Inferno 2023: Gaerea – det vakreste beistet på Inferno

Foto: Hans Martin Høydahl
Dag 3 av Inferno Metal Festival 2023 viste et Portugisisk beist frem for Inferno-publikummet. Kvelden ble tilbragt mest nede på John Dee denne dagen der Dwaal, Svalbard, Dold Vorde Ens Navn og Gaerea holdt stand. Sistnevnte leverte et sett som overbeviste så til de grader.

Vurdering

Gaerea live på Inferno: 6/6Karakter 6

Portugisiske Gaerea ble formet i 2016, og ga ut sin første fullengder Unsettling Whispers i 2018. De slo gigjennom med et brak med albumet Limbo i 2020, og fulgte opp denne med kritikerroste Mirage, som ble sluppet i september i fjor.

Bandet består av Lucas Ferrand på bass, Diogo Mota på trommer og Guilherme Henriques på gitar og vokal. Live har de også med seg Sonja Schuringa og Kevin Storm på gitar.

Portugal, Portugal, Portugal!

Gaerea fremstår nærmest som fra en annen verden.

I publikum har det kommet til flere portugisere og det messes «Portugal, Portugal, Portugal!» mellom låtene. Det er en spenning i rommet som er til å ta og føle på. Flere i publikum har stått ved gjerdet på John Dee i mange timer for å sikre seg en god plass til konserten.

Gaerea fremstår nærmest som fra en annen verden. De er maskerte og anonyme der de lar de illevarslende tonene ta seg av snakkingen. Du får følelsen av at du er i ferd med å bivåne noe helt spesielt fra første sekund med denne gjengen.

Estetikk i høysetet

Bandet maner frem et lydmessig sort hull, og er rett og slett nådeløse. Bølge på bølge av riff, blastbeats, giftige vokalsnurrer og uhyggelige korsanger treffer det fullsatte John Dee som en tsunami.

Maskeringen av bandet gjør at du som publikummer ofte får med deg mer av estetikken og bevegelsene til bandet. Og det er ett av de sterkeste virkemidlene bandet har. Guilherme har en tilstedeværelse og en dramatikk som er helt unik andre jeg har hatt gleden av å oppleve i sjangeren. Plutselig er han oppe i ansiktet ditt, for i det neste øyeblikket å være på gulvet, før han så er på motsatt side og oppe i ansiktet på noen andre. Han beveger seg med innimellom mer som en  danser.

Bandet maner frem et lydmessig sort hull, og er rett og slett nådeløse. Bølge på bølge av riff, blastbeats, giftige vokalsnurrer og uhyggelige korsanger treffer det fullsatte John Dee som en tsunami. Med et band som dette får man en forestilling med lite pusterom, fullspekket med energi. Bandet spilte gjennom de fleste av sine største låter, fra «Deluge», «Salve» og «Conspiranoia» til «Null», «Mirage» og avsltningslåten «Laude». Det er vanskelig å velge høydepunkter i et slikt sett, men «Salve» og «Laude» står høyt i kurs hos undertegnede.

En kveld for historiebøkene. Foto: Hans Martin Høydahl
Perfeksjon

Publikum forstod at de var vitne til noe stort.

Det var en kveld der alt klaffet. Scenen var perfekt for bandet, lyden upåklagelig og publikum forstod at de var vitne til noe stort. Etter konserten fikk undertegnede et par minutter med Guilherme og resten av bandet og som var veldig fornøyde med å være tilbake i Norge igjen etter fjorårets besøk på Midgardsblót. De var dog skjønt enige om at de er best på små scener som John Dee med tanke på nærheten og formidlingen.

I en sjanger der estetikk er en av hovedingrediensene, så gjør ingen det vakrere enn Gaerea!

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*