Musikkutdanning i Norge – en rik flora av tilbud

Det gis ut ny musikk nærmest daglig i Norge, og det begynner å bli et stort antall nye navn. Hvor kommer disse fra, og hvilken bakgrunn har de? Vi har møtt artisten Henrik Fuglem, alias Born Rhyee, som nettopp har avsluttet sin Bachelor-utdanning ved Høyskolen Kristiania.

Jeg har ofte undret meg over hvor mange nye navn jeg har støtt på når jeg har slått på radioen, hørt på Melodi Grand Prix, vært på bransjefestivaler og så videre. I tillegg hører jeg jo også at disse unge menneskene er dyktige. Hvor får de kunnskapen sin fra?

Jeg har tatt en prat med Henrik Fuglem. Han har tatt en Bachelor i musikk, og jeg har fulgt ham på avstand fra han var guttunge.

Henrik Fuglem var med i TV-konkurransen Norske Talenter allerede som 12-13-åring. Etter det ble det både MGPjr og The Voice. I tillegg opptrådte han for 80 millioner TV-seere på Lerkendal under UEFA Super Cup. Etter en tid valgte han så å ta en formell Bachelor-utdanning i musikk.

Ulike utdanninger

For barn vil det jo være musikkskolene rundt omkring i kommunene som er det naturlige. For tenåringer er det musikklinjene på videregående og på folkehøyskoler som er det mest nærliggende. Etter dette kan de ta fatt på musikkstudier på universiteter, musikkonservatorier og en del private utdanningstilbud. Noen av disse utdanningsinstitusjonene krever at du har studiekompetanse. Det vil si at du har fullført det allmennfaglige på videregående.

Innen det private finnes det flere tilbud. Vi har for eksempel et ettårig studium på Lillehammer. Det kalles Limpi, og det er en forkortelse for Lillehammer Institute of Music Production and Industries. Dette studiet er blant annet knyttet opp mot den suksessfulle låtskriverduoen Stargate. Disse er New York-baserte.

I byen Liverpool ligger LIPA, Liverpool Institute for Performing Arts, også kjent som «Paul McCartney-skolen.» Dette er internasjonalt sett en stor utdanningsinstitusjon. De driver aktiv rekruttering i Norge, og i dag er hver fjerde utenlandsstudent norsk.

I denne artikkelen skal vi imidlertid se litt nærmere på hva Høyskolen Kristiania har å tilby innen musikk, og hva en student har fått ut av dette.

Høyskolen Kristiania

Dette er en ganske stor, tradisjonsrik privat skole innen musikk, musikkproduksjon, komposisjon, dans osv. De tilbyr både Bachelor-utdanninger og en påbygning til master ut fra disse. I tillegg er det flere andre store fagområder.

Vi spurte Henrik Fuglem først om hvorfor han valgte nettopp dette studiet, populærmusikk.

– Jeg søkte flere musikkstudier rundt om i landet, men endte opp i Oslo på populærmusikk. Grunnen til dette var at de har et fokus rettet mot musikkbransjen, og at de jobber tett med den. Det var også fokus på det utøvende og mye av tiden gikk med på å forbedre hovedinstrumentet mitt. Samtidig var det ikke så fryktelig mange forelesninger, så du kunne bestemme litt selv hva du brukte dagene dine til på skolen, før eller etter forelesninger. Vi kunne utforske i studio eller bruke øvingsrom; dette kunne vi booke og bruke gratis når det var ledig. I tillegg tilbød de flere masterclasses med store navn. Og så var det et stort pluss at det var i Oslo, der selve kjernen av musikkbransjen er. Bare det siste har hjulpet meg mye.

Hvilken bakgrunn hadde medelevene?

– Flesteparten av medelevene hadde gått på ei musikklinje fra før og kom rett derifra. Ellers hadde enkelte hatt noen år fri eller tatt et årsstudium. Noen få hadde tatt en bachelor i musikk allerede. Jeg var en av den lille gjengen som ikke hadde gått på musikklinje fra før, så jeg fikk veldig mye ut av teoritimene – da dette var nesten nytt for meg. Noe mer utfordrende var det også for oss. Av medelevene der var nesten halvparten vokalister, og resten var instrumentalister. Hovedsakelig var dette på gitar, bass, trommer og keyboard.

