Wednesday 13 på Youngs

Vurdering

Wednesday 13 på Youngs 5/6

En mørk festkveld med Wednesday 13 på Youngs – ispedd litt av Murderdolls-magien.

Da Wednesday 13 og hans mørke følge sparket i gang sin europaturné på Youngs i Oslo fredag kveld, var det som å slippe løs et glisende, gotisk monster midt i hovedstaden. Den intime klubbscenen ble forvandlet til et svett, syngende og komplett kaotisk inferno – på den aller beste måten. Et kompakt og engasjerende show som satte standarden høyt for resten av turneen.

Kompromissløs energi og kultsjarm

Bandet kom med ferskt materiale fra årets album Mid Death Crises, et album som markerer et mer modent, men fortsatt kompromissløst uttrykk. Det er mørkt, fengende og fullpakket med den makabre humoren og punk’n’roll-energien som har gjort Wednesday 13 til en kultfavoritt. Nye låter, som “When the Devil Commands” og “Rotting Away”, fungerte godt live, og ble sømløst flettet inn blant eldre favoritter fra Wednesday 13s rikholdige katalog. Publikum responderte umiddelbart – allsangen startet tidlig og holdt seg gjennom store deler av konserten. Vi fikk servert klassikere som “I Walked With A Zombie”, “Bad Things” og “Haunt Me”.

En vill Halloween-fest fra helvete

Wednesday 13 var frontfigur i Murderdolls sammen med den avdøde Slipknot-trommisen Joey Jordison, og det var i dette bandet mange først oppdaget hans teatralske horrorpunk-univers. Da de klassiske Murderdolls-låtene dundret ut over høyttalerne – med «Summertime Suicide», «I Love To Say Fuck» og «Nowhere» som åpenbare høydepunkter – eksploderte Youngs i kollektiv eufori. Publikum gikk fullstendig bananas, og allsangen overdøvet nesten til tider selve bandet. Det var som om Oslo plutselig befant seg midt i en vill Halloween-fest fra helvete.

Murderdolls-referansene gav konserten et tydelig historisk anker, og minnet publikum om hvor sentral Wednesday 13 har vært for sjangerens utvikling de siste to tiårene.

En kveld med kraft, karisma og kultnostalgi

Stemningen på Youngs var elektrisk fra start til slutt. Den intime klubbscenen forsterket opplevelsen, og bandet virket trives i det nære formatet. Det var et tett, samspilt og opplagt ensemble som leverte både presisjon og overskudd. Wednesday 13 selv var i godt humør, og fremsto som en erfaren frontfigur med solid kontakt med publikum.

Det ble en kveld preget av både rå energi og tydelig spilleglede – en påminnelse om at Wednesday 13 fortsatt har både kraften, karismaen og låtene som skal til for å holde liv i horrorpunkens mørke flamme.

Konklusjon: En sterk og karismatisk konsertopplevelse som kombinerte nytt materiale med klassisk nostalgi.