Klubbmiljøet i Bergen våkner opp etter nedstenging

Foto: Rolf S. Haugen
Pandemien har gått hardt utover norsk kulturnæring, og klubbmiljøet i Norge er intet unntak.

I motsetning til en standard konsertopplevelse hvor man går ut for å se et fett liveshow i kombinasjon med god musikk, handler mye av klubbkulturen om å bygge sosiale relasjoner via dans. Musikken er i fokus, mens klubbopplevelsen er en slags mellomting mellom en fest og en konsert. Musikk og dans i kombinasjon har vært en måte for mennesker å bygge sterke sosiale bånd igjennom kulturer siden tidenes morgen, og dette er vel nerven i klubbkulturen. Da andre arrangører har har funnet løsninger på «meteren» og danseforbud med sittekonserter, så har ikke dette vært like lett for klubbmiljøet. Konsepter som «sitterave» høres for meg ut som et hån til hele kulturen.

Lang og mangfoldig tradisjon

Konsepter som «sitterave» høres for meg ut som et hån til hele kulturen.

Etter snart to år med et kneblet klubbliv i Bergen begynner miljøet å våkne til live igjen. Et miljø som startet før min tid med disco og elektro på 70-tallet, men som etter at elektronisk musikk tok av på 90-tallet har fostret en lang og levende klubbtradisjon i byen mellom de syv fjell.

Klubbmiljøet i Bergen har manifestert i flere utrykk. Vi har fått oppleve mye god musikk som Elektro, House, Psytrance, Drum and Bass, Breakcore. Dubstep, Acid, Italio-Disco, Dub, Chillout, og en liste av subsjangre jeg kunne fortsatt med i det uendelige. Til tross for alle disse utrykkene som er det den minimalistiske technoen som har sått som en solid bauta siden 90-tallet. Andre utrykk har kommet og gått med trendenes sykliske gang, men techno har det alltids vært på byens klubber siden sjangeren fant veien fra Detroit til Bergen for snart 30 år siden.

Vestlandshovedstadens klubbmiljø har også fostret mange legender. Plateselskapet Ploink har satt sine spor både nasjonalt og internasjonalt, med Spellemannspris til +plattform, og radiosending på BBC radio. Artister som Røyksopp, Ralph Mayers og Drum and Bass legenden Teebee startet sin karriere i denne scenen. Internasjonale legender som Richie Hawtin (Plastikman) har spilt på klubb i Bergen og listen over bragder slutter ikke her.

I dag, lørdag 26. februar, skal disharmoni møte klubbmiljøet i Bergen. Først går turen innom Studentradio i Bergen, hvor Klubb Karma skal ha en to timers sending med klassisk techno. Etterpå går turen til Bergen Kunsthall og Landmark, hvor vi skal på et av byens nyere klubbkonsepter drevet av Mhost Likely. Et plateselskap som på kort tid har vist byen at de er en seriøs aktør, både når det gjelder å gi ut musikk og arrangere klubbkvelder.

Møte med miljøet

Jeg har avtalt med Klubb Karma at jeg skal møte opp i studio til Christian Tilt, før vi tar turen til Bergen Studentradio. Klubb Karma drives av Vegard Bolstad, også kjent som Brute Lee. Klubb Karma har eksistert både som et fysisk klubbkonsept, og som et radioprogram hos Bergen Studentradio. Vegard har booket techno-artist og DJ Christian «Tilt» Riise Hellesøy til å spille på dagen sending.

Både Vegard og Christian kan anses som veteraner innen klubbmiljøet i Bergen; på 90-tallet ble de lidenskapelig opptatt av techno og har siden den gang drevet utallige klubbkonsept i byen, gitt ut musikk både på lokale og internasjonale labels, og pakket ned platespillere, LPer, PA-anlegg og strømaggregat for å gi danseglade Bergensere unike musikkopplevelser på de mest obskure og minst tilgjengelige stedene man kan tenke seg. Lidenskap for musikken: check.

Da jeg ankommer studio hører jeg techno på høyt volum. Christian Tilt sitter å jammer på endel synther. Ut av høytalerene kommer det harde basstrommer som følger den typiske «four on the floor»-oppbyggingen, krydret med Acid Bassline, og skitne synthfiltre. Alt som er fett fra 90-tallet!

Christian Tilt i studio Foto: Rolf S. Haugen
Motgang og innsamlingsaksjon

Flere aktører innen det elektroniske miljøet i Bergen sliter nå etter pandemien.

Etter en liten minikonsert fra Tilt setter vi oss ned, jekker en pils, og venter på at Vegard skal hente oss. Tilt forteller at han har hørt av flere aktører innen det elektroniske miljøet i Bergen sliter nå etter pandemien. Ikke bare de som driver arrangementer; på grunn av dårlig økonomi i hele bransjen har det også gått utover plateselskap og studioteknikere.

Han har selv mistet endel spillejobber blant annet hos klubbkonseptet Foundation (drevet av Espen Lauritzen sitt Krill Music), som nå også merker noe motgang pga krigen i Ukraina. Espen har et sterkt bånd til klubbmiljøet i Ukraina, og den ukrainske DJen Detcom har måttet avlyse 2 gigger. Den første pga pandemien, og den andre pga at han har valgt å gå i frontlinjen og kjempe for Ukraina.

Etter en kort prat med Christian, ankommer Vegard studio. De pakker ned utstyr og vi tar turen til Studentradioen i Bergen. Vegard forteller at kveldens radiosending er en del av en 24-timers innsamlingsaksjon for Matsentralen Vestland. Et konsept som jobber mot matsvinn og som hjelper vanskeligstilte med mat. Klubb Karma skal bidra med en 2 timers sending.

