Blues fra Ukraina på Blues in Hell

På festivalen Blues in Hell ved Stjørdal spilte den ukrainske bluesartisten Alexander Dolgov på torsdag kveld. Han åpnet også like greit festivalen. Dette gjorde han etter først å ha mottatt hedersprisen Blues in Hell Award. Musikeren er fra Øst-Ukraina, nærmere bestem byen Kharkiv. Han regnes for å være en av de fremste bluesmusikerne i landet.

Alexander Dolgov måtte flykte fra byen sin og Ukraina. Han var der ennå mens det regnet bomber over byen. Både studioet hans og huset ble ødelagt. Han måtte forlate utstyret sitt og instrumentene. Faktisk var han i en telefonsamtale med lederen for Blues in Hell, Kjell Inge Brovoll, mens alt dette skjedde. Brovoll kunne høre smellene og eksplosjonene gjennom telefonen.

Mer dramatisk enn dette er det vanskelig å få det. Nå har det seg slik at Brovoll og Blues in Hell har hatt kontakt med Alexander Dolgov gjennom krigen. De har hjulpet ham til å få tak i norske musikere som nå spiller sammen med ham. Blues in Hell samler også inn penger for at Dolgov skal kunne realisere å gi ut den siste plata si på CD og vinyl. Den ligger allerede på strømmetjenestene. Han har hatt både psykiske og fysiske problemer både på grunn av krigen og ei ulykke hvor han ble kjørt ned av en bil. Da hjalp det godt med femti tusen kroner fra Sparebank1 og noen titusener fra blues-elskere på festivalen som er med på spleisen.

En behagelig og tilbakelent konsert

Alexander Dolgov og hans gruppe åpnet like godt med tittelsporet fra den sist nevnte plata. Det var «Bring Back Silence To The Sky,» og stemningen og atmosfæren i musikken satt med en gang – laidback og cool.

De fulgte opp med en mer rocka og raskere låt hvor det var et fint gitarkomp.

Alexander Dolgov har noen nydelige, rolige sanger på repertoaret sitt. Den første for kvelden var «I love To Live» fra det siste albumet. Her «hviskesynger» han i den stillferdige og mollstemte sangen. Den andre gitaristen hadde tatt frem mandolinen. Dette ga et fint avbrekk i lydbildet.

De to gitaristene utfylte hverandre godt. Det gjorde de også på den neste låta, en rockelåt med en god rytmikk. Denne var helt ny.

Alexander Dolgov hadde også litt mer vuggende rytmer å by på, og han var også innom boogie woogie-blues. Jeg regner med at denne også var fra hans siste album, en låt som er titulert «Boogie Woogie Girl.»

Avslutningslåten var den sangen som avslutter det siste albumet hans. Dette er også en rolig og iørefallende sang. Alexander «snakkesynger» på denne låten. Det er med å gi den den stemninga som er karakteristisk for Dolgovs rolige låter. Her kom den andre gitaristen også med en flott solo. Men disse to var fortsatt godt samkjørte.

Alle hadde en god følelse

Dette er en musiker med såkalt «feeling.» Personlig fornemmer jeg også litt øst-europeisk klang i musikken hans. Du føler et velbehag gjennom hele konserten. Den tilbakelente og litt mollstemte stemningen i musikken står i stil med det han har opplevd. Det er noe ved denne musikken som får meg til å føle at dette er en bluesmusiker vi trenger. Det er også dette som er styrken hans og bakgrunnen for at jeg gir et såpass høyt terningkast.

Jeg hadde også en annen tanke i hodet mens jeg hørte ham. I dag bor Alexander Dolgov i Polen. Jeg håper at han en dag kan flytte hjem til et fritt Ukraina og spille for sine entusiastiske og hardt prøvede landsmenn. Det tror jeg ville vært et minne for livet.