Cadaver og JAGGU leverte varene på John Dee på søndag!
Når et veletablert band som Cadaver tar med seg et litt mindre band som JAGGU er respekt et utrolig nærliggende ord i hodet mitt. Flott gjort at etablerte band husker den tiden da de selv hadde trøbbel med å komme seg inn på banen. En aldri så lite nervøs bassist i JAGGU kunne fortelle at «dette blir bra», før sceneopptreden. Nervøsiteten var nok heller respekt og et snev av ydmykhet for å få dele scenen med Cadaver. Jeg kunne ikke merke noe til nervøsitet på scenen. Vi fikk vel i strengt tatt akkurat som forventet, work-out for ørevoks.
Hardslående power-trio
Supportbandet JAGGU er en Oslo basert «power-trio» som ble dannet i 2018. Her får du relativ hardbarka metal, doom og stoner krydret med sludge etter noen runder i en smoothie maskin. Imponerende er det når trommeslageren Nona Simpson også har vokal og ikke bare koring. Det er en absolutt hardtslående trio dette, som på en måte utrykte noe engstelse samtidig glede i og få dele scenen denne kvelden. I 2019 ga bandet ut deres debut album Revenantian og de kunne opplyse om at for kun litt over en uke siden slapp de singelen Earth Murder som hvist nok er en smakebit fra albumet Rites for the damned som er på trappene.
JAGGU består av Nona Simpson på trommer/vokal, Asbjørn «Asbear» Halsten på bass/vokal og Marius «Mario» Melleby på gitar/vokal.
Rutinert Cadaver
Cadaver var neste band ut, og dette er rutinert band som kan sine ting, så absolutt ingen tvil i det hele tatt. Dette er jo veletablerte musikere som har hvert ute ei vinter natt før, og de vet hva det dreier seg om, og de leverer. Dette er vel i strengt tatt det bandet som satte death-metal på tavla fra Norge. De har holdt på siden 1988 og noen år etter kom debut albumet Hallucinatin Anxiety, en rask sjekk på Spotify sier 1990, albumet regnes som den første norske death metal-skiva. Anders Odden, frontmann i både Cadaver og The Order, har tydeligvis hatt sine egne kamper, men det var en særdeles spilleklar Odden vi fikk oppleve denne kvelden.
Sånn fra sidelinjen og direkte fra kommentatorboksen, må jeg bare innrømme at support bandet imponerte, «vi» som fant veien til John Dee fikk som forventet hele kvelden, og da snakker jeg om opplevelsen hos begge band, fordi de leverte så det holdt.
Vær den første til å kommentere