Så var det ubønnhørlig slutt (i alle fall på Europeisk jord) – etter 50 år som et av de mest innflytelsesrike bandene i verden var gravølet satt til Kaldnes Vest i Tønsberg. Med en heldagsaffære for historiebøkene tok Norge et verdig farvel med Kiss.
Vurdering
Kiss live i Tønsberg 5/6 (Kvelden sett under ett 6/6!)
I forberedelsene til denne konserten hadde undertegnede en formening om at denne saken nesten ville skrive seg selv. Ingredienser som legendestatus, opptak, største konsert i Tønsbergs histore etc. var nøkkelord som lett skulle ristes sammen til en (forhåpentlig) god anmeldelse. Dette ble skjøvet litt bort, til fordel for det å oppleve en real feiring av, og med, et band som var banebrytende i starten av karrieren sin, som har vært maniske i byggingen av merkevaren, som ble ikoner innen rocken, og som jeg ikke har hørt så veldig mye på siden jeg gikk over fra kassetter til CD-er tidlig på 90-tallet. Og for en kveld det ble!
Verdig feiring
Det ble en opplevelse som ikke blir glemt med det første.
Familien samlet
På Støperiet var store deler av den norske Kiss-familien samlet. Varmen fra rocke-publikumet kunne smelte hvert ett hjerte, og det å få se barn i alle aldre (fra 5 til 80 år?) hylle favorittene sine med ansiktsmaling, t-skjorter og andre effekter var en veldig hyggelig start på dagen. Langs den ene veggen kunne man få kjøpt diverse Kiss-memorabilia i alle varianter, og Gene hadde jo også tatt med sin egen Coca-Cola-utfordrer i Money Bag Cola som mange var ivrige etter å smake på.
«Hardtarbeidende trikkefører fra Oslo»
Kiss Army tok scenen og ønsket å gjøre ære på en av sine egne. En mann som ble beskrevet som en gledesspreder, og en «hardtarbeidende trikkefører fra Oslo», Steinar Lindberg. Til stor applaus fra salen ble han overrekt en «meet and great» med bandet for sine tjenester i rockens tegn.
Kliss Lik
Historiene og smilene satt løst fra bandet og publikum var helt klart med på festen.
Feiringen av Kiss fortsatte på Slottsfjell-området, Kaldnes Vest, og der bød Fangst opp til fest som første offisielle oppvarmer for Kiss. Bandet hadde fortjent at det var tilgang for alle publikummerne på innsiden av Golden Circle-gjerdene, men det hindret ikke bandet i å gi alt i regnet i Tønsberg. Etter Fangst gikk Eagles Of Death Metal på scenen. Bandet som for all tid vil bli husket for den skjebnesvangre Paris-natten, spøket og var i godt humør. EODM har, etter min erindring, aldri tatt helt av i Norge, så de fikk også mest oppmerksomhet da de gjorde en meget god versjon av David Bowies fantastiske «Moonage Daydream».
Feiringen av Kiss fortsatte på Slottsfjell-området, Kaldnes Vest, og der bød Fangst opp til fest som første offisielle oppvarmer for Kiss.
The Darkness
The Darkness sprudlet, med en frisk og energisk Justin Hawkins i front. Debutplaten Permission to land feirer 20 år i år, og det er fortsatt låtene fra denne som danner ryggraden av det bandet serverer. «Black Shuck», «Get Your Hands Of My Woman» og «I Believe In A Thing Called Love» rocker akkurat like godt som for 20 år siden! Så får vi håpe at eierne av leilighetene som Kaldnes kjente sin besøkelsestid og fikk solgt leiligheten sin til Hawkins som mer eller mindre bød på leilighetene fra scenekanten.
18 000 publikummere på Kaldnes Vest
Rundt kl 20.00 virket det som om antallet publikummere doblet seg og strømmen av mennesker som skulle inn og til scenen var formidabel. Det var til tider vanskelig å bevege seg rundt på det kliss våte og gjørmete underlaget.
Vi er på et rockeshow, så vi overlever noen tekniske blemmer helt i starten.
20.30 falt teppet ned og Kiss gikk i gang med «Detroit Rock City» som kveldens første låt. Vi er på et rockeshow, så vi overlever noen tekniske blemmer helt i starten. Det at Paul Stanley ikke helt vet hvilken dag det er eller hvilken by han befinner seg i, ja hører ikke det også med? Det gikk fort nok over fra Oslo til Tønsberg, så det får vi ta med et stort smil. Dette var en Kiss-fest, ikke en gravalvorlig og dyp Tool-affære (ikke vondt ment). 18 000 mennesker (rekord i Tønsberg) latet i alle fall til å ta det hele med et stort smil.
«Black Diamond»
Setlisten bestod ikke av særlig mange overraskelser, og det er også i tråd med hva vi kan forvente på en kveld som denne. Kiss bød på klassikere som «Shout it out loud», «War Machine» og «Lick it up» i første halvdel av konserten, men lot publikum vente til ekstranumrene for å høre «I Was Made For Lovin` You» og «Rock And Roll All Nite». Kveldens høydepunkt for undertegnede var dog en energisk versjon av «Black Diamond».
Elefanten i rommet
Kvaliteten på lyden som badet Tønsberg i rockenostalgi på lørdag var veldig bra. Ja, den var kanskje for bra på enkelte opplagte partier, men man kan heller ikke forvente at et såpass aldrende band ikke tar i bruk noen hjelpemidler for å levere så godt som mulig for fansen. Alternativet ville muligens vært en mindre heldig opplevelse, så la oss bare lande på at det lød veldig bra ut gjennom høyttalerne. Og det er jeg for så vidt glad for.
Et realt Kiss-show
Kiss bød på alle sine effekter fra bomber og flammer, til zipline og scenegulv som hever og senker seg. Det er dette bandet har vært så gode på gjennom sine 50 år i bransjen. De har satt standarden som alle har forsøkt å etterligne og forbedre. Etter i underkant av to timer takket bandet for seg med «Rock and roll all nite» – et verdig punktum for den offisielle markeringen av Kiss som turnevirksomhet i Europa.
«Festen er ikke over…»
På Støperiet gikk Wig Wam i gang med sin egen hyllest til legendene i det som ble en fantastisk avslutning på en helaften uten sidestykke. Bandet spilte primært Kiss-låter, men bød også på flere av sine egne hits som «Do You Wanna Taste It» og In My Dreams». Det var en symbiose som de aller fleste av oss forstod at var en god match.
Kiss-eventyret er over i Europa, men det ble tatt et verdig farvel med rockemestrene i Tønsberg. Takk til alle som gjorde denne dagen og kvelden til nettopp det den ble!
PS. Det er fortsatt mulig å oppleve Kiss live i USA frem til starten av Desember.
Alle foto: Hans Martin Høydahl
Vær den første til å kommentere