Halcyon Days: Metalcore om mental helse

Foto: Kjell-Anders Midtun
– De siste årene har vi hatt en lengre skriveprosess enn før, skrevet enda flere låtskisser og vært enda mer picky på hva som kommer gjennom nåløyet på utgivelsene våre (tror vi hadde rundt 30 skisser som til slutt 9 låter ble valgt ut til plata), så jeg føler man kan høre at vi har vokst som band og at låtkvaliteten har tatt ett steg opp på Keep myself from Sinking, forteller Halcyon Days som er aktuelle med nettopp Keep Myself from Sinking på Indie Recordings.

Keep Myself From Sinking er en hardtslående, tidvis heseblesende og desperat beskrivelse av rusmisbuk og selvmedisinering som også viser hvordan vennskap kan være med å dra en opp av myra før men drukner i tungsinn,selvmeldidenhet og annen gørr. Konfronterende og direkte går de til verks med heseblesende tempo og hard riffig, men også episk, storslagenhet og melodiøsitet. I intervjuet som disharmoni gjorde med bandet forteller de om ærefrykt i møtet med Daniel Bergstrand og Fredrik Thordendal fra Meshuggah, om betydningen band som Deftones, Slipknot og Refused hadde for deres vei inn i den hardere musikken før man landet et sted rundt Counterparts og Architechts lydlandskaper etter først å ha vært igjennom de obligatoriske fasene med Iron Maiden og Guns n Roses som mange tenåringer går igjennom.

Fortell litt om bakgrunnen for bandnavnet og om forholdet til det fredfulle og idylliske.

– Bandnavnet dukket helt tilfeldig opp da vi søkte en “random article” på Wikipedia. Vi syntes det hørtes tøft ut og leste mer om hva ordtaket betyr. “Bedre dager” er noe alle kan relatere til, så vi tenkte at det passer som et bandnavn. Selv om ting er bra, tror jeg de fleste kan relatere til å se frem imot bedre dager.

Robbe, Andre og Steffen Når og hvordan oppdaget dere musikk og hva var det som gjorde dere så lidenskapelig opptatt av den?

André: – Jeg oppdaget vel musikk ordentlig da jeg begynte å se på MTV, tror jeg var i 10-12 års alderen. I starten hørte jeg mye på Hip-hop, rap og pop punk. Senere ettersom jeg begynte å spille musikk selv, fikk jeg øya mer opp for band som Guns N` Roses, Metallica og Iron Maiden. Senere ble jeg mer opptatt av å lage egen musikk og da har det bare vært en lidenskap som har vokst deretter.

Robbe: – Musikk har alltid vært en del av livet mitt; foreldra mine hadde platespiller som ble mye brukt når jeg var kid, så har vært mye eksponert for musikk i alle slags sjangere siden da, men det var når jeg oppdaga metal at den virkelige lidenskapen kom med band som Iron Maiden og Children of Bodom i 13-års alderen.

Steffen: – Mitt forhold til musikk startet skikkelig i 13-års alderen, da jeg fikk min første bass. Frem til da hadde musikk strengt talt bare vært noe som eksisterte i bakgrunnen. Siden da har det vært en sentral greie i mitt liv, og noe jeg prøver å få inn i alt jeg driver med.

Hvilken musikk var dere omgitt av i oppveksten?

– Bandnavnet dukket helt tilfeldig opp da vi søkte en “random article” på Wikipedia. Vi syntes det hørtes tøft ut og leste mer om hva ordtaket betyr.

André: – I ettertid har jeg funnet ut at pop-punk er noe som har fulgt meg hele veien. Hip-Hop og R&B var vel det de fleste vennene mine hørte på, men det var ikke helt min greie. Blink 182, Simple Plan og Conway Twitty hører jeg stadig på, selv om det er mange andre sjangre og artister som jeg har fulgt opp gjennom åra.

Robbe: – Husker jeg hørte sykt mye på rap og pop-punk før jeg oppdaga metal og nesten umiddelbart starta med band på ungdomsskolen. Det gikk veldig mye i heavy/trash metal sjangeren i starten med band som Maiden, In Flames og Metallica før jeg gradvis oppdaga “hardere” band med “skrikevokal” som Children of Bodom og death metal-sjangeren, før jeg igjen begynte å høre mer på band som Deftones, Slipknot osv.

