Bill Ryder-Jones – Iechyd Da

Bill Ryder-Jones er ute med sitt femte rene soloalbum, et album som er det sterkeste albumet han har gjort så langt i solokarrieren. Det er fem år siden det forrige albumet Yawny Yawn, og det er så godt å ham tilbake!

«I walked all night to The Killing Moon/Got to get it right, got to get it right and soon». Slik åpner låten «This Can’t Go On» fra albumet Iechyd Da. Låten han refererer til, «The Killing Moon,» er, som noen vil vite, en låt av Liverpool-bandet Echo & The Bunnymen. Det er en tekstlinje som befester inntrykket av en mann med stor forkjærlighet for musikken til andre artister fra Merseyside.

Det sier også noe om hvor Bill Ryder-Jones var i livet sitt da han lagde låtene på albumet. Den røde tråden i låtene er de melankolske stemningene og tekstene, som bl.a. omhandler tapt kjærlighet, å prøve finne seg selv igjen og å få livet tilbake på sporet.

Innspilt i Yawn Studios

Bill Ryder-Jones holder til i den lille kystbyen West Kirby, ikke langt fra Liverpool. Han var tidligere med i bandet The Coral, men måtte gi seg der etter at han begynte å få panikkanfall før konsertene. En annen grunn var at han ønsket å ta en annen musikalsk retning enn de andre i bandet.

Albumet er spilt inn i Ryder-Jones’ studio, Yawn Studios i West Kirby. Et studio han noe spøkefullt referer til som «Shabby Road». Som vi skjønner er det ikke det glattpolerte og grandiose som står i sentrum her, men det sjelfulle og melankolske. Til det formålet har Bill hentet inn blåsere, strykere og barnekor, uten at han går Phil Spector i næringen av den grunn.

Bill Ryder-Jones har produsert albumet selv, og han har fått fram stemningene han er ute etter. Iechyd Da (som på walisisk betyr «god helse») er utgitt på Domino Recording Company. Ryder-Jones synger, spiller piano og gitar og har fått hjelp på trommer og bass.

«Got to get outside, got to get some sun /Get yourself together because this can’t go on»

Michael Head bidrar

Ryder-Jones har produsert andre artister mellom sitt forrige album og Iechyd Da. Et eksempel på det er det glitrende albumet Dear Scott av Liverpool-artisten Michael Head. Den samme Michael Head dukker opp i «…And The Sea…» hvor han leser siste del av Ulysses over filmatiske stemninger.

Det før nevnte barnekoret bidrar fint bl.a. på låtene «How Beautiful I Am» og «It’s Today Again.» Det er rørende og tåredryppende vakkert, spesielt i «It’s Today Again,» hvor låten fader ut med barnekoret og den akustiske gitaren til Ryder-Jones.

«How Beautiful I Am», som er én av mange iørefallende låter på Iechyd Da, innledes med piano og den følsomme og neddempete vokalen til Ryder-Jones, før lydbildet åpner seg mer opp med strykere og barnekor. Aldeles nydelig!

Det såre og feilbarlige livet

«Christinha» er et nikk til persongalleriet i albumet A Bad Wind Blows In My Heart. Vi møter også Anthony igjen i låten «Thankfully for Anthony,» og vi får del tre av låten «A Bad Wind Blows In My Heart.» I det hele tatt er det mange tråder som blir trukket mellom fortid og nåtid, mellom tristhet og håp.

Musikken til Ryder-Jones har mest av alt handlet om det personlige, og til dels lavmælte uttrykket. Når du først er inne i hans univers blir du fanget av det. Ikke fordi han hamrer inn budskapet og musikken, men fordi han appellerer til det såre og feilbarlige i livene våre og – heldigvis – også det håpefulle. Aldri har han lyktes så godt med akkurat det som på Iechyd Da.