Femårsjubileum for plateselskapet Banditt Media

Jørn Haagestad i Banditt Media. Foto: Ådne Evjen
I 2021 gjorde vi et intervju med en helt fersk leder for eget plateselskap, Jørn Haagestad i Banditt Media. Selskapet feirer med andre ord femårsjubileum i 2026, og det skal markeres på Big Dipper lørdag 29. august. Vi tok en ny prat med Haagestad for å høre hvordan de fem årene har vært for Banditt Media.

Banditt Media har gjennom disse fem årene hatt ti band under sine vinger. Av band som har vært eller er en del av stallen til Banditt Media kan vi nevne Gutt (20), Avind, Dumpster Divas, Killer Kid Mozart, Tape Trash, Probleman og Smiling. Sistnevnte er det tiende bandet i rekken, og de kommer for øvrig ut med nytt album 28. august, sitt første på Banditt Media.

Vi startet intervjuet med å ta opp et utsagn fra forrige gang vi intervjuet Jørn Haagestad:

I intervjuet du gjorde med disharmoni da du startet Banditt Media for fem år siden, sa du at det har vært en drøm å ha eget plateselskap helt siden du så filmen Wayne’s World. Hva sier du nå, har forventningene dine blitt møtt?

– Ja og nei. Jeg tror jeg har vært konsekvent i måten å jobbe og tenke på. Grunntanken er å drive med musikk uavhengig av om det har stort kommersielt potensiale. Jeg har hele tiden drevet med dette som en hobby og ikke som en bedrift. Jeg har ikke som mål å tjene penger på det. I år er første året jeg går i pluss, det vil si at jeg har tjent inn det jeg investerte i labelet da jeg startet det i 2021.

Jørn Haagestad i Banditt Media. Foto: Ådne Evjen.

– Etter at man blir mer kjent med hvordan bransjen jobber, begynner man å se etter spesielle kvaliteter i musikken.

Haagestad forteller at selskapet var nære på å slippe opp for penger for noen år siden, men så leide han ut en av gitarene sine, og de pengene reddet plateselskapet. Nå føler han at han begynner å få taket på hvordan man best kan drive en uavhengig label:

– Etter at man blir mer kjent med hvordan bransjen jobber, begynner man å se etter spesielle kvaliteter i musikken. Jeg har vært heldig nok til å ha noen band som har blitt spilt på radio og omtalt i media. Man blir farga av det, og man blir etter hvert flinkere til å se hvilken sammenheng musikken kan passe inn i. Jeg kunne ha tatt opp band og artister som jeg selv likte kjempegodt, men som jeg ser at ingen hadde kommet til å skrive om eller spille på radioen. Da ville jeg fått dårlig samvittighet fordi jeg ikke kunne hjelpe til med å produsere et resultat for dem. Jeg tenker mer sånn nå enn da jeg startet opp.

På hvilken måte jobber du med de ulike bandene?

– Ulike artister har ulike behov. Noen trenger økonomisk støtte til å bære lasset når det gjelder vinylproduksjon, andre trenger hjelp til å skjønne hvordan visse prosesser virker og noen trenger hjelp med å bli sett på sosiale medier. Jobben min går i stor grad ut på å finne ut hvilke behov artistene har, så jeg bruker mye tid på å kartlegge behovet til de ulike artistene.

Hvordan matcher profilen til Banditt Media det du hadde sett for deg da du startet?

– Jeg har ikke hatt muligheten til å bestemme det selv (latter), men jeg hadde nok sett for meg hardere musikk som metal, punk og hardcore. Jeg trodde det ville bli mer bråkete enn det har blitt. Hvis jeg driver med indieband, er det andre indieband som tar kontakt f.eks., så det er på en måte ute av mine hender. Så lenge jeg trives med musikken jeg gir ut, betyr det ikke så mye hvilken boks det passer inn i. Jeg er veldig åpen for all slags musikk så lenge jeg liker musikken.

Hvordan er dynamikken, er det band som tar kontakt med deg eller tar du kontakt med dem?

– Litt begge deler. De tre første bandene jeg signerte var gutt (20), Dumpster Divas og Delvoid. Første gang jeg hørte gutt (20) live, gikk jeg bort til Jakob Skogli og sa: «Jeg skal starte plateselskap og jeg vil at dere skal bli med.» Dumpster Divas kjente jeg fordi søsteren til kona mi spiller der, men jeg hadde gitt det ut uansett. Delvoid kjente jeg fra da jeg jobbet på Tiger. Jeg sa at om det kom et helt album, var jeg villig til å gi det ut. Probleman er dyktige på mange ting, og jeg spurte dem om de egentlig trengte hjelp av meg. Mathias Østrem svarte at «vi trenger noen å dele byrden med».

Hva går jobben din ut på?

– Som sagt avhenger det av hvilke behov artistene har. Det er vanskelig for artister som ikke kjenner bransjen å vite hvordan de skal gå fram. Jeg må pitche ting til media, jobbe inn mot sosiale media, komme med forslag til merch, for eksempel. Vi prøver å sette oss ned og lage en strategi sammen, hvor jeg prøver å være en del av et lag i stedet for at det blir meg og dem som to enheter.

Jørn Haagestad. Foto: Ådne Evjen.
Hvorfor mener du det trengs uavhengige plateselskap som Banditt Media?

– Jeg tror at Banditt Media er et alternativ til mye av det som finnes der ute.

– Jeg tror at Banditt Media er et alternativ til mye av det som finnes der ute. Jeg ser at veldig mange plateselskaper tar en stor andel av inntektene, og noen plateselskaper tar et forskudd for at de skal gjøre markedsføring for artisten, altså at artistene betaler plateselskapet for å gjøre jobben sin. Da ender det ikke opp i et samarbeid, men i et kundeforhold. Det tror jeg er veldig usunt. Det kan funke godt hvis artistene lever av musikken, men ikke for dem som er hobbymusikere.

Hvordan er det å se band som Tape Trash forlate Banditt Media?

– Da Tape Trash signerte med et amerikansk selskap var det selvsagt vemodig, men jeg var veldig glad på deres vegne. Jeg tror det var en vanskelig samtale for Anders (Magnor Killerud red. anm.) da han fortalte meg det, men da de postet det på sosiale medier, var det litt som å se eksen sin med en ny fyr (latter). Vi ble veldig nære, Anders kunne ringe meg veldig seint på kveldene. Det er nok det bandet jeg har jobbet tettest med. Ingen sure miner for at de fortsetter på et større selskap. Jeg ser på det som at Banditt Media har vært et steg på veien for Tape Trash.

Har du noen gode råd til de som vil starte plateselskap?

– Ikke gjør det! (latter). Neida, jeg vil si som Rachel McWhinney i det lille plateselskapet Moshi Moshi sa en gang hun ble spurt det samme spørsmålet, «Work hard and be kind.» Det å være grei mot de rundt seg er undervurdert i en bransje der folk gir så mye av seg selv. Jeg pleier alltid å svare på mailer som jeg føler er personlig til meg, og jeg prøver alltid å hjelpe folk på veien, selv om jeg ikke skal jobbe med dem. Det er ikke sånn at jeg ønsker å skade folk som jeg ikke skal jobbe med.

Femårsfeiring på Big Dipper.

Sjekk ut artistene på Banditt Media:

 

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*