– Å spille med et orkester på over 50 musikere var en fantastisk opplevelse: Intervju med Susanna Wallumrød

Susanna Wallumrød har vært artist og gitt ut plater i om lag 20 år. Hun har bak seg utgivelser med Susanna and the Magical Orchestra, samt under soloartistnavnet Susanna. Hun har samarbeidet med folk som Jenny Hval, Ståle Storløkken, Hans Magnus Ryan (Motorpsycho) og produsenten Deathprod. Hun har blant annet gitt ut albumet Jeg vil hjem til menneskene (2011), der hun satte musikk til tekster av Gunvor Hofmo.

I tråd med hennes interesse for poesi, har hun de siste årene jobbet med et prosjekt som tar utgangspunkt i den franske dikteren Charles Baudelaire sitt verk Fleurs de Mal. Hun har tidligere gitt ut Baudelaire & Piano (2020) og Elevation (2022). Nå er hun aktuell med siste del i trilogien, Baudelaire & Orchestra, hvor hun blant annet har fått med seg KORK.

Her forteller hun om Baudelaire-prosjektet og om hvordan poesi og bilder inspirerer henne til å lage musikk. Hun gir også til kjenne et sterkt engasjement for musikeres rettigheter.

Les vår omtale av Baudelaire & Orchestra.

 

Hvordan gikk du fram da du lagde musikken til Baudelaire-prosjektet?

– Da jeg starta med Baudelaire-diktene fra Fleurs de Mal testa vi ut noen av låtene i bandsammenheng, men disse diktene pusha meg til å prøve å lage større arrangementer. Orkesterideen ble født samtidig som jeg bestemte meg for å gjøre det helt solo. Det er noe jeg har tenkt på og arbeidet med i flere år. Elevation er basert på et livekonsept. Jeg inviterte Stina Stjern og hennes kassetter og gjorde en forestilling på Henie-Onstad Kunstsenter med koreografi, lys, video, kostymer og scenografi. Den franske artisten Delphine Dora resiterte diktene på fransk, og vi brukte opptakene live. Først i 2022 møtte vi Delphine Dora, og spilte konserter med henne. Det var gøy!

Hvordan var det å jobbe med KORK?

– Jeg tenker at det har vært helt sykt gøy å utbrodere musikken til en så stor størrelse. Å spille med et orkester på over 50 musikere var en fantastisk opplevelse. Det er veldig kult at KORK ville være med på dette. Jarle Storløkken og Jan Martin Smørdal har skrevet arrangementene for orkester.

Kan du si litt om hvordan Stina Stjern har bidratt i prosjektet? Hun er kreditert med «kassettspiller» blant annet.

– Stina bruker rett og slett gode gammeldagse walkmen. 5-6 stykker som er kopla til en mikser og noen effektpedaler. Hun bruker field recordings, opptak, synthloops og har lagd musikk for tape. Hun har klippet og limt mye, og dette er første gang KORK har spilt med kassetter (latter).

Du har valgt den engelske oversettelsen av Anthony Mortimer som utgangspunkt. Si litt om det.

– Jeg har lest noen andre versjoner, men denne er så spesiell og musikalsk at jeg kicka på den. Jeg kan ikke fransk så jeg måtte ha det på engelsk. Syns også det er veldig fint med Delphine Dora sine franske versjoner.

Hva er det med tekstene til Baudelaire som fascinerer deg?

– Det fascinerer meg hvor sterke bilder og stemninger han fremkaller med ordene sine. Det er dystert og møkkete. Jeg tiltrekkes nok i stor grad av de mørke temaene og av diktere som greier å sette ord på de mørke tingene. Det var nok det som opprinnelig trakk meg inn i det. Ordene snakker veldig for seg selv, de er sterke på egen hånd, jeg trenger ikke å dramatisere det ytterligere. Det er neddempa og et nedstrippa musikalsk uttrykk, jeg har tilført min musikalske verden til diktene. Jeg har ønska å gi ordene masse plass til å klinge.

Diktene er vakre samtidig som det er mye dysterhet der. Er det denne kontrasten som tiltaler deg?

– Det er det vakre kombinert med det skitne, de motsetningene. For meg henger det veldig sammen med eksistensen. Den er også møkkete og vakker på samme tid. Det er mye motstand her og også mange store opplevelser. Jeg starta i det mørke landskapet og oppdaga etter hvert de mer oppløftende stemningene som han byr fram i «Elevation», et dikt som gir litt andre bilder. Det er ekstremt transparente, nyanserte og dessuten vilt vakre ting han skriver.

Tenker du at man bør ha satt seg inn i tekstene hans for å få utbytte av prosjektet?

– Jeg tenker ikke at man må ha lest eller kjenne til Baudelaire for å få noe ut av albumene. Jeg vil likevel anbefale folk å lese om ham og å lese diktene. Han brøt med diktertradisjonene om hva som var lov å skrive om og hvordan man kunne gjøre det. Fleurs de Mal ble sensurert da den kom i 1857, den passa ikke så godt med den katolske tradisjonen i Frankrike. Han levde et voldsomt liv, brukte masse penger, masse dop og var generelt en bråkmaker. Munch har litt av det samme ekspressive og moderne i sin kunst. Det er noen tråder mellom Munch og Baudelaire i det eksistensielle. De introduserte noe helt nytt.

Du har også tonesatt dikt av Gunvor Hofmo. Du har et sterkt forhold til poesi?

– Hofmo sine dikt fikk jeg veldig lyst til å synge. Ikke at jeg går rundt og synger alle dikt jeg leser altså (latter), men jeg har følt forbindelse med ordene. Det er et veldig alvor og mørke i diktene hennes, akkurat som med Baudelaire.

Er det andre ting du blir inspirert av når du lager musikk?

– Jeg har også laget musikk inspirert av bilder. Alle gode møter med tekst og bilder trigger noe i meg.

Hva kommer oftest først i prosessen, tekst eller musikk?

– Når jeg lager egen musikk og egen tekst så kan det være om hverandre om musikken kommer først eller tekstene kommer først. Det er en litt annen måte å gå fram på når jeg skal sette musikk til allerede eksisterende tekst.

Nå har du sluttført Baudelaire-prosjektet, i hvert fall når det gjelder utgivelser. Hvilke planer har du framover?

– Jeg holder på med en ny plate med egen tekst og musikk. Det er et nytt Susanna-album som jeg har jobba med lenge og parallelt med Baudelaire & Orchestra. Den kommer antageligvis i løpet av neste år. Nå i høst skal jeg spille Hofmo-sangene i duo med Harald Lassen. Vi gjorde det litt i fjor og det er en veldig fin måte å spille sangene på. Foreløpig vet jeg at vi skal spille i Trondheim og Oslo. Ellers skal jeg holde en masterclass på nett 15.august, om musikkrettigheter og plateselskapsavtaler og hva man kan gjøre for å eie og forvalte rettighetene selv.

Er det mye uvitenhet blant artister når det gjelder rettigheter?

– Det er nok mye uvitenhet blant yngre artister, og det er helt naturlig. Det er en fragmentert bransje og det er vanskelig å vite hva man burde vite og hvor man får tak i den informasjonen. Jeg vil spre kunnskap rett og slett.