Steffen: – En syrlig banding av Maiden, Ozzy fra min far, Wham, Robbie Williams fra min mor, og Gigi D Agustino, East Clubbers, og div annet “Unnts Unnts”-musikk fra min storebror.

Maiden og Ozzy har dog ikke blitt med meg i stor grad, men de kan jo ha noe av grunnen til at det ble metallfyr av meg, hvem vet.

Når begynte dere selv å spille og synge og hva var det som fenget med denne måten å uttrykke seg på?

André: – Jeg begynte å spille gitar etter jeg fikk en i julegave da jeg var 12 år eller noe. Da var det mange år med å sitte å spille, lære seg låter og bli flink. Jeg tror jeg fant noe som jeg fikk til ordentlig og merket selv at jeg ble flinkere for hver dag, noe som var og er ganske givende følelse. Det å kunne utrykke seg med egen musikk i senere tid er også noe som er ganske flott.

Robbe: – Starta å spille i band når jeg var rundt 13 med 2 herlige dudes i klassen min på ungdomskolen som også digga Maiden. De kunne allerede spille henholdsvis gitar og trommer så da ble det bass på meg, så jeg er egentlig originalt bassist, noe jeg fortsatt spiller den dag i dag i andre prosjekter (forøvrig jeg som spiller bass på Halcyon Days Ep fra 2016, da vi manglet bassist på denne tiden rett før Steffen joina bandet).

Steffen: – Jeg begynte å spille bass som 13-åring, og stiller meg sikkert i rekken av bassister som begynte å spille bass da de hadde noen kompiser som spilte gitar og som trengte en bassist. Jeg visste ingenting om instrumentet før jeg satt med det i hånden, men har ikke sett meg tilbake siden.

Hvorfor gitar, bass og vokal?

André: – Jeg begynte med gitar og har ikke gått noe særlig bort fra det. Det har også vært lett å kunne løse seg bass og trommer (programmering) da jeg ville lage egne sanger med flere instrumenter etterhvert.

Robbe: – Fordi bass var det eneste instrumentet som mangla i mitt første band ble det bass.
Vokalmessig har jeg alltid kora i alle band jeg har vært med i. Når jeg flytta til Oslo i 2011 møtte jeg Halcyon-gutta og ble “bookingansvarlig” for de etter at jeg hadde hørt deres første EP på Urørt.
Endte opp med å slange meg inn i bandet som vokalist nummer 2 da ex-vokal (siste plata hans: Rain Soaked Pavements) trengte avlastning og gutta ville prøve ut ett nytt sound.

Steffen: –Stiller meg i rekken bak Robbe her. Noen manglet bassist, så da ble det bassist, haha. Jeg har dog kost meg med instrumentet i mange år nå, og gjør det fortsatt. Som bassist er det obligatorisk å nevne hvor undervurdert instrumentet her, jeg ønsker også å dra frem at det kombineres mye enklere med Øl enn de fleste andre instrumenter.

Har dere noen favorittgitar, bass, forsterker, pedal eller mikrofon. I så fall hvilken og hvorfor?

André: – Jeg har en ESP Horizon som har vært med meg ganske lenge, ganske solid favoritt der, selv om det har vært mange andre gitarer innom og flere i sikte. Som Amp eller Fx prosessor, har jeg lenge brukt Axe-Fx II. De sist årene har jeg gått over til en Line 6 Helix. Jeg har ikke brukt så mye amp og cab da det er mye å dra med seg og jeg liker å ha tilgang til mange mulige lyder uten å ha med seg alt for mye utstyr.

Robbe: – Jeg sverger til klassikerne SM58 Beta live og på øving og SM7B i studio, deilig å skrike i.

Steffen: – Hvor skal jeg begynne??? Jeg skylder utelukkende på musikkutstyr for at jeg verken eier bil eller leilighet. Jeg tør å påstå at jeg et punkt har eid, prøvd, og solgt utstyr nok til å dekke alle sjangre, stiler, og preferanser i hele verden. Dette høres ut som skryt, det er ikke det, jeg skammer meg.

Jeg kunne skrevet 5000 ord om det her, så oppsummerer veldig enkelt:

Elsker en god Jazz bass, samme om det står Fender, Sadowsky, eller noe annet på den så lenge den har tradisjonelle 21 bånd og passive single coil mikrofoner. Tech 21 Sansamp er bassens Tube Screamer, få den på! Darkglass gjør meg bare blakkere og blakkere jo flere produkter de lanserer, vær så snill å stopp.

