Maktkamp på Felix Lillehammer

Forleden var det klart for å atter en gang bevege seg inn i trange konsertlokaler der det ofte er til tider utfordrende lys for utskremte fotografer, men spennende musikkopplevelser for de som har kunnskap og evnen til å få ned opplevelser på papir.

Nå som gradestokken er på hell og en trygt kan si at festivalsesongen er over for i år, så er det godt at det finnes utesteder med scene der en virkelig kan få seg en opplevelse både for gane og ører.

Fredag var det duket for et spennende event da Maktkamp kom på besøk. Med seg hadde de det lokale bandet Siberian Tusk. For å si det med en gang, dette ble noe close opp mot en absolutt festaften. Lokalet var absolutt ikke fullt, det hadde vært plass til mange flere, men om det ikke passet eller at en ikke fant veien til Langes gate 12 får en takke seg selv i bunn og grunn.

Siberian Tusk åpnet med glans, de er rutinerte – de første 45 minuttene gikk nesten litt for fort –  men jeg må ærlig innrømme at jeg var mest spent på Maktkamp. Jeg har sett dem en gang før på John Dee i en litt større setting og foran et vesentlig større publikum.

Med tilhørighet på Lillehammer blir en kanskje en smule skuffet over at ikke flere fant veien. Jeg har snakket om det før hvor viktig det er å støtte den lokale konsertarena. Uansett må en bare bøye seg i støvet i respekt for stå-på-viljen og spillegleden til begge band.

Jeg har opplevd begge band ved tidligere anledninger, og vil jo si at begge er rutinerte og kan det de hoder på med, men jeg må nok kanskje dra frem Maktkamp-konserten som den beste. De bød virkelig på seg selv, og merk at jeg ikke skriver  at Siberian Tusk ikke gjorde det. De leverer hard rock med solide stoner-vibber.

Som nevnt var jeg på John Dee og så Maktkamp og jeg likte det jeg opplevde på Felix og. Du verden for en maktdemonstrasjon! Om det var god plass på «dansegulvet» foran scenen, fikk Maktkamp opp en relativ grei temperatur og stemning. Kvelden var egentlig så imponerende levert fra begge band at jeg nesten glemte å fotografere. Siste band har i alle fall i mine øyne vokst veldig. Jeg var nesten på kanten til å bli mektig imponert.

Fotogalleri: Hans Martin Høydahl