I helgen tok Karpe World over for Tons of Rock på Ekebergsletta, som et første steg mot slutten for Karpe (Diem). Festivalen er en feiring av alt som er Karpe; hver eneste matbod, karusell og scene er dekket i referanser og ikonografi fra deres karriere.
Vurdering
Karpe på Karpe World 6/6
Vurdering
Karpe på Karpe World 6/6
På tre scener skal det vises show: Sheriff stage, Mikeithappen stage og Main stage. Her fungerer Sheriff stage som en klassisk festivalscene med gitte artister til gitte tider, mens Mikeithappen stage derimot er eksklusivt bestående av overraskelse-opptredender. På Mikeithappen scenen opptredde blant annet Marcus og Martinus, Sa_G og artister Karpe selv har vært med på å løfte opp som Isah og Jonas Benyoub. Til tross for alt annet av underholdning tilbudt på festivalen, var det ingen tvil om at høydepunktet skulle foregå på Main stage, nemlig Karpe selv.
I april i år annonserte Karpe at de nå skal legge opp etter 28 år som duo. Fra første sekund er det åpenbart at veien mot slutten har fått Karpe til å reflektere og se bakover. Som gruppe har Karpe alltid beveget seg fremover; hvert nye prosjekt kommer med nye lyder, bilder og idéer og kaster fra seg alt det gamle. Det er derfor merkverdig at Karpe nå gjør det stikk motsatte; på scenen står nå Gunerius-skilt og grisepurker fra «Heisann Montebello», futuristiske sykepleiere fra «Omar Sherif » og den ikoniske røde toyotaen til Magdi fra «Kors på halsen, ti kniver i hjertet, mor og far i døden». Denne mimringen er mer enn bare estetikk. Gjennom gamle videoklipp på storskjermen blir vi vist den lange reisen disse to har vært på. Som prikken over i-en har Karpe, som tidligere var Karpe Diem, nå stilisert navnet sitt som Karpe (Diem).

Seiersrunde
Og her skal det altså ende. Nok en gang står Karpe på scenen, de har ingenting å bevise, dette er rett og slett en «victory lap».
Karpe sitt sceneshow er stort; på scenen er de omgitt av band, dansere og skuespillere, samt en stor håndfull gjesteopptredener bestående av artister som blant annet Emilie Nicolas, Arif, Stig Brenner, Cezinando, Pumba, Delara, Isah og Jonas Benyoub. Det er derfor ekstra imponerende at i alt dette store kaoset klarer Karpe å skape en såpass intim stemning blant dem og de tretti tusen andre menneskene på Ekebergsletta. Det er ingen tvil om at dette er et emosjonelt øyeblikk for både Karpe og publikum. Spesielt låter som feirer deres reise og slutt, som «Kenya» og «Karpe4life», gjør det ekstra tårevått i øynene.
Når Karpe til slutt takker for seg og kjører av gårde i den røde Toyotaen til Magdi (nå utstyrt med lambodører) er det ingen tvil om at det er et både fint og vemodig øyeblikk. I slike stunder må man bare være takknemlig for at Norge har fått kulturgaven Karpe og at man har fått lov til å se disse gutta gjøre det de gjør best en siste gang.
Bildegalleri: Johannes Andersen
Vær den første til å kommentere