MGP-sirkuset er i gang igjen

Det er klart for et 6-ukers løp med fire delfinlaer, én lukcy looser-kveld og naturligvis en avsluttende finale. Spredningen i typer av artister og sjangrer er rimelig stor, og Mira Craig gjør comeback. Her presenterer vi de fire delfinalistene og én allerede finaleklar sang, og vi har selvfølgelig «rullet terningen».

Artistene ble presentert mandag 10. januar, og det skal visstnok ha vært god og lystig stemning i «green room» da de så hverandre for første gang. Ingen visste hvem de andre deltakerne var, så det var noen som plutselig så gode, gamle kjente sitte der.

Det er jo i alt 21 artister som stiller opp, og blant disse finner vi både godt etablerte, noen mindre rutinerte, og noen unge og helt ukjente. Vi må vel kunne si at å få 21 ulike artister til å stille opp, er gledelig. Det har langt ifra alltid vært slik opp gjennom MGP-historien.

Vi får håpe at den artistiske forbrødringen varer gjennom hele konkurransen. Tidligere har det dessverre vært ting som har ødelagt den harmoniske stemningen. I fjor var det for eksempel en storstilt mobilisering fra enkelte artister. Det fikk Jørn Lande, «Jorn», til å bli så sint at han aktiverte sine mange utenlandske fans til å registre seg på NRK sine sider slik at de kunne stemme på ham. Han hadde også noen personlige effekter som han ville gi ut i premier til noen av disse. Ok, dette ble oppdaget og stoppet. Før der igjen var det jo den famøse avstemingsskandalen i finalen i Trondheim som skapte noe vondt blod mellom deltakerne.

Jeg gjør oppmerksom på at min omtale bare baserer seg på selve sangen. Showet har ingen av oss sett ennå. Jeg liker nå imidlertid disse låtene.

Mira Craig – We still here

Vurdering

Mira Craig – We still here: 4/6

For en del år tilbake la Mira Craig opp som artist. Det var nok mange som syntes at det var synd, for hun er en energibunt med masse humør og engasjement. Hun var også litt internasjonal som artist. Nå er hun blitt 39 år og er tilbake for fullt der vi husker henne best, på Grand Prix-scenen. Hun har deltatt her både som låtskriver og artist tidligere.

Dette året heter sangen hennes «We still here,» og den er den første singelen fra hennes kommende album, som er nummer syv i rekken. Hun sier til NRK Nitimen at folk får legge det de vil i teksten. Vi må vel kunne si at denne låten har en ganske sydlandsk stemning over seg. Dette gjelder både det rytmiske og stemningen i sangen. Kraften i den mørke stemmen til Mira Craig bærer låten. Refrenget må koristene ta seg av.

Dette er fengende, og jeg liker sangen. Den er god nok, men jeg er litt mer usikker på om den er den rette å komme med for Norge. Jeg tror de andre nasjonene forventer noe annet fra dette kalde landet i nord. Det var det noen utenlendinger sa om sangen til Stella Mwangi i 2011, da hun ikke kvalifiserte seg til finalen med «Haba Haba». Litt spøkefullt sagt tror jeg de heller vil ha noe mer med kulde, snø, is og litt innslag av norsk folkemusikk av et eller annet slag. Litt morsomt er det imidlertid at Mira har sydd sitt eget antrekk, vært med på dansernes kostymer og ellers deltatt i planleggingen av koreografi og dans.

Frode Vassel – Black flowers

Vurdering

Frode Vassel – Black flowers: 5/6

Denne 40-årige artisten er vel ukjent for de fleste. Han har riktignok deltatt i The Voice i moden alder, men stort sett har han vært korist for mange store norske artister, også i Grand Prix-sammenheng. Han er imidlertid mer enn god nok til å være solovokalist. Frode Vassel har også vært med på å skrive denne låten. Ellers vil han på scenen visstnok stille i sort skinn fra topp til tå. Vi får se hva det blir til.