Hvor opptatt er dere av det tekniske utstyret?

André: – Det er noe jeg ble mer og mer opptatt av da jeg begynte å lage egen musikk og spille inn. Dette er noe jeg (og resten av gutta) har stor interesse for. Vi vil at ting skal låte fett og det blir jo bare bedre jo mer vi kan om det.

– Jeg skylder utelukkende på musikkutstyr for at jeg verken eier bil eller leilighet. Jeg tør å påstå at jeg et punkt har eid, prøvd, og solgt utstyr nok til å dekke alle sjangre, stiler, og preferanser i hele verden. Dette høres ut som skryt, det er ikke det, jeg skammer meg.

Steffen: – Trenger det strøm og internett skal vi ha det.

Hvorfor metalcore?

– Sjangeren er noe som kom av seg selv. I starten lagde vi låter som kunne relateres til musikk vi alle hørte på, som senere har utviklet seg til noe mer eget over tid. Vi kunne kjørt på med dansebandmusikk og levd livet på danskebåten, men vi tok en annen sti der.

Hva er de viktigste inspirasjonskildene i eller for skapelsesprosessen deres?

– Det er alltid vanskelig å sette seg ned å se for seg en helhet hvis man er helt i starten og sikter på å skrive en god skive. Her begynner vi som regel å se på hva vi kunne gjort bedre fra forrige utgivelse, hvordan vi kan utvikle oss og hvilken vei vi vil gå. På vår siste utgivelse ville vi ha mer energi og mye hardere låter da vi merket at dette gav oss mer tilbake da vi spilte de sammen på øving og live. Skal ikke se bort ifra at det blir enda mer av det på en senere utgivelse.

Hvordan vil dere si at Halcyon Days skiller seg med tanke på musikalsk tilnærming og bandkjemi i forhold til andre band dere er eller har vært aktive i som Come Close og Iskra?

André: – Come Close var en ganske kort, men kul periode for meg. Jeg var bare med der i underkant av et år. Alt var veldig gøy der, men vi fant ikke helt den felles kjemien vi har i dag med Halcyon når det kommer til skriving av låter. Jeg og Steffen spilte også i et band som het Vanora, vi hadde samme roller der. Dette var en mer gear-nerd teknisk band der vi alle hadde samme kjemi som vi har med Halcyon i dag.

Robbe: – Både den musikalske tilnærminga og kjemien har vært så å si ulik i nesten alle prosjekter jeg har vært med i. Alle har forskjellige måter de liker å jobbe å gjøre ting på og det positive med det er at man virkelig finner sin prefererte måte å jobbe på når man tester masse ulikt, og bruker tid med så mange forskjellige mennesker.

ISKRA og Halcyon Days er vel faktisk tilnærmet like der med både god bandkjemi og måten vi jobbet og jobber på med at det ofte blir laget en pre-prod skisse av riff eller deler av en låt før vi møtes å begynner å røre rundt i gryta på øvingsrommet. Bandkjemi er jo også utrolig viktig del av det hele, om man ikke har det gøy sammen og jobber i samme retning og mot felles mål er det lite vits å holde på med det prosjektet mer tenker jeg.

Hvordan har Halcyon Days utviklet seg fra debuten .Elevate via Rain soaked Pavements & Fresh Cut Grass til der dere er i dag? Hva er de viktigste forskjellene?

.Elevate-skiva var i store deler skrevet etter hva vi selv likte å høre på. Den har mye gode deler og noe eget her og der, men jeg følte ikke at det var “oss” da vi var ferdig med den, har jeg innsett i ettertid. Vi slapp en EP som vi kalte Halcyon Days der vi for første gang prøvde oss å noe mer eget og vi ble alle kjempefornøyde der. Videreutviklingen av denne EP’n ble Rain soaked…. Senere har vi de siste årene hatt en lengre skriveprosess enn før, skrevet enda flere låtskisser og vært enda mer picky på hva som kommer gjennom nåløyet på utgivelsene våre (tror vi hadde rundt 30 skisser som til slutt 9 låter ble valgt ut til plata), så jeg føler man kan høre at vi har vokst som band og at låtkvaliteten har tatt ett steg opp på Keep myself from sinking.

