Honningbarna – Animorphs

Vær forberedt på å få ørene blåst ut allerede fra første låt, Honningbarna er ute med nytt album.

Vurdering

Honningbarna – Animorphs 6/6

Hvor mange band eller artister starter et album med to minutter med betongtøff, steintung tromming og manisk bass-spill? Honningbarna gjør nettopp det på sitt nye album Animorphs. Kompromissløst? You bet!

Bandet fortsetter å høvle dampveivalsen sin over lytteren uten tanke på verken hitlåter eller radiovennlighet. Det er så usannsynlig befriende med band som bare gir totalt faen og fyrer på alle sylindre. «Hold kjeft og la kaos være kaos», brøler Valberg ut i «Jeg har lyst».

Det er heldigvis ikke sånn å forstå at dette er det komplette kaos uten mål og retning. Honningbarna vet så inderlig godt hva de driver med både i tekst og musikk, selv om de hevder at dette er det albumet som har vært minst gjennomtenkt. «Animorphs skal være lyden av liv i bevegelse» hevder bandet. Akkurat det har de lyktes til fulle med å formidle.

Først på låt fem får vi et kort pusterom i låten «Det kommer til meg». Det varer imidlertid bare i 45 sekunder før det spas inn kull og lokomotivet drar avgårde igjen. Bandet er helt vilt bra samspilt, men jeg må få lov til å gi ekstra honnør til bassist Tomas Berglund. Sjekk f.eks. ut det røffe bassriffet mot slutten av «Passasjer».

 

På albumet finner vi flere tidligere utgitte låter. Vi snakker om låtene fra den fantastiske EP-en Åh bliss samt singlene «Øyane er mosaikk» og «En av oss er idiot». I tillegg har de hamret og banket ut flere sterke låter sånn at det til sammen er tolv låter på albumet. Animorphs er produsert av Erlend Mokkelbost.

Albumtittelen er inspirert av at søsteren til Edvard Valberg leste Animorphs-bokserien. Kort fortalt handler den om mennesker som kan omskape seg – eller morfe – til andre vesen, slik som øgler og andre dyr: «Rikinger til øgler/Øgler til drømmer/Animorphs/Animorphs». Forandring er stikkordet her.

Koronaperioden har gjort at Honningbarna har hatt rikelig med tid til å morfe sitt musikalske uttrykk over i noe nytt. Om vi ikke kan si så mye anna positivt om koronatiden, har den i hvert fall videreutviklet et monster av et band. Et band som rykker i lenkene og vil ut og spille live. Vi får håpe det skjer i løpet av året.

Punk, rock eller postpunk? Bør vi bry oss om det? Det som er sikkert er at Honningbarna står fram som det tøffeste og viktigste norske bandet innenfor høyenergisk, høyspent musikk akkurat nå.

«Å leve gjør mæ glad/For æ blir glad av Honningbarna/At æ skal dø går sikkert bra/Æ har det gøy i mellomtida»