Hva besto utdanningen i?

– Det første året var det mye musikkhistorie, teori, produksjon og samarbeid på tvers av linjer. Det andre året var det mer dypere teori. Vi hadde valgfag vi kunne velge i på tvers av linjer. Det var også både live-kommunikasjon, låtskriving og samarbeid med andre linjer her. Det tredje året var mer selvsentrert. Det var ikke noe samarbeid utøvende med andre linjer, men vi delte bransjekunnskaps- og entreprenørskapstimene sammen med dem. Vi hadde også mye fokus på bacheloroppgaven i det siste året. I alle tre årene var hovedfokuset hovedinstrument. Dette hadde vi i alle semestre.

Hvordan vil du si du har kommet styrket ut etter disse årene?

– Jeg føler at jeg har begge føttene i musikkbransjen allerede, og at jeg ble frilanser allerede rett etter studiet. Det hadde jeg aldri trodd. Jeg har utviklet meg masse når det kommer til studio og låtskriving, men også på det å bare tørre å hoppe i det. Jeg har nok blitt tøffere, og jeg tror mer på meg selv enn hva jeg har gjort før. Jeg har fått et veldig stort nettverk etter disse tre årene, og jeg er blitt kjent med fantastiske gode og flinke mennesker. Alle disse er også i Oslo, og jeg kan spørre om samarbeid, hjelp eller andre ting.

– Jeg har fått fokusert masse på min egen stemme og utviklet den mye. Samtidig har jeg også skapt mitt eget uttrykk, og jeg har funnet min egen sjanger innenfor musikk i løpet av disse tre årene. Jeg har gitt ut fem singler så langt, og en EP er på vei.

Jeg har forstått det slik at det er litt kjendiser fra musikkbransjen innom her. Kan du nevne noen av disse?

– Vi har hatt besøk av både Dagny, Ole Børud, Knut Marius Djupvik og noen plateselskap. Ellers har vi hatt litt storfint besøk av koristene og pianisten til amerikanske Beyoncé.

 Hvor går veien videre for Born Ryhee?

– Fremover blir det å jobbe videre med egne låter, slippe en EP og bare skrive masse musikk sammen med andre.  Jeg jobber en del som vokalist i eventbransjen, og det er min faste hovedinntekt. Dette eventbyrået heter Needmusic, og de leverer underholdning til firmaer og kunder til ulike arrangementer. Der får jeg utfordret og utviklet stemmen min sammen med proffe musikere, alt fra fiolinister til DJ’er. Jeg er også inne på tanken om å være med på en musikal, og jeg er på noen auditioner både her og der. Jeg jobber mot mine mål og bare manifesterer at jeg skal nå dem.

Hva kan dere generelt bruke utdanningen til?

– Etter endt studium kan man jobbe som både musiker, artist, låtskriver, produsent eller arrangør. I tillegg kan vi ta ekstra utdanning i pedagogikk og bli musikklærere.

Hvordan er det sosiale livet på skolen?

– Jeg har allerede nevnt alle de interessante, unge menneskene. I tillegg har vi en studentbar, Skjenkestua, hvor vi kan møtes uformelt og ha det fint.

Koster utdanningen mye?

– Dette er et moderne studium med dertil fasiliteter i utstyr og rom. Det koster imidlertid noe å være student der. Nå er det 60 000 kr i semesteret. Etter en endt 3-årig utdanning har dette blitt til 360 000 kr. Men studiet kvalifiserer for lånekassen, så studentene får et betydelig stipend.

10-årsjubileum

Henrik Fuglem feirer i år 10-årsjubileum med sin julekonsert, «Henriks Jul.» I år er det tre konserter. Den ene er i Kimen kulturhus, Vektersalen på Stjørdal den 16. desember. De to andre er i Selbu kirke den 17. og 18. desember. Han har holdt disse konsertene for fulle hus hvert eneste år. I tillegg til Henrik på vokal har han alltid med en kvinnelig gjestevokalist. Til jubiléet kommer det flere slike gjestevokalister. Alle musikerne er også fra hjembygda hans, Selbu, som ligger 60-70 km utenfor Trondheim.