Internasjonal norsk saksofonist på Dokkhuset

Festivalen Jazzfest hadde hyret inn Marius Neset Quintet til sitt program for 2025. Den internasjonalt anerkjente saksofonisten spilte for et nærmest fullsatt Dokkhus i Trondheim.

Marius Neset opptrer på flere kontinenter, men fortrinnsvis i Europa. De to foregående kveldene hadde han vært i Berlin og Milano.

Helt i slutten av februar måned kom han med sitt album, Cabaret. Jeg regner med at han fortrinnsvis spilte fra dette albumet. De sangene han annonserte var nå i alle fall derfra.

Marius Neset spiller på flere typer saksofoner. På konserten lørdag kveld vekslet han mellom hovedinstrumentet tenorsaksofon og sopransaksofon. Han spiller også altsaksofon. Ut over det er han komponist på omtrent alt han gir ut.

Denne konserten var med en kvintett. Han gjør en del konserter med små besetninger. Imidlertid er han også engasjert i forhold til verker sammen med større jazzorkestre og symfoniorkestre både i inn- og utland. Blant annet har han spilt inn både plater og gjort konserter med London Sinfonietta. Her spilte de også i Royal Albert Hall som en del av BBC Proms-serien.

Jeg må også nevne at Marius Neset har spilt inn ei plate sammen med den internasjonalt kjente norske pianisten Leif Ove Andsnes. Denne er fra 2024.

Inspirasjon fra ulike deler av verden

Marius Neset har basert musikken på den siste plata si i forhold til inspirasjon fra ulike deler av verden. Også inne i platecoveret skriver han at dette er en feiring av ulike musikkstiler fra forskjellige deler av verden og av musikk som har spilt en rolle i hans musikalske utvikling.

Det er også en feiring av vennskapet internt i gruppa. Et par av musikerne har spilt sammen med Marius Neset i over 20 år. Det er studiekameratene fra Rytmisk Musikkonservatorium i København, pianist Magnus Hjort og trommeslager Anton Eger. Førstnevnte var dessverre ikke med i går kveld på grunn av sykdomsforfall.

Marius Neset har gitt ut mange album i løpet av sin tjueårige karriere. Jeg telte i alt atten plater på Tidal. Han er også prisbelønnet både i Tyskland og her hjemme. Han fikk Spellemannsprisen i kategorien jazz i 2014. Det må ha vært ei plate han ga ut sammen med Trondheim Jazzorkester, Lion. Ut over det har han vært nominert til en lang rekke priser.

En intens og mangfoldig konsert

Gruppen åpnet rolig og stillferdig. Saksofonen og keyboardet sto litt mot hverandre. Etter hvert tok det seg opp. Marius brukte nå sopransaksofonen. Så fikk vi en jazzpianosolo før Marius kom inn på tenorsaksofon. Det var allerede her en stor rytmikk hvor bass og slagverk utfylte hverandre. På den neste sangen låt keyboardet som et trekkspill. Det var også en rolig åpning som ble avløst av bass- og pianosolo. Det ble rimelig intenst mot slutten.

Denne konserten besto av temmelig ulike musikalske stemninger. Til tider var det en voldsom eksponering av det musikalske. Her var det en temmelig pågående og aggressiv tromming kombinert med jazzklanger på keyboardet og enorme toneløp på saksofonen. Når det toppet seg, var det som om alle musikerne ga alt. Visuelt kunne vi lettest se dette på trommeslageren som tidvis hadde et ansiktsuttrykk vi kanskje heller forbinder med hardrocken.

Jazz-skalaer

Marius Neset selv briljerte med jazzinspirerte skalaer i et forrykende tempo. Han vekslet også en del raskt mellom dype toner og veldig lyse. Til tider fikk han også saksofonen til både å hyle og skrike. Publikum var så begeistret at det endte med trampeklapp midt i konserten.

I kontrast til dette leverte de også neddempete og romantiske sanger hvor Marius sin fyldige og varme tone i instrumentet kom frem. Det var vel to slike sanger i løpet av konserten. Den ene var fra den siste plata og heter «Song for Maja.» Her må jeg også trekke frem keyboardisten som skapte nydelige jazzklanger som lå under saksofonen.

Keyboardisten håndterte det lekende lette og improvisatoriske på en utmerket måte. Vi hører dette på både jevnhet i tonene og i utvalget av toner og klanger. På en sang var det også det jeg vil kalle impresjonistiske klanger på pianoet. Det er noe som komponistene Debussy og Ravel skapte. Både keyboardisten og bassisten er engelske.

Jeg må også kommentere rytmikken i dette ensemblet. Dette var en blanding av både kreative-, avanserte- og ordinære rytmer. Det veksler gjennom hele konserten, og jeg vil også si at rytmikken i Marius Neset sine ensembler er en del av varemerket hans. Jeg har hørt et par konserter med ham tidligere, og det har nesten vært sånn at dette var enda mer fremtredende da.

Stående applaus

Da det hele var ferdig etter en og en halv time, kvitterte publikum med stående ovasjoner. Dette hadde tydeligvis vært en jazzopplevelse som de ikke får hver dag.

De hadde som ekstranummer fått en brudemarsj basert på norsk folkemusikk. Denne hadde Marius skrevet til sitt eget bryllup i naturskjønne Geiranger. Han vitset litt med at det samme sommeren hadde vært et annet litt mer omtalt bryllup som også fant sted i Geiranger.

Eksperimentelt

Ok, det her publikummet var åpenbart mottakelige for det eksperimentelle, og jeg vil si at Marius Neset ligger i den musikalske kategorien. Dette er mildt sagt langt unna «mainstream» pop og rock.

Noe av det andre han har gitt ut, er enda mer særegent enn det vi fikk høre på Dokkhuset. Det er musikk som krever mye av lytteren. Du må på en måte være med dem gjennom hele konserten. Terningkast og opplevelse vil da naturligvis være basert på hvordan du selv tar imot dette. På det rent musikalske blir det terningkast 6 fra meg.

Marius Neset Quintet:

Marius Neset: tenor- og sopransaksofon
Elliot Galvin: keyboards
Magnus Hjort: piano
Conor Chaplin: elektrisk bass
Anton Eger: trommer & perkusjon