Adama Janlo – nytt stjerneskudd på den norske soul-himmelen

Adama Janlo opptrådte med sitt band på festivalen Blues in Hell i helga. Hun virket å være rimelig godt kjent for deler av publikum. Hun har spilt her før. Dette publikummet var i et aldersspenn fra nærmest 20 til 80. Selv er hun ei ung jente fra Oslo, men med røtter fra Gambia.

Musikkstilen hennes ligger i grenselandet mellom soul, blues og r&b. Når jeg hører henne, føler jeg lyden av bluesen ligger under soulmusikken. Hun har et repertoar innen disse sjangrene nå.

Hun har gitt ut noen singler, men i 2025 kom hun med et nytt fullt album, A Free Woman. Dette var en milepel for henne selv som musiker. Hun er både vokalist og låtskriver. Til opplysning fikk albumet visstnok gode kritikker i både Norge og utlandet.

Konsert i barområdet

Adama åpnet med en rolig soullåt og viste med en gang en lidenskapelig innlevelse. Hun fulgte opp med en mer blues-lignende sang på de to neste låtene.

En annen sjanger som var på repertoaret hennes, var funk. Den neste låten var også mer funky i rytmikken. Vokalen lå mer i soul/r&b. Her viste hun frem en enorm intensitet i sangen. Det ble så mye at hun var skikkelig andpusten etterpå.

Hun hadde også en fersk låt inne på repertoaret sitt. Dette var en soulpreget sang med en sterk, litt stakkato rytme, men med en fortsatt lidenskapelig sang. Hun arbeider for tiden med et nytt album.

De rolige og mer soulpregete sangene

Vi var deretter over på det jeg synes er hennes sterkeste side, de rolige og mer soulpregete sangene. Denne var lavmælt, og det var også gitarsoloen som kom. Vi fikk også flere slike sanger utover i settet. På den ene åpnet hun a capella og stillferdig. Det ble imidlertid både mer komp og intensitet etter hvert. Hun ga mye også i denne låten. På en annen var det el-pianoet som ledet an. Her ble det også en utmerket solo på det nevnte instrumentet.

I forbindelse med tematikk vil jeg trekke frem én sang, den som omhandlet henne afrikanske mormor. Hun hadde nå gått bort, og det var som om et fundament i livet til Adama ble smuldret opp. Dette var en veldig rolig sang med blant annet et orgel i akkompagnementet. Jeg tror sangen heter «Bloodline,» og det er en helt nydelig sang.

 Sterk vokalist

I tillegg til noen virkelig gode låter signert Adama, er hennes styrke naturligvis det vokale. Hun er soulsangerinne med de muligheter det gir til parafrasering etc. Det er mye lidenskap, innlevelse og følelsesuttrykk som skal ut når soulsangerinnene opptrer. Dette er da også en sangteknikk som krever vokal kontroll og evne til improvisasjon. Det er kraftige vokale klimakser som skal ut noen ganger.

Det var det også for Adama. Hun brukte stemmen sin over et stort register. Noen ganger var det virkelig lyse toner som kom ut. Dette var anstrengende for henne, og hun måtte tørke svetten av panna flere ganger. Men hun holdt ut, og konserten varte vel i omtrent en time.

Nå skal hun spille live til november måned. Hun opptrer både på klubbscener og festivaler. Det første som venter, er en større festival i Polen.

Vi trenger virkelig unge folk innen denne sjangeren.