Lillehammer Live 2023 – Bilder og et reisebrev

Det skal mer til enn ekstremvær for å stoppe Lillehammer Live fra å gå av stabelen.

Normalt er det litt sånn at Lillehammer Live markerer sluttskuddet for festivalsesongen, i hvert fall for min del. Men grunnet min navnebrors herjinger den siste tiden, så det mørkt ut for arrangementet. Kikket en ned på strandpromenaden var vannstanden såpass høy at man ganske sikkert kunne dyrket ris.

Men arrangørene hadde klokketro på sitt prosjekt og ga seg ikke uten kamp. Folk i Lillehammer er jo kjent for å ha særdeles god dugnadsånd når det gjelder. Hele tiden ble det liksom presisert at det blir Lillehammer Live 2023. Man kan ikke unngå å bli imponert – utfordringene har stått i kø for festivaler dette året, og når problemstillinger rundt økte honorarer og svakere kronekurs suppleres med at naturkreftene legger bredsiden til ville en eventuell kapitulasjon vært fullt forståelig.

Stampesletta leverte

Et arrangement som måtte veive det hvite flagget var Mellom Halla. Det åpnet for et visst «den enes død, den andres brød»-scenario; Lillehammer Live gikk da i dialog med Olympiaparken (som var planlagt åsted for Mellom Halla) og fikk dermed flyttet sitt eget arrangement fra Strandpromanden opp til Stampesletta.

Den iherdige innsatsen mange har lagt i årets festival har gitt resultater, for dette funket. Dette var et perfekt sted å arrangere Lillehammer Live. Strandpromenaden er et flott sted for musikkarrangement, men Stampesletta…. du verden. For meg ble dette en vesentlig hyggeligere opplevelse; alt ble liksom mer nært og tilgjengelig. Selv om det var et visst savn etter Scene To som de hadde i 2022, ble det litt bedre tid til å pleie smaksorganene mer. Olympiaparken ble åsted for et arrangement med stor musikalsk bredde, med alt fra de Valdres-baserte folk-pop/rockerne i Staut til Vinni fra selveste hovedstaden.

Allsang og sterke visuelle inntrykk

Gjennom festivalens gang ble jeg stadig mer imponert over hva slags arrangement Lillehammer Live-teamet klarte å stelle i stand med såpass dårlige odds. Det er mye som skal på plass, og det skal funke også. Ofte er folk ganske tradisjonelle, så å flytte en festival er ikke bare enkelt, men når ildsjeler benytter alle kluter og kanaler blir det bra.

Bra var for øvrig også allsang-faktoren hos de oppmøtte. Med D.D.E og Åge Aleksandersen på festivalplakaten blir det fort slik, og spesielt førstnevnte fikk Lillehammer-publikummet til å stemme såpass i at undertegnede fotograf nærmest ble rørt.

Bandet som imponerte meg mest var Highasakite. Visuelt sett konkurrerte de kanskje litt i hodet mitt med Åge sin gitarist Skjalg, som er et fyrverkeri på scenen. Highasakite stilte derimot med en bokstavelig fyrverkeri, og lyste opp kvelden med et ganske så imponerende sceneshow med rikelig lys og pyro.