– Vi har ingen impulskontroll – Intervju med Jørgen og Salvador fra Polardegos

Pressefoto
I april i år slapp bandet de to låtene «Polio» og «Internett» som vi omtalte her i disharmoni. Nå er gjengen i Polardegos – som i ren lykkerus har utvida besetningen til seks – ute med sitt første album. Det har fått tittelen Fortiden i våre hender og består av 14 punklåter hvor backingen er bygd opp av samples, og hvor Jørgen Nordeng (ex-Joddski) og Hánná Rein (Cyaneed, Biru Baby) står for vokalen.

Den produktive og kreative gjengen i Polardegos har jobba fram et prosjekt som det neppe fins maken til i norsk musikkhistorie. De har laget et punkalbum hvor byggesteinene i stor grad består av samples fra gamle, norske punk-, new wave-, og hardcoreutgivelser. Vi finner blant annet musikk fra band som Life…But How To Live It, Israelvis, Siste Dagers Helvete og The Cut blant samplene.

Det er ingen overraskelse at Jørgen Nordeng har gitt seg punken i vold, han har både vært med i punkband i ung alder og hørt det meste innen sjangeren i Norge bl.a. gjennom platesamlingen til sin far. Sånn er det ikke nødvendigvis med alle de andre medlemmene i Polardegos, men det får vi høre mer om i intervjuet.

Polardegos består av Jørgen Nordeng, Hánná Rein, Salvador Sanchez, Henrik T. Seip og Rune Mareliussen. Jon Wik Hveding er æresmedlem. Vi var riktig så heldige og fikk to av medlemmene i Polardegos i tale, Jørgen Nordeng (J) og Salvador Sanchez (S). De forteller om en morsom prosess med å lage musikken, samle samples og om kontakten de hadde med de aktuelle artistene. De oppgir manglende impulskontroll som en viktig drivkraft, men samtidig understreker de behovet for å være systematiske.

Hvor spennende var det å gi ut dette albumet sammenlignet med tidligere utgivelser?

J: – Vi har jo bare gitt ut rap-album siden 90-tallet, så det er spennende å gi ut denne plata, siden det er noe helt annet enn det vi har gjort før.

S: – For meg er det i hvert fall spesielt, jeg har ikke har hatt noe forhold til punk, så dette prosjektet representerer noe helt nytt for meg.

Jørgen i Polardegos er en naturens mann her han står å blåser på en løvetann
Jørgen er en naturens mann
Jeg har skjønt at det ikke er alle i bandet som har en inngående kjennskap til sjangeren?

S: – Det er nok jeg som er minst innvidd i sjangeren. Jørgen legger igjen veldig mange plater når han er i studio. Helt siden Glasshuset har vi lagd samplebasert musikk. Idéen min var å lage en punk-loop og så skulle Jørgen rappe over den.

J: – Hvordan syns du det funka, Salvador? (latter)

S: – Det funka jævlig dårlig! (latter) Nå er jeg med i et punkband i stedet for. Det er dødskult! Det har vært en læringsprosess, hvor jeg har hørt mye bra norsk punk og new wave som jeg ikke ante eksisterte. Jeg er – og har vært – eklektisk i forhold til hvor jeg finner ting å sample, men punk er ikke noe jeg har lyttet mye til eller benyttet i samplinger.

Er dette prosjektet noe du hadde i bakhodet da du gravla, Joddski, Jørgen?

J: – Nei, det var jo ikke meningen at det skulle bli sånn. Når korona kom så ble alle avtaler avlyst, så da gikk jeg bare i studio. De første to albumene jeg og Salvador laga i den perioden var hiphop-album som ennå ikke er kommet ut.

S: – Jeg fikk ikke lov spille de punk-ideene mine, for Jørgen hadde mange andre prosjekt han måtte gjøre.

J: – Sant, men du sendte meg en bit og spurte om jeg kunne rappe på det. Nei, det kunne jeg ikke, for dette er punk (latter).

J: – Så var jeg i studio med Seip som spiller…hva er det han spiller i bandet? (latter)

S: – Han spiller bass og video/visuals og er en mester på dub. Eller han er bassist, men han spiller ikke bass da, for ingen spiller på vanlige instrumenter.

Apropos det: Hvordan ser bandet ut på scena?

J: – Det er som sagt ingen instrumenter med, det vil si vi skal vi ha med en gitar, men den skal ikke brukes til å spille på, bare lage feedback. Det er likevel ikke sånn at vi er dogmatiske når det gjelder at vi aldri skal ha med tradisjonelle instrumenter. På scena er det én som spiller datamaskin, én på sampler og én på platespiller. Jeg og Hanna synger, og Salvador synger litt, eller hva du kaller det, Salvador?

S: – En introvert degos med trommemaskin og to litt mere hypa DJ’s/effektmenn og så har vi to gærne vokalister i front, kanskje spesielt Hánná.

J: – Ja! Det som er bra med Polardegos er at jeg ikke er den gærne lenger.

Salvador i Polardegos i aksjon
Salvador i aksjon
Fortell om hvordan dere ble et band. Var det en kjede av tilfeldigheter eller mer planlagt?

