Beatles-fest i Kimen kulturhus på Stjørdal

Foto: Ivar Rømo
Gruppen Det Betales inviterte til fest, allsang og tilbakeblikk på det gigantiske popfenomenet The Beatles. Dette var den første gruppen som gjorde en verdensomspennende suksess over flere kontinenter på 1960-tallet. Musikken eksisterer fortsatt den dag i dag. Hvert år i august måned møtes tusener av fans i Liverpool for å minnes denne gruppens grensesprengende musikk. The Beatles var aktive i tiåret mellom 1960 og 1970.

Gruppens musikk lever også videre i Norge. Det er riktignok blitt lengre mellom hver live-opptreden fra de ulike «Beatles-gruppene» her hjemme, men de er nå sannsynligvis der. Gruppen Det Betales er vel de som har holdt på lengst med dette i Norge. Frontperson og det eneste originale medlemmet, Tor Henning Olsen, sa at de hadde holdt på i 50 år.

Det Betales har vel nærmest fått en renessanse nå. De kom fra Moss på fredag kveld, og lørdag spilte de altså på Stjørdal. Frem til påske har de faktisk 30 konserter foran seg. Stjørdal ligger til opplysning om lag 30 km utenfor Trondheim og like ved flyplassen Værnes. Det er den største byen i det tidligere Nord-Trøndelag.

Foto: Det Betales
Konsert i storsalen

Til intro fra Beatles-klassikeren «Eleanor Rigby» kom Det Betales-medlemmene inn på scenen.

Til intro fra Beatles-klassikeren «Eleanor Rigby» kom Det Betales-medlemmene inn på scenen. De var kledd i en blanding av svarte skinnjakker og dresser, noe som indikerte antrekket til The Beatles på begynnelsen av 1960-tallet. Det var manager Brian Epstein som fikk dem bort fra skinnjakkene og over på dresser.

Gruppen startet konserten med en coverlåt, «Please Mr. Postman.» De viste her allerede fin koring og en behagelig musikalsk atmosfære. Dette er den melodiøse delen av The Beatles sitt repertoar fra begynnelsen av 1960-tallet. De ti første sangene kom fra denne perioden, da med unntak av singelen «Ballad of John and Yoko» som ble gitt ut helt på slutten i 1969. Litt morsomt, men her er det til opplysning bare John og Paul som spiller alle instrumentene.

Foto: Ivar Rømo. Joachim Olsen på munnspill under sangen «I should have known better.»
Iørefallende popmusikk

Gruppen holdt seg klokelig unna den psykedeliske og eksperimentelle delen av The Beatles sin låtkatalog.

Denne første perioden av gruppens produksjon inneholder det mer lettfattelige og iørefallende innen popmusikk. Det var veldig gode melodier, men det var noe mer lettfordøyelig pop enn det som kom senere i tiåret. Det er bare å se på settlista hva dette inneholdt. Det var høy kvalitet også på dette repertoaret. Beatles-medlemmene viste tidlig en egen evne til å kore. John og Paul var også fremragende vokalister.

Disse sangene er også de som fungerer best for Det Betales, da med et tillegg i noen melodiøse sanger fra de siste fem årene. Gruppen holdt seg klokelig unna den psykedeliske og eksperimentelle delen av The Beatles sin låtkatalog. Dette kan gå på noe spilleteknisk, men det er særlig personlighetene som ikke helt harmonerer med dette Beatles-repertoaret. Det er ingen John Lennon i Det Betales. De har sin styrke i den poppregete musikken og på vokale koringer. Der klinger det til gjengjeld temmelig godt!

Foto: Ivar Rømo    Far og sønn Olsen under Norwegian Wood
De siste fem årene

Midt i konserten ble Tor Henning Olsen stående alene på scenen med sin kassegitar. Han fremførte den legendariske McCartney-sangen «Yesterday.» Denne ble stor her hjemme i Norge også. Det haltet kanskje litt på vokal her, men ok. Etterpå kom sønnen, Joachim Olsen, på scenen og spilte mandolin sammen med faren på John Lennon-låten «Norwegian Wood.» Denne er også godt kjent her hjemme. Dette var den stillferdigste delen av konserten.

Foto: Ivar Rømo
The White Album

Vi fikk nå tre sanger fra albumet The Beatles fra 1968.

De andre gruppemedlemmene hadde åpenbart brukt tida godt bak scenen. De kom nå inn iført det antrekket The Beatles hadde på albumet Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band. Dette var spektakulært. De fulgte så opp med sangen «Let It Be.» Den var fin med Erik Damberg på både piano og vokal etc, men den er ikke på Sgt. Pepper’s . Jeg tror ikke de spilte en eneste sang fra det albumet. Her skurret det for meg med hensyn til antrekk og repertoar.

Vi fikk nå tre sanger fra albumet The Beatles fra 1968.  Dette har også tilnavnet The White Album på grunn av det helt hvite plateomslaget. Det var rocke-låtene «Back in the USSR» og «While My Guitar Gently Weeps» og pop-låten «Ob-La-Di, Ob-La-Da.» Det Betales la sistnevnte faktisk også litt i mer disco-rytme. Den var opprinnelig ikke det, men ok.

De to andre rockelåtene hadde begge hver sin gitarsolo som kan være litt utfordrende. Det gjelder særlig Eric Clapton sin solo på George Harrisons «While my guitar gently weeps.» Han ble leid inn av George for å lage nettopp denne gråtende gitarsoloen tilpasset teksten, og det klarte han. I tillegg var han der for å stagge konfliktnivået mellom kamphanene Paul og John. Spenningene var så store at Ringo Starr forlot gruppen for et par uker.

