Anna Of The North sjarmerte publikum på Pstereo

Anna Of The North kom inn på scena på Pstereo på tidlig fredag ettermiddag. Hun fremførte pop og elektronisk pop i tre kvarter. Hun har litt å velge mellom nå. Hun har gitt ut fire fullengdere og en god del singler. I tillegg har hun et repertoar fra det hun lagde på tv-programmet Hver Gang Vi Møtes i 2022.

Anna Lotterud er hennes egentlige navn, og hun kommer fra Gjøvik. Hun har imidlertid vært en del «ute i den store verden,» og hun har også hatt en viss internasjonal suksess. På Pstereo spilte hun på den nest største scena i solskinnet på ettermiddagen. Dette er nok ikke helt i samsvar med hvor stor hun er i utlandet.

Anna Of The North har over en milliard strømminger. Dette skyldes ulike former for eksponering. Hun har gjort suksess i både USA og Storbritannia som plateartist. Ellers har hun vært og promotert plater i både Thailand og Mexico. Sistnevnte land har visstnok vært hennes beste marked over en periode. Hun spiller på festivaler i andre land. Ellers har det vært en del reising mellom Norge og Los Angeles, men hennes faste base er i Oslo.

Årsaken til de enorme nedlastningstallene er samarbeid med utenlandske stjerner på plater, bruk av musikken hennes i filmer, låten «Dream Girl» brukt i en global reklame for konsernet Apple og naturligvis at musikken hennes appellerer til mange der ute.

Opptrer også i Norge

Dette var den andre konserten jeg overvar med henne. Forrige gang var det for et yngre publikum på Neon-festivalen i Trondheim. Der er hovedtyngden i 20-årasalderen. Disse var til dels temmelig entusiastiske og godt med. For Anna var tilhørerne på Pstereo likevel litt mer relevante, da med et 10-20 år eldre publikum, eller var det også 30?

Musikken var nå stort sett den samme i stil, men hun har gitt ut mer stoff siden da. «Dream girl» kom vel som andre låt. Denne er som sagt en av de mest kjente der ute. Det er en mid-tempo sang, er myk og fin, og de hadde en god koring på denne.

Allerede på den tredje låten ville hun ha oss med på allsang. Det var på den faktisk norskspråklige «Hollywood Hills.» Dette er en rolig låt som egentlig er en hyllest til hjemlandet Norge. «Alle kan ikke bo i Hollywood hvor alle stjernene bor.» Noen må bo i Oslo også. For anledningen ble det naturligvis hovedstaden skiftet ut med Trondheim på denne konserten. Anna Of The North har vært en del i California og jobbet med musikk.

Neste låt ut var «No Good Without You.» Jeg mener nå det var den. Det var en ganske så funky åpning i bassen, og det var det for så vidt gjennom hele låten. «Catchy» og en virkelig dansbar, funky låt. Det var en litt heftig teatralsk åpning her fra Anna sin side med danse-moves i retning av mer lettkledde klubber. Ellers kom det en gitarsolo her.

Allsang på «My Love»

Den neste hadde en roligere og tyngre rytme, «Leaning On Myself.» Her er bass og rytmikk også markante. Melodilinja i vokalen er melodiøs og fin. Denne sangen har hun fått en Spellemannspris for som årets video i 2019.  Hun ba publikum veive med hendene i takt med musikken, og det gjorde de til gangs.

Allsang ble det også på «My Love.» Dette var mer i form av sha-la- la. Dette var i åpningen, men det fortsatte utover i sangen. Sangen er en poplåt med et lett sangbart refreng.

På nest siste sang, «Playing Games,» ville hun ha med publikum på dans. Det ble vel både dans og klapping i hendene. Det var da også en drivende låt.

Avslutningsvis spilte hun «Lovers» fra 2017. Det var fra det første albumet hennes. Da var hun også i en duo med Brady Daniell-Smith. Dette var en produsent hun hadde truffet i Australia mens hun studerte der. De ble imidlertid bare en duo på dette albumet. Anna gikk solo etter dette. Denne sangen er litt roligere i tempo, men har en fin rytmikk. Låten er fengende, og det er ellers en god koring.

En interessant popartist

Siden 2017 har Anna Of The North gitt ut ganske mye musikk. Jeg synes platene hennes holder et gjennomgående høyt nivå. Det er mye som er «catchy» saker. Det er oftest en funky eller taktfast rytme i musikken. Oppå der ligger Anna sin vokal. Den er både klar, myk og klangfull.  Koringene er også viktige. Her korer hun seg nok også selv med litt bruk av «playback.»

Hun er kommet såpass langt ut til folk i den store verden at det må være noe som fenger ungdommen. Musikken hennes er ganske rytmisk. Der har hun også en dyktig bassist til å ta seg av dette. Rytmeseksjonen er god.

Opptredenen hennes er preget av at hun bruker scena, beveger seg frem og tilbake og anvender bevegelser. Hun tilpasser nok opptredenene sine til størrelsen på scena og tidspunktet for spilling. Her var det fullt dagslys. I forhold til det jeg så, var det et riktig valg av scene fra arrangøren sin side. På hovedscenen måtte kanskje antall musikere og produksjonen vært noe utvidet. Uten at noe var negativt, terningkast 4.

Alle bilder: Tor Atle Kleven (www.kleven.net)