Wolfmother på Tons Of Rock 2019

Foto: Sadan Ekdemir
Bortsett fra at Wolfmother synger mye i høye toner, har de like mange forskjeller, som likheter med Led Zeppelin, som de ofte anklages for å kopiere.

Vurdering

Wolfmother på Tons Of Rock 2019: 4/6Karakter 4
Bandet starter godt med «Victorious», som er en fengende og ganske tung låt. Tromminga er helt vill og bandet er livlige på scenen. Mot slutten av låta løper vokalisten på scenen mens han fortsetter å spille gitar. «White Unicorn» har litt 70-tallsrock i stilen, men den blir for lang. Melodien har ikke nok til å holde på interessen så lenge. Da er «Colossal» mer direkte, og lettere å like. Bassriffet gjør mye av låta, som også heves av en fet gitarsolo på slutten. Det er mange hender i været under låta. Stemningen blir ikke dårligere når vokalisten forteller at gitarteknikeren fyller år i dag. Da begynner publikum å synge på «Happy Birthday». Det er forhåpentlig mer gøy enn flaut for bursdagsbarnet. Neste låt er tilegnet han.

De topper låta med en fjong, hvinende gitarsolo.

«Woman» er deres mest kjente og beste låt. Den er rask og fengende med klare vibber til Led Zeppelin, spesielt med den orgellyden fra keyboardet. Det er også en dæsj punk i låta, som fremføres villere her enn på plate. De topper låta med en fjong, hvinende gitarsolo. Riffet til låta er også lettlikt at det er smittsomt. Ikke overraskende blir låta møtt med stormende jubel. De følger på med «New Moon Rising», en lett rocker med intens vokal.

Gode låter, men de høres likt ut

«Apple Tree» er seig og ikke like direkte som de andre låtene. På «Dimension» derimot, slår Wolfmother til med nok et killer riff. Låta er kontant og fin. Bandet får med seg publikum på en utsvevende og lang versjon av låta, der de virkelig slår seg løs. Den roligere «Vagabond» er fjong nok til at publikum er med på klapping under låta. Riffet og trommene på «Gypsy Caravan» gjør den ganske medrivende.

Mange av Wolfmothers sanger låter godt, men det blir litt for likt fra låt til låt.

Wolfmother avslutter med en heftig «Joker & The Thief». I låta møtes heftig 70-tallsrock og stonerrock en herlig utblåsning. Mange av Wolfmothers sanger låter godt, men det blir litt for likt fra låt til låt. Det virker ikke som at bandet har utviklet seg så mye fra deres første plate.

 

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*