Kjartan Lauritzen – Kjartanisme

Foto: Facebook - Kjartan Lauritzen

Vurdering

Kjartan Lauritzen – Kjartanisme: 4/6Karakter 4
To år etter den hyllede albumdebuten Game Boy er 26 åringen fra Balestrand ute med nytt album, denne gangen med den finurlige tittelen Kjartanisme.

I sitt andre og lengste album hittil beholder Kjartan Lauritzen den køddete og humoristiske tonen han er kjent for. Med lettbeinte linjer og up tempo beats hjemmer albumet flere låter som kan spilles i hjel på både vors og radio, deriblant «TADA», som ble gitt ut som singel før albumslipp.

Det som imidlertid løfter frem slagerne er det som skjer i pustepausene. Når han åpner forsiktig opp og gir et lite glimt av gutten bak det festkåte alter egoet.

Det som imidlertid løfter frem slagerne er det som skjer i pustepausene. Når han åpner forsiktig opp og gir et lite glimt av gutten bak det festkåte alter egoet. I låter som «Få det på» og «Sånn eg ser det». Med linjer som «fine kle, tar en piruett, se på meg, ja, håper eg blir sett» og «eg e glad i meg sjøl, det var jammen på tide, langt og lenge måtte eg lide før eg skjønte at dette livet e ganske greit», forteller han om påtatte roller og sårbarhet bak den ellers køddete og tilsynelatende überpositive fasaden. Albumets siste låt med tittel «Tre sekund» er også et slags avbrekk fra den ellers useriøse tonen som regjerer i Lauritzens diskografi, der han i 3 minutter og 47 sekunder minner oss på å stoppe opp og se oss rundt – på verdenen vi befinner oss i.

Konseptalbum uten konsept

Første spor (tittel «Intro») legger opp til forventninger om at skiva vil by på et noe mer høytidelig og pompøst lydbilde enn vi er vant til å høre fra Lauritzen, med filmmusikkvibber og strykeinstrumenter. Albumets tittel og det symboltunge coveret byder inn til en konseptsterk skive, men som dessverre ikke lever helt opp til forventningene, selv hvor godt utgangspunktet er. Det er med dette ikke sagt at Lauritzen har bomma. Kjartanisme viser et utvidet repertoar, som jeg vil tro gir mersmak for de fleste på hva sogndalingen har å by på.

Enormt potensial

Lauritzen viser nok en gang at han har oppskriften på fengende låter og god stemning, det som står svakest er imidlertid konsept og (til tider) tekst, som hvis kombinert med lydbilde han har satt opp i Kjartanisme kunne blitt norsk musikk fra aller øverste hylle.

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*