J: – Det var ikke en tilfeldighet at jeg og Salvador samarbeidet. Henrik Seip har fartstid fra 3-4 forskjellige punkband, så det var fort klart at han måtte være med. Vi måtte ha scratching siden vi ikke kunne ha gitarsoloer og tromme-fills. Rune Mareliussen fra Felony Force var et klart førstevalg der. Så spurte jeg Hánná om hun ville kore på et par låter. Jeg har kjent henne og jobba med henne siden hun var med i Cyaneed. Det balla på seg med at hun var med på flere låter, og plutselig var hun med i bandet. Det er bare jeg som kjenner alle i bandet. Vi møttes alle sammen samtidig for første gang for to uker siden i Bodø. Vi var så glade da vi møttes alle sammen at vi bestemte oss for å ta med et medlem til.

Er det en drøm som går i oppfyllelse med å utgi et punkealbum?

J: – Jeg sang i punkband da jeg var tenåring og har alltid elska punk, så det er jo en slags gutteromsdrøm. Det var ikke noe plan om å gjøre det, men etter Joddski var alt åpent og vi kunne gjøre hva vi ville. Da vi begynte med det var det mer en «nachspiel-idé gone wrong». Det er mange bra norske band, men det er veldig få som sier noe viktig, så ja, jeg syns vi fyller et tomrom tekstlig sett. Musikalsk sett vet vi ikke helt hva vi gjør. Vi fyller kanskje et tomrom i vår egen sjel (latter).

Når det gjelder samplene er jeg spesielt glad for at dere tok med The Cut, men ellers er det et vidt spenn av norsk punk, new wave og hardcore?

J: – The Cut sitt første album har 40-årsjubileum i år, og det kommer en vinyl med remixer til neste år som vi er med på. Jeg hørte mye på punk i oppveksten, mens Salvador ikke har den bakgrunnen.

S: – Jeg har hørt mer på postpunk enn punk. Postpunk har vel kanskje en slags sammenheng med hiphop?

J: – Hvis jeg skulle sampla hadde jeg valgt de store hitsene eller de kjente låtene, mens Salvador har valgt ut de litt mer perifere låtene nettopp fordi han ikke hadde noe forhold til dem.

S: – Jeg er innforstått med at jeg er på dypt vann, men prøver å fange energien i det jeg hører. Jeg prøver å finne de litt mere nedstrippa partiene, ting som jeg hører kan funke litt mer repetitivt. Jeg aner ikke hva jeg har tatt i. I etterkant har jeg fått høre: «Åja, du har sampla den låta?! Det var jo litt rart»(latter). Noen samplinger er lettere å høre enn andre.

J: – Ja! Jeg snakka med noen som er kjempefan av Life…But How To Live It, men som ikke kjente igjen samplingen med dem. Det er jo det som er litt kunsten med å sample, man gjør ikke coverlåter, men bruker det som et instrument. Vi har vel runda det meste av punk, hardcore og new wave som finnes i Norge. Hvis det er noe vi ikke har ringer jeg en kompis i Trondheim, eller så drar pappa rundt på sykkel og samler inn plater.

S: – Når jeg lager musikk kan jeg ha en overflod med beats og slite med å få til ett vers, men Jørgen bare spyr ut tekst. Jeg føler at jeg kan sende ham hva som helst, og når vi kombinerer det så blir det produktivt.

J: – Salvador har problemer med å gjøre noe ferdig, mens jeg er en ordensperson (latter).

S: – Den kreative prosessen er det jeg brenner for. For å få system sender vi det hele til Seip (latter).

S: – Jeg har dykka ganske dypt og hørt masse. Jeg har en storebror i Chile som er glad i metall, og jeg har funnet ut at det er mye bra punk i Sør-Amerika. Av de norske likte jeg Siste dagers Helvete veldig godt.

J: – Når vi lagde hiphop så sampla vi fra hele verden. Jeg og Salvador sampla nordnorsk musikk på Joddski-platene. Vi har ingen impulskontroll når det gjelder å sample.

Behind the scenes med Polardegos
Behind the scenes med Polardegos
Hvordan har dere blitt mottatt av de artistene dere har samplet?

S: – Litt av poenget er å være i kontakt med de artistene som vi sampler fra, og de syns det er drittkult.

J: – Det er vel snakk om 45 personer jeg har vært i kontakt med, og de har utelukkende vært positivt og sagt «Dette er dødsfett! Peis på!». Plata heter Fortiden i våre hender fordi det er en hyllest til de norske punkfolka som jeg har vokst opp med. Det er et prosjekt for meg å få vist fram norsk punkhistorie.

Polardegos

Si litt om tekstene på Fortiden i våre hender.

S: – Tekstene er skarpe, men samtidig ligger det en del humor i dem og.

J:  – Målet med Polardegos skal være at folk skal skjønne at vi har hatt det morsomt når vi har laga låtene. Det er jævla morsomt å jobbe med Polardegos. På slutten føltes Joddski mer som en jobb, sånn er det ikke med Polardegos. Det største forbildet der er Dead Kennedys som skrev viktige – og mørke – tekster om politisk forferdelige ting, men med humor.

– En hel konsert med Polardegos er det samme som to Joddski-låter når det gjelder antall ord (latter). Skal man skrive om noe som handler om noe i hiphop må du ha 32 setninger, men i punk holder det med fire.

Hva slags framtidsplaner har dere?

J: – Det kommer først en grindcore-EP på nyttårsaften, en new wave-EP i februar, SÅ kommer det neste albumet. Polardegos har planer fremover, det er ikke bare et enkeltstående prosjekt.

[iframe src=»https://open.spotify.com/embed/album/7lmZ9DqAh6lfFlGC6cgnOk» width=»100%» height=»380″ frameBorder=»0″ allowtransparency=»true» allow=»encrypted-media»></iframe]

Vær den første til å kommentere

Skriv en respons

Epostadressen din vil ikke vises.


*