig. Det er uansett musikk som stammer fra den afroamerikanske tradisjonen.

Etter at Ruth Reese gikk bort i 1990, tok Kristin Asbjørnsen høyere musikkutdanning. Hun studerte ved Institutt for musikkvitenskap, Norges Musikkhøgskole og ved Jazzlinja på Musikkonservatoriet i Trondheim. Denne er nå lagt inn under NTNU.

Arven etter Ruth Reese

Hennes første soloplate var bygget på arven etter Ruth Reese. Albumet kom i 2006 og ble titulert «Wayfaring Stranger – A spiritual songbook.» Denne besto utelukkende av tradisjonelle «spirituals.»  Alle sangene er merket som «trad.» Kristin Asbjørnsen og hennes musikere satte imidlertid sitt moderne preg på sangene.

Det neste albumet kom i 2009. Det het The Night Shines Like the Day. Hun fikk Spellemannsprisen for denne plata. Her er sangene signert Kristin Asbjørnsen og er noe mindre preget av amerikanske spirituals.

I 2013 kom hun imidlertid med nok et album som inneholdt tradisjonelle amerikanske spirituals. Det var I’ll Meet You In The Morning. Her er det anført betegnelsen «trad» på de fleste sangene.

Den neste plata fikk navnet Traces Of You og ble utgitt i 2018. Her er også Kristin Asbjørnsen oppført som både komponist og tekstforfatter. Den er kanskje mindre afroamerikansk, men atmosfæren og stemningen i musikken er alltid noe preget av den tradisjonen.

Hennes siste utgivelse fra 2024 er norskspråklig. Den kalte hun Hjemveier. Det er vel et tilbakeblikk på livet og kjærligheten som har vært opp gjennom årene. Den er heller ikke så preget av «spirituals» som de første albumene, kanskje er den mer i visepop-sjangeren, men du føler innflytelsen fra den sorte musikken her også.

Kristin Asbjørnsen spilte blant annet i gruppene Krøyt og Dadafon før hun startet som soloartist. Hun har også skrevet filmmusikk til stort hell, og hun har laget improvisert musikk til billedkunst og dans.

Hun har opptrådt i flere samarbeidskonstellasjoner med både norske og vestafrikanske musikere. De mest kjente er kanskje pianistene Tord Gustavsen og Ketil Bjørnstad.

Et fornøyd publikum

Da Kristin Asbjørnsen og hennes tre musikere gikk av scenen, var det til trampeklapp fra publikum. Dette var nok tilhørere som var begeistret på forhånd og ellers noen jazzinteresserte. Vi må berømme musikerne også. De var i høyeste grad med på å skape kvelden. Disse er med på platene til Kristin Asbjørnsen, og de har ellers kjente navn innen jazzkretser. Den musikken de presenterte, er naturligvis i kombinasjon med moderne musikkformer. Det er dette som skaper særegenheten i Kristin Asbjørnsen sin musikk.

Kristin Asbjørnsen er en artist som både spiller i utlandet og som blir omtalt i utenlandsk musikkpresse. Hun sa selv at hun ville gi oss en musikk som snakker inn til oss i sjelen. Det syntes jeg hun klarte.

Kristin Asbjørnsen – vokal
Olav Torget – gitarer, også barytongitar
Eivind Aarset – gitarer
Anders Engen – piano, perkusjon
Asle Karstad – lyd

Settliste Kristin Asbjørnsen