Foto: Ivar Rømo.
Legendariske «Penny Lane»

Siste del av konserten ble viet til medleyen fra albumet Abbey Road.

Etter dette spilte Det Betales en legendarisk singel fra 1967. Det var den store hiten «Penny Lane.» Det var jo først og fremst flott at de spilte sangen, men her er det også en temmelig avansert trompetsolo. Det var overraskende å høre at gitaristen likeså godt spilte denne på elgitar. Dag Svartskuren er en fremragende gitarist innen denne sjangeren. En ironisk kommentar fra Tor Henning Olsen gikk ellers ut på at Det Betales spiller «Penny Lane» live, noe The Beatles aldri gjorde. Vel, Beatles hadde sluttet å spille offentlig et halvt år før denne plata kom ut.

Siste del av konserten ble viet til medleyen fra albumet Abbey Road. Dette var det albumet som var det sist innspilte av The Beatles i 1969. Lp-en Let it be kom året etter, men det meste var innspilt før eller samtidig med Abbey Road. Fra dette albumet fikk vi “She Came In Through the Bathroom Window”, “Golden Slumbers”, «Carry That Weight» og avslutningssporet “The End.” På den siste er det også en gitarsolo som krever sitt.

Foto: Ivar Rømo
Allsang til «Hey Jude»

Det måtte jo være noe allsang til slutt, og hva var vel bedre egnet til å hente frem da enn singelen «Hey Jude.»

Det måtte jo være noe allsang til slutt, og hva var vel bedre egnet til å hente frem da enn singelen «Hey Jude.» Den er syv minutter lang og har til slutt en veldig lang del på allsang. Salen var naturligvis med. Og de ville ha mer.

Det Betales kom inn igjen og tok singelen «Get Back» fra 1969. Den ble senere med på albumet Let It Be. Her overrasket de med en trommesolo som ikke er der originalt. Trommisen måtte også få vise seg frem. Han fortjente det. Aller sist ble det et gjenhør med rockelåten «Twist and Shout.» Den er en coverlåt, men den forbindes hovedsakelig med The Beatles.

Foto: Ivar Rømo
Avsluttende kommentar

Smilene til publikummerne satt løst ute i inngangspartiet til kulturhuset etter konserten.

Smilene til publikummerne satt løst ute i inngangspartiet til kulturhuset etter konserten. Gruppemedlemmene bidro også med sitt der ute. Publikum hadde fått være med på en feststemt kveld og en allsangopplevelse.

Greit nok at denne skribenten hadde noen innvendinger. Noe har jeg allerede skrevet om, andre ting var at jeg syntes de burde opplyst om hvilke sanger som var cover-låter, altså ikke skrevet av The Beatles selv. Dette må likevel ikke overskygge det viktigste med denne konserten. Det var å presentere The Beatles sin musikk og la folk gjenoppleve denne utrolige musikken. Det er også viktig at kommende generasjoner blir kjent med denne kulturtradisjonen fra 1960-tallet. Det Betales er i stand til det, både musikalsk og vokalt.

Foto: Ivar Rømo

PS. «The End» ble ironisk nok den siste sangen The Beatles spilte inn. De satt i Abbey Road Studio 20. august 1969 for å redigere ferdig innspillingen av albumet med samme navn. Dette var siste gang alle fire var samlet i studio samtidig. Når de senere gjorde studioarbeid i forkant av utgivelsen av Let It Be, var det bare deler av gruppen som var til stede. Det var ikke ment å være slik, men det ble nå sånn.

I løpet av de ti årene The Beatles eksisterte, ga de ut 13 fulle album og ellers en mengde singler som ikke var på disse LP-ene. Her var det også mange nr. 1-singler. Musikken hadde i tillegg et enormt spenn både rent musikalsk, i forhold til instrumentering samt spilleteknisk og med hensyn til innspillingsteknologi.

I dag er det to gjenlevende medlemmer av de fire. Det er Paul McCartney (83) og Ringo Starr (85). Helt utrolig, men begge turnerer enda!

 Bandmedlemmer Det Betales 2025:
  • Tor Henning Olsen: Vokal og gitar
  • Joachim Olsen: Vokal, gitar og perkusjon
  • Rolf Øyvind Hæg (1999–): Trommer
  • Dag Svartskuren (1999-): Lead Gitar
  • Bernt Michael Johansen (2004-): Bass og vokal
  • Erik Damberg (2020-) Akustisk gitar, piano, bass og vokal

  • Please Mr. Postman (cover)
  • All My Loving
  • I Should Have Known Better
  • A Hard Day’s Night
  • Roll Over Beethoven (cover)
  • I Saw Her Standing There
  • Ballad of John and Yoko
  • Please, Please Me
  • I Want to Hold Your Hand
  • From Me to You
  • I’m Looking Through You (fra Rubber Soul)
  • I Feel Fine
  • Can’t Buy Me Love
  • She Loves You
  • Yesterday
  • Norwegian Wood
  • Let It Be
  • Back in the USSR
  • While My Guitar Gently Weeps
  • Ob-La-Di, Ob-La-Da
  • Penny Lane
  • Yellow Submarine, (En ubåt som er gul)
  • She Came in Through the Bathroom Window
  • Golden Slumbers
  • Carry That Weight
  • The End

Ekstranummer:

  • Get Back
  • Twist and Shout (cover)

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*