The Ruins of Beverast @ Inferno 2019

Tyske The Ruins of Beverast ga en solid og speisa konsert på Inferno denne langfredagen.

The Ruins Of Beverast tilhører klart den mer eklektiske delen av årets Inferno-lineup. Prosjektet utspringer fra bandets grunnlegger og eneste medlem Alexander von Meilenwald, kjent blant annet som medgrunnlegger og trommeslager i Nagelfar.

Sistnevnte band kan sies å ha en tilknytning til den norske sortmetall-scenen; Von Meilenwald skal ha blitt dypt fascinert av et intervju med Nocturno Culto som han leste som 15-åring, og etter å ha kjøpt den opphøyde Darkthrone-klassikeren «A Blaze in the Northern Sky» ble han av den oppfatning at denne musikken måtte være laget av «sinnsforvirrede mennesker». Kort tid etterpå – 1993 – var Nagelfar et faktum.

Nagelfar ble oppløst i 2002, og The Ruins of Beverast oppstod året etterpå. Von Meilenwald har gitt ut 5 album under dette navnet, hvorav den nyeste utgivelsen er «Exuvia» fra 2017. I det bandet entrer scenen på John Dee er jeg spent på å se hvordan denne noe sære ekstremmetallen gjør seg live.

Brutalt og spennende

Bandets lydbilde er både brutalt og spennende, med smarte låtstrukturer og ukonvensjonelle riff og melodier. Det faktum at det er to gitarister utnyttes til det fulle, og strengearbeidet går i alle tenkelige retninger. Men først og fremst er det knusende. «Beverast» er angivelig en omskriving av Bifrost, men samme kan det være; uansett hva det er snakk om, er det umiddelbart troverdig at det ligger i ruiner.

Alexander von Meilenwald har en kul og særegen vokalstil jeg vil kalle «selvlært». Låtene har en del clean/messende partier med høye toner, og en skolert sanglærer vil kunne rynke på nesen av hans ukonvensjonelle tilnærming til disse. Von Meilenwald gyver løs på dem med ustoppelig vilje og kraft, og etter litt tilvenning får smaken av surhet får en (etter hvert) kledelig karakter. Han leverer dog best på de mange brumlende partiene; mannen høres ut som et askebeger på to bein.

Seigt og styggfint

Rundt midtveis i settet, som så langt har vært preget av høyt tempo og kaos, skrur bandet tempoet ned og chorus-bruken til «October Rust». Låtene går i litt mer doomy retning, og det låter både seigt og styggfint uten at det går på bekostning av de spennende låtstrukturene.

Det er med glede jeg registrerer at The Ruins of Beverast leverer vel så bra på konsert som på plate. Dette er ikke en selvfølgelighet; sådan et virrvarr av ideer, riff, og stemninger utfordrer lytteren, og det krever god overbevisningsevne såvel som gode musikalske begavelser for å klare å holde på publikum når dette kaoset skal innta scenen. Her innfridde The Ruins Of Beverast definitivt, og fremførte en minneverdig konsert bortimot blottet for dødtid. Vel blåst!

The Ruins of Beverast @ Inferno 2019: 8/10