Kan dere si litt om hverandres musikalske styrke og rolle i Halcyon Days?
André Sørensen, gitar, backing vokal

– Det eneste “gjenlevende” originalmedlemet i bandet og nr. 1 main riffmeister. André er mannen bak det melodiske uttrykket i flere av låtene våre som gjør de gjenkjennbare som HD-låter. En helt fantastisk låtskriver og fyr å jobbe med, aldri sure miner.

Eirik Løvås Bjerke,trommer, backing vokal

– Etter å ha spilt med Robbe i deres tidligere hardcore/metal-prosjekt Wrong Kid Adopted ble Eirik hentet inn i bandet helt i starten av skriveprosessen til KMFS og har bidratt med både riff og eksepsjonelle trommer siden da. Uten tvil en av landets råeste metal trommiser og fyrer.

Robbe Madsen, vokal

– Mannen med englestemmen som alltid får publikum med seg på show. Lenge kjent som far i bandet da han er en racer på å ordne ting for bandet, også en dinosaur fra tidlig Halcyon days. Robbe overrasker hver gang med å utvikle seg selv på vokal for hver utgivelse. Han spiller selv bass og gitar så det kommer godt med i låtskrivingsprosessen.

Steffen Johansen,bass, backing vokal

– Hard Bassist, myk mann. Steffen spiller sinnsyk hard bass, med en basslyd å spillestil som sparker deg i trynet og også bidrar sterkt til det musikalske med utenfor boksen idéer og de harde delene i låtene. Det er aldri hardt nok for han! Han styrer også alt det tekniske som får oss til å låte fett, som liverigg, in-ear systemer, backingtracks osv.

Ulrik Linstad, gitar, backing vokal

– En herlig fyr med tonnevis av erfaring fra band som Turn The Tables og Atena. Ulrik kom inn i bandet under Halcyon Days EP i 2016 og satt umiddelbart sitt preg på soundet med sin herlige melodiklimpring (alá Counterparts) og mer post-metal / hardcore måte å skrive låter på. Halcyon Days hadde hørt ut som ett helt annet band idag uten Ulrik´s særegne måte å spille gitar på.

Bandet har vært igjennom litt utskifting av medlemmer underveis. Hvilke konsekvenser har det fått rent musikalsk sett og hva bidrar de seneste tilskuddene med til den ferskeste line up-en?

André: – Av originalmedlemmene, er det kun jeg som er igjen. Robbe kom også inn ganske tidlig. Alle som er og har vært ordentlig med i bandet er gode venner av oss alle og det har både vært positivt og negativt med bytte av medlemmer. Den største forskjellen var nok da vår tidligere vokalist Daniel sluttet. Da var det mange låter som var basert med 2 vokaler, så vi andre måtte lære oss å vræle. Det har i senere låtskriving gitt oss nye åpninger og selv om det er trist å miste et medlem, kommer det ofte noe godt ut av det.

Det har endra måten å skrive vokalen på drastisk, før kjørte gutta demokrati med 50/50 på tekst og flow til låter i utgangspunktet å så jobbet de med tweaks av disse sammen til slutt. Nå har Robbe mye mer spillerom enn han hadde tidligere og kan styre hele den biten på egen hånd, noe som også har satt fart på utviklingen hans og gjort han til en mye bedre vokalist.

Eirik er den eneste som er “ny” på denne utgivelsen (Ulrik kom inn under skriving av HD EP 2016 og Steffen kom inn under skriving av Rain Soaked i 2018). Han har bidratt med de råeste trommene vi har hatt på en HD-utgivelse og hjulpet å løfte låtene til et nytt nivå med måten han spiller på. Ekstremt tight og dedikert trommis som tar tog fra Hamar 2 ganger i uken for å øve med oss i Oslo

Hvordan jobber dere sammen med komponering og finsliping av låtene?

– Som regel er det 2 av oss som sitter sammen å lager deler av en låt. Vi har før sittet hele gjengen å laget musikk, men det har vi lært at kan være en lang vei å gå da det blir for mange meninger før vi kommer videre. Det er mye lettere å finslipe låtene i fellesskap. Det hender også at en av oss tar med en “ferdig” låt å viser frem på øving, så jobber vi videre ut ifra det. Det er utrolig mye som ikke blir med på den endelige utgivelsen.

