Energisk Johndoe åpnet Pstereo 2026 i Trondheim

Vurdering

Johndoe på Pstereo 2026 4/6

Det var en tent og gira vokalist og gitarist Jonas Skybakmoen som ledet an da trøndergruppen Johndoe satte i gang kl 15.50 på fredag ettermiddag. Faktisk var det bra med folk nede på Marinen ved Nidelva allerede da.

Dette er vel minimum den andre renessansen for denne gruppen. De hadde sin storhetstid på begynnelsen av 2000-tallet. Siden da har de hatt to markante opphold på flere år. Det kan være nesten 20 år siden de spilte på Pstereo sist. Nå kunne Jonas Skybakmoen fortelle oss at de allerede er bestilt til neste Pstereo-festival, men da på hovedscenen (red.anm. denne påstanden ble trukket tilbake onsdag 26.august på bandets Facebook-side; «Etter Pstereo ser vi oss nødt til å dementere dette. Vokalisten fikk overtenning.»).

Lett gjenkjennelig

Den musikalske stilen var lett gjenkjennelig fra første stund. Det er rock, punk og powerpop. Dette er gjennomgående stilen under hele konserten også. Det er nyanser i musikken deres, men etter et titalls låter med denne gruppen har du sånn rimelig greie på hva det handler om, for å si det sånn. Det samme gjelder måten å synge på osv.

«Det sitter godt når Johndoe spiller»

Vi fikk en energisk rockekonsert hele veien. Det innebærer også at flere av låtene tenderer mot punk. Kompet sitter, og det sitter tett. Noe av årsaken til det befinner seg bak på scena, og da i form av en trommeslager ved navn Stian Lundberg. Han er utrolig dyktig, og han tilfører låtene variasjon. Ok, kort sagt, det sitter godt når Johndoe spiller.

Klinger godt

Lydbildet er gitarbasert. De er fire stykker som spiller. Jonas selv er også med på el-gitar.

Den låten som kanskje begynte å skille seg ut, var «Lengsel.» Den var litt melodiøs. En annen sang som du umiddelbart føler er litt annerledes, er hiten «Pyromantikk.» Den klinger godt, og det er en mer melodiøs låt som du kan huske. Her var det også litt tostemte gitarer, og det var en litt annen rytmikk i låten. Dette var noe mer powerpop/funk som en svensk produsent tok dem mot da de spilte inn albumet Pyromantikk i Sverige i 2004.

Publikumskontakt

Jonas Skybakmoen er opptatt av å kommunisere med publikummet sitt. Det skjer i ulike former. Han prater og spøker litt om vær og vind, han vil ha oss med på allsang, og han vil ha oss med på brøling. Jeg fikk følelsen av at dette var en variant av klimabrølene vi hørte for noen år siden. Ok, det ble nå brøling, og jeg måtte holde meg for det ene øret.

Ellers fikk vi høre at gitaristen var kåret til Rennebus beste unge bonde, og han var naturligvis også bygdas beste rockegitarist. Dette liker publikum å høre.

Nostalgifaktor

Jeg oppfattet at denne konserten og gruppen har størst kvalitet som renessanse og nostalgifaktor. Men vi må ikke glemme at Trondheim er en nostalgi-by. De lever godt på det her. Ei gruppe for framtida føler jeg kanskje ikke at de likevel er. De er imidlertid underholdende, og de kan dette med å opptre. Jeg regner med at gruppen har minst fem hundrede konserter bak seg. Uten at noe på noen som helst måte var dårlig, terningkast 4.

Alle foto: Obelix Barbala.