Da vi ankommer Studentradioen møter vi et ungt og engasjert miljø, og de har gjort en stor happening av dagens aksjon. Det er et yrende liv i gangene på studentradioen. Klubb Karma rigger seg opp i det ene studiorommet på «høyden», og kl 22 starter kveldens sending, perfekt timet til vorspiel hos byens klubbere.

Brute Lee og Christian Tilt hos Studentradioen. Foto: Rolf S. Haugen

Vegard starter et et ganske minimalist utrykk. Techno er en ekstremt minimalistisk sjanger og Vegard spiller en nedstrippet versjon av denne sjangeren. Musikken som pumper ut av høyttalerne er røff, suggerende, og man faller raskt inn i en meditativ tilstand. Det er musikk som får en til å gå «innover» i seg selv. Til tross for det hypnotiske og nedstrippede utrykket begynner dansebena å våkne til live så og si fra første sekund.

Etter hypnotiske 30 minutter fra Brute Lee er det Christian Tilt sin tur. Tilt har lagt seg på et hardere utrykk enn Vegard. Det rytmiske utrykket Tilt har valgt for kvelden er hardere og mindre hypnotisk enn hva Vegard serverte. Det er harde drivende basstrommer, mye synkoperte perkussive elementer, og det hele har et industrielt preg over seg. Den beinharde musikken buldrer godt i anlegget på studientradioen. Etter en god time med dansing med «gutta» i Klubb Karma, må jeg forlate dem midt i sendingen, og legge turen ned til Bergen Kunsthall og Landmark for å nå Mhost Likely sitt Reopening party.

Design: Vilde Isabell Greger
Tilbake i ringen

For meg er det kun Julie og Karolinski som er kjente navn. Disse kom på klubbscene i Bergen ca samtidig jeg pensjonerte meg som «raver».

Mhost Likely-konseptet har inntil nylig vært ganske ukjent for meg. Jeg erindrer noen postere fra arrangementer rett før nedstengingen startet, men utenom dette har jeg ikke visst mye om dette konseptet. På kveldens meny står følgende Djer oppført: Hildisvíni, Julie Silset, Karolinski og Minus Magnus. For meg er det kun Julie og Karolinski som er kjente navn. Disse kom på klubbscene i Bergen ca samtidig jeg pensjonerte meg som «raver». Dette blir nok en ny og spennende opplevelse for meg.

I det jeg ankommer lokalet er Hildisvíni allerede i gang. Utrykket er på en måte kjent og minner mye om stemmingen til den klassiske technoen; det er minimalistisk det er røfft, skittent, industrielt og suggerende. Men samtidig kastes det inn elektroniske sjangre med breakbeats, basslyder som gir assosiasjoner til Dubstep og Drum and Bass. Man merker den minimalistiske dansemusikken har utviklet seg siden sist jeg var på byen. Hildisvíni legger lista høyt for hva vi skal oppleve utover kvelden.

Hildisvíni Foto: Rolf S. Haugen

Julie Silset er vel den artisten som holder seg tettest opp mot det klassiske technoutrykket denne kvelden. Samtidig er hennes signatur mer abstrakt enn mange av byens technoartister. Hun blander inn mye eksperimentell musikk, og det kommer også noe anerkjennelse av 90-tallets «leftfield»-sound.

Julie Silset Foto: Rolf S. Haugen

Kveldens store overraskelse er Karolinski. Jeg har hørt litt på Karoline på plate, samt sett henne live i «gamle dager». Jeg så for meg at Karolinski kom til å servere enten et Dub-Techno sett eller kanskje noe Drum and Bass. Men her ble jeg tatt på sengen. Karoline serverer et sett hvor hun på mange måter oppsummerer klubbkulturen i Bergen. Det er en godtepose hvor hun tar frem det meste av sjangre som har vært innom byen de siste tiårene.

Karolinski Foto: Rolf S. Haugen
Gledelig gjensyn

Et unikt innblikk i over 20 år med musikkhistorie på en kveld!

Etter flere timer med dansing måtte jeg legge inn årene ca kl 02.00. Jeg merker jeg ikke er i 20-årene lengre, og går dessverre glipp av mesteparten av Minus Magnus sitt sett. Kvelden har levert over alle forventinger. Jeg har fått oppleve et ungt og friskt klubbmiljø som har utviklet seg mye, siden jeg selv var et fast inventar der. En del av artistene er nye for meg, og publikum er helt ukjent utenom en håndfull veteraner. Miljøet holder sine røtter fra 90-tallets Detroit-scene tett inn til seg fortsatt. Musikken er like minimalistisk, til tross for en del nye vendinger og sjanger krysninger.

Man føler også at man er velkommen, selv om man ikke kjenner noen av kveldens klubbdeltakere. Miljøet i Detroit ble kjent for å ta i mot alle på tross for på tross av seksuell legning, kjønnsidentitet, etnisitet, religion, og hvilket samfunnsklasse en kom fra. Klubberne i Bergen holder dette idealet høyt enda, og etter lang tid med isolasjon og nedstenginger er dette et fantastisk miljø å oppsøke etter en pandemi.

disharmoni fått et unikt innblikk i over 20 år med musikkhistorie på en kveld! Vi har møtt noen av grunnleggerne av miljøet  hos Klubb Karma med Brute Lee og Christian Tilt, som har vist oss hvor fundamentet i kulturen kommer fra. Artister som Hildisvíni, Julie Silset og Karolinski har vist oss hvilken retning klubbscenen er på vei mot. Etter over 20 år på dansegulvet i Bergen kjenner jeg først og fremst på en stolthet over kvaliteten på klubbscenen, og jeg ser virkelig frem til hvilke utrykk som kommer i fremtiden. Bergen, du har et unikt miljø som viser et potensiale for å overleve i lang tid fremover. Jeg ser frem til 20 nye år sammen med dere.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*