Fortell litt om bakgrunnen for valget av albumtittelen Keep Myself From Sinking

Robbe: –Albumtittelen måtte være noe som gjenspeilet tekstene og låtene samlet på en god måte samt ikke være for kort, vi er glad i lange titler av en eller annen grunn. Skiva forteller jo historien om å ha truffet bunnen og finne veien tilbake til seg selv å føle at man “kan puste” igjen. Låta “Keep Myself From Sinking” het opprinnelig “Drown” og under skriveprosessen av denne hørte jeg ekstremt mye på bandet Counterparts og i låta deres “Sinking” fra 2011 har de linjene:

“Cause this is all I’ve ever wanted my life to be

And I push everything I’ve ever loved away

To keep myself from sinking”

Da jeg la merke til den siste linja tenkte jeg at det var en herlig tittel til låta og dette endte da også senere opp som en perfekt tittel på selve plata.

Jeg har samlet sammen noen stikkord som jeg vil at du skal si noe om forholdet til og hvordan dette har preget Halcyon Days eller Keep Myself From Sinking

Architects

– Et band vi alle ser opp til og har fulgt lenge. De gir oss mye inspirasjon på mange måter.

While She Sleeps

– Verdens mest dedikerte DIY band fra UK, Gutta har starta sin egen “bunker” med soverom, studio og øvingslokale og blir finansiert av sine dedikert fans via Patreon. Disse gutta viser at gjør du DIY riktig så funker det jævlig bra.

LANDMVRKS

– Disse har vi oppdaget de siste årene. Vi har tenkt litt på å gå litt samme gate som disse tidligere og skal ikke se bort ifra at det vil bringe Halcyon Days på noen nye veier.

Counterparts

– Vi kunne kjørt på med dansebandmusikk og levd livet på danskebåten, men vi tok en annen sti der.

– Samme som Architects, dette er virklelig noen vi ser opp til.

Knocked Loose

– En dag skal vi få sett de live! De gutta her lager musikk så det smeller.

Deftones

– Robbe har vokst opp på Deftones og disse var en stor del av min vei inn i hardere musikk.

Refused

– Robbes første ordentlige møte med hardcore og satan så deilig det møtet var.

Metalcore

– As I lay Dying.

Emocore

– Takes me back. Her har vi vel alle vært en gang.

Nu Metal

– Slipknot.

Melodic Hardcore

– Kjapp hard musikk med deilige melodier.

Post-Hardcore

– Sinte unge menn som egentlig ikke er skumle.

Breakdowns

– Elsker breakdowns.

Store episke melodier

– Må høre på repeat.

Englekor

– Keep myself from sinking.

Atmosfære, temposterk, aggresjon, konfronterende, mental helse, å miste seg selv, rusmisbruk/ selv medisinering, vennskap, veien ut av negative sirkler

– Dette kan legges sammen som en beskrivelse av mye av det vår siste utgivelse handler om. Det er mye tungt innhold som vi vet mange sliter med og folk kan kjenne seg igjen i via låtene våre.

Dere har laget video til «Sleepwalking» regissert av bandets egen Steffen Johansen med filmhjelp fra Bendik Løvbrøtte. Fortell litt om innspillingen av denne og låten som dere har valgt å trekke frem.

– Alle våre videoer er DIY med hjelp fra venner. Vi har prøvd å klemme ut det vi kan av ikke verdens største budsjett på samtlige videoer.

– Dette er låten der resultatet i størst grad kom som en overraskelse for oss i bandet, og hvor vi føler at produksjonsteamet (hvis det er lov å late som vi har det) virkelig har tatt en god låt og løftet resultatet til noe vi ikke så det hele potensialet til fra start. Spesielt post-produksjonsdelen og synth-delene Lars Bjerke har laget for oss her som har tatt låten fra en litt emometall-låt, til noe vi føler selv har åpnet noen dører for hvordan vi kan skrive musikk videre.

Hoveddelen av videoen ble spilt inn på Artilleriverkstedet i Horten (hjembyen til Robbe) som er en av Norges råeste venues, det er svært å estetikken der er helt amazing. Live-scenene i videoen er spilt inn i 6-7 forskjellige rom i dette bygget. Vår venn Bendik Løvbrøtte har stått for herlig filming og edit av videoen som han også gjorde på låta “July”.

