Har du sansen for drømmende pop-melodier med gode og personlige tekster, ofte med gitar som hovedinstrument, bør Aykas debutalbum Doggy Bag være noe for deg.
Vurdering
Ayka – Doggy Bag 5/6
Noen ganger minner stemmen til Ayça Lingaas aka Ayka meg om stemmen til Hope Sandoval fra Mazzy Star. Den er nedpå og svevende og gir låtene og soundet et ekstra lag med magi.
Albumet er et slags finne-seg-sjæl-album og er laget i en periode hvor Ayka trengte å «trekke seg tilbake, trekke litt luft og finne seg sjøl igjen. Prosessen var både rehabiliterende og utfordrende.»
Det er flust av fine, neddempete pop-perler her. Som åpningslåten «Polysemous,» med elgitar og piano som følgesvenner. Begrepet polysemous betyr at et ord kan ha mange betydninger, noe vi kan se i den første tekstlinja: «We ate dates on our dates, do you remember the date?» Fiffig!
Melankolsk dryss
«A Girl Called Destiny» er en aldeles strålende akustisk gitar-låt med Ayka sin hviskende, drømmende stemme som et fint, melankolsk dryss over.
Det går an å si at albumet sjangermessig til en viss grad beveger seg i soveroms-popens sfære. Særlig på grunn av den neddempete, drømmende og sløye stemningen i soundet. Det får vi bl.a. et bevis på i «Blissfully» hvor klangfulle gitarstemninger og tamburin-spill lager en døsende, behagelig stemning. Litt som på Kurt Vile/Courtney Barnett-plata Lotta See Lice.
Men nå skal jeg ikke droppe flere musikknavn her, for det trenger jeg ikke. Musikken til Ayka står seg veldig godt uten sånne bås-settinger. Og så er det morsomt at hun har låter både på engelsk og norsk.
Av de norske er «Ubur og nøkk» kanskje den mest interessante, med sin poetiske og billedlige tekstlinjer. Her er et utdrag: «Jeg hørte en sjel fly avsted/Jeg vet at det ikke pleier å skje her/Sumpen er dyp og jeg setter meg fast/Kom og dra meg opp/For trollene venter på mennesker som lengter/Hjem til et slott.»
Uanstrengt og originalt
[]hun har et naturlig talent for nettopp å komme opp med låter som får det til å høres ut som hun har jobbet med lave skuldre.
Ayka har skrevet alle sangene og har produsert selv. Hun synger og spiller gitar, perkusjon, piano, keys og andre instrumenter. Så har hun hjelp av gode venner på bl.a. trommer, bass og strykere (Håkon Brunborg). Det er kort sagt mange fine detaljer og mye fint krydder her. Albumet er innspilt i Luft Studios.
Doggy Bag er et album full av fine stemninger og, som før nevnt, det høres veldig uanstrengt ut. Det betyr ikke at hun ikke har lagt arbeid og sjel i det hun driver med, det er mer at hun har et naturlig talent for nettopp å komme opp med låter som får det til å høres ut som hun har jobbet med lave skuldre. Resultatet har blitt et meget sterkt debutalbum. Lån henne øre og bli med inn i hennes verden. Sjekk også ut turnélista.
07. februar Trondheim, Studentersamfundet
15. februar Oslo, Lufthavna MIR
16. april Stavanger, Folken
24. april Hønefoss Humbar
13. mai Oslo, Parkteatret (varmer opp for Misty Coast)
14. mai Bergen, Landmark (varmer opp for Misty Coast)
Vær den første til å kommentere