Til tider en magisk Christel Alsos på Byscenen

Christel Alsos live på Byscenen 21. mars — Foto: Ivar Rømo

Vurdering
Christel Alsos på Byscenen 21.03.2021 5/6

Det ble en virkelig varm og hyggelig kveld med Christel Alsos og hennes to musikere på Byscenen i Trondheim.

Christel Alsos entret scenen sammen sine to musikere på Byscenen foran om lag 70 publikummere. De to hun hadde med seg, var keyboardist Erik Sortdal og gitarist Tommy Kristiansen. Sistnevnte er også godt kjent som gitarist hos Kurt Nilsen. Christel Alsos er nå på en litt over to måneder lang akustisk konsertturné i Norge. Hun startet så vidt jeg vet i siste halvdel av februar og skal avslutte i Tønsberg 19. mai, da med et lite avbrekk i påska. I forrige uke besøkte hun Kirkenes, Stjørdal og Trondheim.

Christel åpnet kvelden med den rolige sangen «Come on» fra hennes første album i 2007, Closing the distance. Hun fremførte denne med den lidenskapelige innlevelsen som hun er så kjent for. Allerede på første strofe gjenkjenner vi den karakteristiske stemmen hennes med den noe raspete vokalen som hun har fra naturens side.

Det er aldri noen tvil om hvem som synger når hun setter i gang. Hun fortsatte i det stillferdige hjørnet med musikk fra de tre første CD-ene sine. Tommy Kristiansen var også med på å kore på noe her, noe han passet utmerket til. Det som kanskje skilte seg litt ut i den første delen av konserten, var at hun tok med en coverlåt som hun hadde gjort til en film, Nazareth sin «Love Hurts». Hun kommenterte også denne sangen med at hun angret på at hun ikke hadde gitt den ut.

Fortalte om sin bakgrunn

Selv om hun i dag har en solid artistkarriere og en kjæreste som hun er glad i, sitter denne usikkerheten i henne ennå.

Verbalt fleipet hun lattermildt innledningsvis med at hun ble sett på som «hun der som alltid har kjærlighetssorg.» En del av låtene hennes handler jo også om kjærlighet av det noe triste slaget. Det er naturligvis en større bredde i lyrikken hennes. Det dreier seg også om livet, erfaringer og relasjoner. På konserten viste hun bilder av familien sin, og fortalte litt om den familiære bakgrunnen. Faren og andre i familien flyttet inn til Fauske og startet et slags gatekjøkken. Foreldrene var da skilt, og denne adskillelsen kom til å prege Christel.

Hun bruker en del tid på temaer relatert til dette på det nylig utgitte albumet sitt, A place to be. Selv om hun i dag har en solid artistkarriere og en kjæreste som hun er glad i, sitter denne usikkerheten i henne ennå. Ellers var hun inne på at hun som barn hadde en romslig fantasi, og at hun gjerne opptrådte for et stort imaginært publikum hjemme på stua. Det var heller ikke helt fritt for forelskelser i yngre TV-stjerner, som for eksempel lille Martin som var med hos Tande P.😊Dette med levende bilder og live-kamera var noe hun brukte på flere sanger på konserten. Det var ganske virkningsfullt.

Konsertens andre del

Det var noen lange toner i det øvre sjiktet av stemmeleiet som virkelig gjorde inntrykk.

Det var ikke noen pause, men fra sånn omtrent midtveis så tok det seg litt opp med noe mer up-tempo låter. Vi fikk blant annet «Conquer» fra albumet Presence fra 2013. Hun tok også en cover-låt fra TV-programmet «Hver gang vi møtes», Madcon sin «Glow», og det ble naturligvis også litt fra hennes aller siste album. Vi fikk åpningssporet «Keep believing». I det store og hele var det likevel de rolige sangene som dominerte repertoaret denne kvelden. Det kan jo ha noe med at dette skulle være egnet for et mer akustisk repertoar. Disse sangene inneholdt imidlertid noen intense partier hvor både hennes sangteknikk og store innlevelse ble hørbar. Det var noen lange toner i det øvre sjiktet av stemmeleiet som virkelig gjorde inntrykk.

Jeg vil også trekke frem de to musikerne. Keyboardist, Erik Sortdal, spilte både piano og orgel samtidig som han la til en del lydeffekter etc. Det var sikkert noe forhåndsprogrammerte ting også her. Samspillet med gitarist Tommy Kristiansen var skikkelig bra. De utfylte hverandre. Tommy håndterte både akustisk gitar, el-gitar og steel gitar. Han er en utrolig dyktig gitarist, og viser totalt sett stor allsidighet. Han spiller både rytme med plekter og fingerspill på akustisk gitar, han bryter opp akkorder og spiller soloer med effekter på el-gitar Han stiller ellers med lange og behagelige toner på steel gitar som blir virkelig hørverdige sammen med keyboardet. Til tider var det helt utrolig hvor mye lyd disse to musikerne klarte å skape, for eksempel på låtene «Found» og «Two More Days».

En tid i en kulturell unntakstilstand

Jeg vil avslutningsvis takke Christel Alsos for at hun gir oss levende konsertopplevelser i denne tida.

Det er klart at med de spesielle omstendighetene som er nå, så kan hun ikke kjøre med et fullt orkester. Hun må også kunne tilpasse seg mindre lokaler og de kravene som er til avstand osv. Den konserten i Kirkenes var for eksempel av det mer klubbpregete slaget. Nå er det nå også kommet ytterligere strenge restriksjoner, så jeg tror konsertene fremover blir plassert på nye datoer. Det er såpass lite folk ute på arrangementene at det heller ikke er økonomisk forsvarlig å gi konserter i et stort format. Jeg merket jo det da jeg kom til sentrum av Trondheim. Det var lite folk å se, og foran meg kjørte en helt tom buss. Det var lov å selge maksimalt 100 billetter i et lokale som kan ta noe over 600 publikummere. Jeg vil avslutningsvis takke Christel Alsos for at hun gir oss levende konsertopplevelser i denne tida. Personalet på Bycenen fortjener også honnør for å ta smittevernreglene seriøst.