Minnerik kveld med deLillos på Pstereo

Det ble en nostalgisk aften med deLillos hvor vi fikk nærmest alle de betydningsfulle hitene deres fra midten av 1980-tallet og opp. Repertoaret for denne festivalkonserten var først og fremst konsentrert rundt den tidlige perioden i det første tiåret.

Det var ikke samme temperaturen nå som da gruppen var i støpeskjeen i det nevnte tiåret. Da stilte de unge gutta fra NTH i hopetall opp i pysjamaser i Studentersamfundet. Antrekket var naturligvis myntet på gruppens låt, «Tøff i pyjamas.» Den gangen var vel gruppen det «hotteste» på den norske rockehimmelen. Brakka var rimelig stinn i Samfundet.

Både gruppe og publikum var blitt noen tiår eldre nå. Disse pyjamas-kjekkasene er vel sånn omtrent 60 pluss i dag. Lars Lillo selv er 64 år når han rusler ut på scenen på Pstereo. Da blir det noe koseligere stemning enn da han var i midten av tyveårene, var en tiljublet rockestjerne og nærmest et ikon for oslogutta.

Noe nytt i norsk rock

deLillos var den gangen noe nytt i norsk rock. De hadde laget et utrolig sterkt album i 1986, og de fulgte opp med et nytt allerede året etter. I løpet av de neste 16 årene hadde de gitt ut ti album. Noen av dem var til og med dobbeltalbum. Det var det jeg personlig vil kalle en form for sofistikert rock.

De kom med den ene fengende låten etter den andre. De var musikalsk sett spennende. Tekstene var også utrolig gode og til dels naivistiske. Lars Lillo Stenberg sto tidlig frem som en stor lyriker. Temaene var originale og ganske morsomme. Gruppen fikk vel nærmest en kultstatus i østlandsområdet. deLillos er som kjent en oslogruppe.

Gamle sanger blir som nye igjen

Det var tydelig at deLillos satset på gjenkjenning på denne konserten på Pstereo. De åpnet med en sang fra 1987, «Hun har gått seg vill.» De fulgte opp med «Glemte minner fra 1993 og «Balladen om Kåre og Nelly» fra 1989. På disse to sangene fikk vi litt slide-gitar.

Den første av de virkelig store kom som låt nummer fire, tittelsporet fra debutalbumet, «Suser avgårde alle mann.» Dette er en fengende låt med en flott rytmikk. Her fikk vi også koring i falsett og fine harmonier i gitaren under Lars Lillo Stenberg sin vokal.

Smak av honning

Den neste de presenterte for publikum, var en en sommersang og en stor hit, «Smak av honning.» Denne er både lun, nydelig og genial. Publikum var godt med på refrenget på «Smak av honning».

Ut over dette må jeg bare henvise til settlista nederst. Jeg vil bare kommentere noen få låter. Det er den nærmest bisarre «Kokken Tor.» Denne låten handler om en temmelig ubehagelig gjest som har vært kokk til sjøs og seilt sammen med faren til kjæresten til Lars Lillo. Han setter seg ned ved bordet til Lars Lillo og familien på en restaurant. Samtalen blir mildt sagt ubehagelig. Musikken i denne sangen er noe hardere rock. De startet også med en voldsom gitarsolo. Det begynte å bli friskere saker.

Neste sommer

Den nest siste låten var deres første hit fra 1986, «Min beibi dro av sted.» Det var en noe bråkete gitaråpning her også før dette eminente riffet på enkeltstrenger kom. Nå var det høy lyd og intensitet, og dette tente liv i publikum. Låten er en slags parodi på 60-tallshiten «Cadillac» med den svenske gruppen Hep Stars. Der er åpningslinja «My baby drove up in a brand new cadillac.» Ok, det var noe annet enn ei blå folkevogn. ABBAs Benny Andersson var med i Hep Stars.

Så var det avslutningsnummeret, da selvfølgelig den andre sommersangen, «Neste Sommer.» Dette er vel i dag den mest kjente låten deres. Det var god koring, publikum veivet med hendene, og det ble allsang!

Fortsatt aktuell

Det er 40 år siden det første albumet til deLillos kom ut. Det er til opplysning blitt kåret til Norges beste album gjennom tidene. Ok, det var nå éi kåring. Men musikken og sangene fra plata er enda aktuelle. De har tålt tidens tann, for å si det sånn. Det er ikke uten grunn at deLillos opptrer med så mange låter fra den første perioden sin. Dette var virkelig signatur-sanger.

Publikum er med enda. På Pstereo var det kanskje de som er kommet til etter hvert, som dominerte. Gruppen har tilhengere i de yngre aldersklassene også. 60-åringene er ikke i flertall på denne festivalen.

Sterkt låtmateriale

Det ble en fin kveld for de som ville høre de mest kjente sangene til deLillos. De valgte dette repertoaret denne gangen, og det var nok riktig. Det var imidlertid mange album de ikke spilte noe fra, så gruppen er definitivt i stand til å stille med et annet og mer oppdatert repertoar. De nyere albumene er også gode.

Hvor bra dette var, er kanskje litt avhengig av hvilke «briller» vi tar på oss. Hvis en ser på hvilket sterkt låtmateriale denne gruppen har, så er det ikke tvil. Det var også kvaliteter i live-opptredenen med det instrumentale, koringene, den ironiske og lune humoren osv. De hadde med en keyboardist denne gangen, og det hjelper på lydbildet. Ellers har Lar Lillo Stenberg vært lyriker, gitarist, vokalist og frontmann i 40 år. Han har også laget virkelig god musikk i alle disse tiårene. Dette tatt i betraktning, terningkast 5.

Settliste:

• Hun har gått seg vill
• Glemte minner
• Balladen om Kåre og Nelly
• Suser av gårde alle mann
• Smak av honning
• Ut
• Nittenåttifire
• Kokken Tor
• Min beibi dro av sted
• Neste sommer