Likens har Robbe Madsen gjort en til «Better Days» med animasjoner fra BPMT Studios. Fortell litt om dette studioet, låten og videoen.

– Vi ville gjøre noe annerledes på denne videoen da vi allerede hadde 2 “vanlige” videoer ute og Steffen kom opp med idéen om animasjonsvideo med oss som animerte figurer. Med budsjettet vårt og tidsnød måtte vi denne gang ty til tjenesten FIVERR for å få dette ferdig i tide til release av låten, Det ble imidlertid ikke som vi hadde sett for oss, da studioet rett å slett leverte for lite animasjons klipp og tempoet på animasjonene var helt ute ift låta.

Dette er forøvrig ikke noe hate til studioet at all, de var veldig fine å jobbe med og animasjonene ser fantastisk kule ut men det kom nok ned til tidspress her også for de.

Robbe måtte da “redde” videoen utifra klippene vi hadde og satt i to døgn å lagde og klippet en helt ny story i riktig tempo. Vi gikk for humor og altfor fulle Halcyon Days som kriger seg inn på Vaterland (stamstedet til bandet)

Før dette gjorde Ulvar Gansum videoer til «Shadows» og «Awakening». Fortell om denne regissøren,videoene han gjorde, låtene og samarbeidet dere i mellom.

–Vi ble anbefalt Ulvar av vårt label Indie Recordings og venna våre i Navian og Fixation som hadde jobbet med Ulvar tidligere. Samarbeidet gikk veldig bra, han forstod hva vi var ute etter og var en god fyr å skyte idéer frem å tilbake med og han klarte å få maks ut av gråstein (ut ifra budsjettet vi hadde tilgjengelig til disse videoene.)

– Dette er låta vi trodde skulle bli “hitten” på denne plata grunnet pop-strukturen og et ikke like brutalt uttrykk som resten av låtene. Litt denne skivas “July” og vår første låt med akustisk gitar. Dette er kanskje en av de aller kuleste låtene å spille live, da det er den låta som har vært ute nest lengst og folk kan fra denne plata.

Videoen var enkelt å greit å prøve noe nytt, så istedenfor å kjøre den klassiske «fullt band»-videoen lot vi Robbe ta denne aleine, i det noe uvanlige å gamle formatet 4:4 med farger som gjenspeiler artworken på singelen og de mørke undertonene i låta.

– «Awakening» er den første låten vi skrev til platen, og er den låten vi føler selv la lista over hva slags «vibe» vi ønsket at resten av låtene skulle ha. Dynamikk, melodi, vokal som blir forferdelig å gjennomføre live og sinte, SINTE trommer. Vi tenkte det var fett at første slipp på 3 år var en kjapp, beinhard og sint låt som dette med kun bandet som knuser i videoen

Kan dere si litt om forholdet dere har til øving, studio og livedelen av det å være et band og forholdet mellom disse?

–Vi forsøker å få til 1-2 øvinger i uka, det kommer litt an på hva som er på agenda. Om det er en stille periode, bruker vi en eller to dager i uka til låtskriving. Har vi en konsert kommende, blir det mest øving. Spesielt før studiotid er det mye øving og ferdigstilling av låter.

Kan dere si litt om forholdet til musikalsk egenart og hva dere gjør for å skille dere ut i mengden?

–Slik som mange nye ting er skapt: en god blanding fra mange kanter. Jeg føler det kan sies om oss og. Vi kommer stadig nærmere det vi kan kalle vårt helt eget for hver utgivelse, og det er jo inspirasjon fra alle i bandene med forskjellige kilder som har gjort av vi blir formet som noe mer eget. Vi prøver å ikke gjøre helt det samme som alle, selv om det ender vi på en måte opp med å gjøre. Men det å stadig prøve noe nytt, ikke bli satt fast i noe som har fungert tidligere, tror jeg kan hjelpe å skille oss ut. Hadde vi hatt 3 album med helt samme stil, vil vi ikke kunne fått nytt publikum, nye veier å gå eller utvikle oss selv musikalsk.

Hva er den viktigste forskjellen mellom Halcyon Days som liveband og det vi kan høre fra studioinnspllingene?

