Denne kvelden hadde Byscenen besøk av Chris Medina, Alejandro Fuentes & Eirik Næss. Det ble en opplevelse i flerstemt sang fra tre musikere med unike stemmer, og de klang også veldig godt sammen. Det var fjerde gang disse herrene var i Trondheim med en julekonsert.
Vurdering
Chris Medina, Alejandro Fuentes & Eirik Næss på Byscenen 5/6
Den første konserten holdt de i Olavshallens Lille sal, de to derpå følgende var i Ila kirke og den fjerde nå, på Byscenen. Dette var også åpningen av turnéen deres i år. Det var faktisk godt med folk. Jeg vil tro det var noe over 300. Det er ikke akkurat dårlig på en midtuke-konsert tatt i betraktning det enorme antallet konserter som arrangeres i Trondheim i disse ukene.
Med seg til å håndtere fire ulike instrumenter, hadde de Lars Støvland. Han spilte på både keyboard, bass, banjo og slagverk.

Som balsam for ørene
Disse tre er fremragende popvokalister. Litt hver på sin måte så vil jeg si det. Vi fikk allerede på åpningsnummeret «Silent Night» en opplevelse av hva disse tre er i besittelse av rent vokalt. Jeg mener det var trestemt, og det klang i alle fall helt nydelig.
Gjennom konserten vekslet de på å ta hovedvokalen og å kore hverandre. Dette gjaldt også innenfor en og samme sang. Det kunne også være et litt ulikt antall på scenen. Midt i konserten sang de hver sin sang helt alene.

Vokal styrke
Det er det vokale som naturligvis er denne gruppens styrke.
De vekslet litt på hvilke instrumenter de brukte. Alejandro tok noen soloer på munnspill, og jeg så ham også ved siden av slagverket på noe perkusjon. Chris spilte både gitar og bass. Bassen vekslet han på med Lars Støvland. Når sistnevnte håndterte hele fire instrumenter, så ble det ganske god variasjon i det instrumentale totalt sett.

Noen få egne låter
Disse musikerne er imidlertid i besittelse av egenskaper som låtskrivere.
Disse musikerne er imidlertid i besittelse av egenskaper som låtskrivere. Eirik Næss er kanskje den som er mest dreven på akkurat dette. Jeg antar det kommer flere egne sanger fra disse. Det vil nok være en fordel å ha ute et eget julealbum når de satser på dette markedet. Det handler om å skape sitt eget juleunivers, som Christel Alsos uttalte på en av sine konserter.

Mange juleklassikere
Her var det et bredt spekter av sanger, både i stil og innhold.
Chris Medina sang en låt av en amerikansk artist, Gabe Dixon, «Don’t Wanna Let Christmas Go.» Denne var ukjent for meg, men det var en fin sang, og det passet godt til denne trioen.
«Winter Song» kom litt senere. Den er gitt ut av Alejandro Fuentes i 2021, men den er skrevet av Ingrid Michaelson og Sara Bareilles. Alejandro sang den naturligvis selv. Det var virkelig en fin sang, og vokalen var glimrende.

Nordnorsk julesalme
Sangen «I den kalde vinter» er best kjent med Christel Alsos, men det er Gustav Holst som har skrevet melodien og Kari Bremnes og Christina Rosetti som har satt tekst til den. Alejandro tok leadvokalen, mens Eirik hadde et flott gitarakkompagnement på denne.
Jeg stiller likevel litt spørsmålstegn ved å bruke disse kjente nordnorske sangene. Dette synes jeg kanskje kan være forbeholdt nettopp de nordnorske artistene. Det gjelder i enda større grad den andre som de kom med, «Nordnorsk julesalme.» Eirik sang den virkelig bra! Det er ikke det musikalske det går på, men det er viktig at det ikke går inflasjon i disse perlene av noen nordnorske sanger.

«River» ble høydepunktet
Eirik sang også flere låter. Han tok likeså godt Joni Mitchells «River.» Alene på vokal og gitar, bare støttet litt av bassisten. Dette ble for meg det musikalske høydepunktet. Han hadde et vokalt uttrykk som jeg tror satte emosjonene i sving hos publikum. Dette er egentlig en litt depressiv sang som handler om å komme seg bort fra jula, men det har nå blitt en slags julesang.
De vokale utfordringene stoppet ikke der. Chris Medina ga seg i kast med klassikeren «O Holy Night.» Dette er den som på norsk kalles «O Helga Natt.» Vanligvis er denne sangen så krevende at den oftest synges av gutter med noe operabakgrunn. Chris valgte å gjøre den tilpasset seg selv, og vi fikk en dempet, myk og varm versjon med hans lyse tenorstemme.

Nydelig flerstemt sang
Den andre som jeg ikke har hørt før på julekonsertene, var Paul McCartneys «Wonderful Christmastime.»
Den andre som jeg ikke har hørt før på julekonsertene, var Paul McCartneys «Wonderful Christmastime.» Dette var en sang det tidligere Beatles-medlemmet ga ut på singel i 1979 med gruppen Wings. Den kom også på den neste LP-en deres. Ok, en god versjon av denne fra guttene med både solosang og koring.
Det var også en del humor i denne konserten. Gitarist Eirik Næss begynte sånn noenlunde likt på gitar på flere låter. Disse var totalt forskjellige sanger. Lattermildt fortalte de oss at dette var en åpning anvendbar for de fleste julelåter.
I tillegg gjorde guttene et besøk nede i salen. I midtgangen sang de helt uten mikrofoner og forsterkere sangen «All I Want for Christmas is You.» De vartet opp med en nydelig flerstemt sang på denne. Det fikk en annen effekt når det ble helt akustisk.

Et fornøyd publikum
Som ekstranummer tok de «Fairytale of New York.» Denne er opprinnelig med The Pogues og en virkelig legendarisk julelåt. Guttene spilte denne i en ganske annen rytme og i et litt annerledes tempo enn originalen. De klarte imidlertid å få til refrenget likevel. Det ble en bra versjon, og definitivt annerledes.
Publikum hadde overvært en kveld som passet godt for de som vil ha musikalske harmonier. Det ble mange flotte vokale innslag på et høyt nivå. Det var nesten så jeg begynte å gjenoppleve «Halleluja-kameratene.» Det var en slengbetegnelse på den gruppen som Alejandro var med i sammen med Kurt Nilsen, Espen Lind og Askil Holm.
I tillegg var det også kreative musikalske akkompagnementer til dette. Det gjorde at det ble litt mer spennende å høre tradisjonelle julepop-sanger om igjen.

Bygger seg gradvis opp
Disse musikerne bygger seg nå gradvis opp innen julemarkedet, sten for sten. Det er bare et par råd fra min side. Det kan lønne seg å tenke litt mer igjennom praten mellom sangene og prøve å variere denne noe. Vi trenger ikke fem spørsmål om vi har det bra.
Med hensyn til repertoaret så satt jeg med en følelse av at de kunne tatt noen flere amerikanske julelåter. Det er nå tross alt en amerikaner med i dette ensemblet, Chris Medina. Jeg synes dette fungerer bedre enn litt religiøse sanger av typen «Tenn Lys.»

Høyt nivå
Ingen må likevel være i tvil om at vi fikk musikk på et høyt nivå. Eirik Næss er kanskje ikke så godt kjent, men han er en høyt utdannet musiker fra London som nå jobber som både komponist, musiker og studiomedarbeider. Chris Medina er muligens best kjent fra American Idol, men han kom nå til Norge og har etablert seg her både med familie og som musiker. Alejandro Fuentes er nok velkjent for de fleste etter sin Idol-deltakelse i Norge.
Vær den første til å kommentere