Det er en suggererende beat i denne låten, en pop-låt som er fengende på flere plan. Vers og refreng er en ting, men jeg synes også løsninga i «brua» er god, da med Frodes hovedvokal mot koristene og et rolig instrumentalparti. Her går han også temmelig høyt på vokal. Tittelen «Black flowers» er myntet på foreldregenerasjonen som ikke er villig til å ta de nødvendige grep for å hindre at naturen overlever på en god måte. Vi vil kanskje visne hvis vi ikke gjør det. Naturligvis et viktig og aktuelt tema, men ikke veldig originalt, vil jeg si.

Trollfest – Dance like a pink flamingo

Vurdering

Trollfest – Dance like a pink flamengo: 5/6

Disse gutta fra Vestlandet har holdt på i snart 20 år nå, men de har dessverre gått under radaren for meg. De har imidlertid opptrådt en del på festivaler innen metal-sjangeren. Dette har også vært i utlandet. Ellers har de gitt ut et titalls album. Disse er norskspråklige. De mener selv at denne MGP-låten er representativ for deres repertoar, men at den er noe snillere enn det de vanligvis spiller.

Dette er sannsynligvis det mest originale innsalget i hele MGP 2022. Dette gjelder både musikken, typene og antrekket. De er interesserte i både metal og balkanmusikk. Denne kombinasjonen får frem en annen rytmikk enn det som er vanlig i metal-genren. Det er også en kar bak på slagverk her som «har tatt i et par trommestikker før», for å si det sånn. Overgangene sitter temmelig godt, og glimtvis minner dette meg også litt om thrash metal. Refrenget er fengende og sitter i øret. Det er ikke fullt ut min musikk, og det er ikke noen typisk MGP-låt, men dette kan være kveldens «dark horse.» Rockerne mobiliserer vanligvis.

Eline Noelia – Ecstacy

Vurdering

Eline Noelia – Ecstacy: 5/6

Dette er ei 22 år gammel jente fra Tønsberg. Eline er kanskje ikke særlig kjent, men hun har gjort om lag 300 opptredener og event-oppdrag etc. Hun er fullt ut bestemt på å satse på musikken, og hun har også tatt et års utdanning i det å lage og produsere musikk. Hun har gått på skolen LIMPI, Lillehammer Institute of Music Production and Industries. Her møtes både internasjonale artister, låtskrivere og produsenter for å arbeide sammen med musikk i et helt år. Stargate er blant annet inne i bildet. Det var her hun fant sin kompanjong som hun lagde denne låten sammen med. Låten er også hennes første singel.

Personlig må jeg si dette fenger meg. Dette er en pop-låt som langt ifra er av det enkleste slaget. Dette går jo også på måten hun bruker stemmen sin på gjennom sangen – imponerende. Tittelen «Ecstacy» og teksten skal visstnok fortelle noe om hvem Eline er.

Elsie Bay – Death of us (forhåndskvalifisert)

Vurdering

Elsie Bay – Death of us: 4/6

Dette er en forhåndskvalifisert sang til finalen. Hun konkurrerer derfor naturligvis ikke med de andre i kveld. Elsie Bay deltok også i Grand prix som låtskriver i fjor. Denne gangen er hun både artist og låtskriver, også på en annen sang, «Hammer of Thor» med artisten Oda Gondrosen. Begge låtene er skrevet på en låtskriver-camp.

Elsie Bay heter egentlig Elsa Søllesvik, og hun er tidligere den ene i duoen Elsa & Emilie fra Haugesund. Jeg hørte dem allerede i 18-årsalderen på Trondheim Calling, og ellers har jeg senere overvært både konserter og kjøpt plater. Den siste plata deres var virkelig stor.

Det er et skikkelig pompøst stykke musikk hun stiller med denne gangen i sangen «Death of us.» Her synger hun med et helt symfoniorkester bak seg. Dette er kanskje ikke direkte popmusikk. Hun er også så vidt innom litt jazz i vokalen, og jeg får også litt følelse av musikal. Det er virkelig behagelig å høre på Elsie på vokal, og dette er kvalitetsmusikk, men jeg sliter litt med å ha tro på sangen i MGP-sammenheng.