– Vi står veldig på å lage musikk vi kan spille live uten problemer. På tidligere utgivelser har vi vært litt mer tekniske og det ender til tider med at man må stå å konsentrere seg en del på scenen. Vi liker å lage et show med mye energi og har heller da beveget musikken i en litt “enklere” gate på noen måter. Så annet enn at man ser oss spille live og gjør noen små klønefeil her og der, prøver vi å få det så likt som mulig fra det vi har spilt inn. Noen deler her og der blir gjort litt om på i ettertid og vi har noen andre intro / outro deler live som ikke er med på skiva.

Albumet er spilt inn platen med Daniel Bergstrand (Dimmu Borgir, At the Gates, In Flames, Meshuggah, Dark Funeral, Soilwork) som produsent og med Frederik Thordendal (Meshuggah) som tekniker. Fortell litt om det valget, hvordan de to var å jobbe med og hva som har vært deres bidrag til Keep Myself From Sinking

–Jeg husker da vi kom inn i studio første dagen og hilste på de med en skjelvende hånd alle mann. Dette er jo legender som vi ser opp til og det var utrolig gøy å jobbe med de hele veien. De hjalp oss med å endre struktur på enkelte steder og fikk oss kanskje til å innse litt hva vi vil sikte mer på musikalsk på neste utgivelse. Daniel og Frederik skulle egentlig bare være studioteknikere for oss, men de hjalp en god del med produksjon og. Det er absolutt å anbefale å ta noen uker i studio med de.

Hvilken rolle hadde post produsent Lars Bjerke opp i det hele?

–Post-prod. Lars har komponert melodier som komplimenterer sangene med enten synth, piano eller andre teksturer som han følte passet stemningen i låta. En annen del er å forsterke elementer av sangen med lydeffekter som fremhever anslag og hardtslående partier som kommer gjennom låtene. Kunsten har vært å finne lyder og melodier som fremhever og forsterker lydbildet og gir sangene noe som tilfører noe til det bedre.

Og hva med mastringen til Henrik Udd (Architects, Bring me the Horizon, Dayseeker)? Hvor mye har låtene og lydbildet utviklet seg underveis i disse prosessene fra de første demoene til det ferdige produktet?

– Hele denne veien frem til mixingen har vært noe helt nytt for oss. Å først få så mye støtte fra Indie Recodings, spille inn i studio i Sverige med Daniel B og Frederik T, til å deretter få en demo fra Henrik Udd. Det var ikke mye å pirke på da vi fikk første demo fra han. Det var helt riktig fyr for oss å gå til, han skjønte med en gang hvor vi ville med lydbildet. Vi fikk vel 3 versjoner av første demo og det var ikke lenge etter før vi fikk det endelige produktet etter noen små pirkegreier her og der.

Hvor viktige er produsenter, teknikere og mastringsteknikere for å skape et bra album?

– Det er mye tungt innhold som vi vet mange sliter med og folk kan kjenne seg igjen i via låtene våre.

– Av disse 3, er det nok produsenten som har størst rolle med tanke på hvordan låtene blir. Her er det Daniel B. som har hjulpet oss en del, selv om han rolle egentlig bare var studiotekniker. Udd har jo gjort både mix og master og gitt oss et lydbilde som vi er meget fornøyd med.

Albumkunsten er det Pedro Alves som står for med layout hjelp fra Carl Stjärnlöv. Fortell om det valget, de to kunstnerne og illustrasjonene som dere har valgt til skiva.

– Vi lette lenge etter ideer for hvordan vi ville skiva skulle se ut. Her har vi sendt noen eksempler til flere illustratører, men endte opp med disse da de fra før av hadde en del kule designs som falt i smak. Vi fikk mange gode demoer tilsendt og slutt produktet har sklidd veldig bra inn i helheten.

Tre låter som har vært viktige for bandets musikalske dannelse

Counterparts – Sinking

– Her er det både tekst, feel og mye riffing som har gitt oss mange ideer.

Napoleon – Afterlife

– Det er mye kule rytmer og gitar leads som kanskje ikke skinner så godt gjennom våre låter, men har gitt oss en god del inspirasjon.

Architects – Gravity

– Det å knytte samme følelsen man får med musikken, er noe disse får til med glans. Vi har også forsøkt å skrive en låt ut i fra tekst, noe som gir en veldig godt sluttprodukt.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*