John Olav Nilsen & Nordsjøen – I liv og arbeid

Hvis Bergen er vårt svar på Göteborg, er John Olav Nilsen vårt svar på Håkan Hellström. Elsket av mange, mislikt av noen. Sånn vil det alltid være med artister som gir så mye av seg selv, nekter å sette lidenskapen på pause, nekter å tenke på hva andre måtte mene om musikken de lager og poesien de skriver.

John Olav Nilsen var på mange måter hærfører for Bergens-bølgen som dukket opp på 2000-tallet. Noen fnøs av bølgen, men artister som Fjorden Baby!, Razika, Lars Vaular og John Olav Nilsen greide  å skape et markant uttrykk uansett hva man ellers måtte mene om musikken og tekstene. Nå er John Olav Nilsen sammen med Nordsjøen ute med sitt tredje album, I liv og arbeid.

Lydbildet er klart som en godværsdag i Bergen, mens tekstene helst gjenspeiler regnværstunge dager i Hansa-byen. Klangfulle lydbilder enten i form av luftige gitarer eller 80-tallsinspirerte synther, ligger og duver som en trebåt på Vågen.

Etter et sykehusopphold (som  han synger om i «Sommeren på sykehuset») og tapet av venner i friskt minne, fant Nilsen det for godt å strippe ned studioarbeidet, bort fra dataprogrammer og trommemaskiner: «Valget falt på en kjent og kjær nedlagt kjøttforedlingsfabrikk. Ingen filmtriks eller samlebåndssnarveier var det plass til. Bare spilling som om noe stod på spill. Blåse opp en storm og temme vinden.»

Diaspora-tårer

Vi fikk en smakebit gjennom singelen «Diaspora-tårer», med en enkel musikalsk kjerne i starten, før lydbildet blir mer komplekst. Nilsen strør poesien sin over lydbildet: «Huset står men landet er solgt/huset står men strømmen er gått/huset står men bunnen er nådd/huset står men fuglen er flådd.»

Albumet avsluttes med «Diaspora-tårer», men stemningen settes i åpningslåten «Om det våte.» En postpunk-poppig låt med klangfull elgitar og bassen langt framme i lydbildet. «Kjenner du lukten av råte,» spør John Olav, og som i flere av de andre tekstene gir han oss organiske tekstlige bilder. Ja, vi kjenner lukten av råte, av salt sjøluft, av røyk. Vi kjenner vinden og regnet som pisker mot huden.

Mer tung basslyd og klangfullt gitarspill får vi i den rolige låten «Rundt spisebordet.» En låt som handler om savnet av de som er borte. Det mangler en stol rundt spisebordet, det mangler svar. Det er så man får frysninger på ryggen av stemningen som manes fram.

Mental værmelding

Vi får en mental værmelding i låten «Alltid skyer over». Musikalsk og tekstlig melankoli følges av tekstfrasen «Alltid skyer over Askøy, alltid skyer over Laksevaag, alltid skyer over Fjorden, alltid skyer over landskapet mitt.»

«Sprinteren» gir oss postpunk-vibber. Sprinteren som snubler kan muligens være et bilde på noen som haster avgårde og springer fra seg sjøl, i overført betydning. Det er en lettbeint (pun intended) låt som helt sikkert blir en konsertklassiker.

I liv og arbeid inneholder tolv låter hvor John Olav Nilsen & Nordsjøen viser hvorfor de er en kraft å regne med i norsk musikkliv, ikke bare som en del av en eller annen bølge. Tre og et halvt år etter forrige album viser Nilsen og bandet at de holder særdeles høy kvalitet på utgivelsene sine.