TAPE TRASH fortsetter i fin stil på sitt andre album

Drøye to år etter sitt debutalbum er duoen i TAPE TRASH tilbake med sitt oppfølgeralbum EDEN. De fortsetter i samme fine stil som på TAPE TRASH 4-EVER. Et album som vi i disharmoni betegnet som en «ektefølt energipille.»

Og visst er det mye energi i musikken til Anders Magnor Killerud og Kristofer Mathias Staxrud. Det ligger også tykke lag av emo-vibber i både musikk og tekst, og de to fortsetter å sette ord på maktesløshet og desperasjon i ungdomsårene. Et annet gjennomgående tema er religion av den dogmatiske og undertrykkende sorten.

Musikken de øser ut, er en blanding av shoegaze, emo og hardcore. Det går stort sett ganske fort i svingene og stemningene veksler mellom energisk aggresjon og energisk melankoli. De har latt seg inspirere av amerikanske og engelske band som Dinosaur Jr., Sonic Youth, Bloc Party og norske hardcore-band som Snöras, JR Ewing og Rumble in Rhodos.

Kristofer Mathias Staxrud spiller trommer, og hamrer ut kjappe, effektive rytmer. Det er hardt og medrivende, og danner et solid skjelett for musikken. Han spiller også bass og gitar på plata. Anders Magnor Killerud står for vokal, gitar og synth. Stemmen har en naturlig desperasjon i seg, noen ganger hviskende, andre ganger med masse vokal kraft.

Gutta har produsert albumet selv, i godt samarbeid med Jørgen Smådal Larsen. Samme mann har også mikset albumet. I tillegg har de fått hjelp av Kristian Grostad (kor), Lydia Killerud (kor), Juliane Killerud (kor), Johanne Kippersund (kor) og Hallvard Bonden (kor og bass).

Følelsen av avmakt

Plata starter kruttsterkt med de to tidligere utgitte kuttene «RAPTURE BOY» og «SINCE 94». Førstnevnte handler om å den kjipe følelsen av avmakt og mislykkethet. «94» starter med sagende gitarer og hamrende trommer mens vokalen og koret gjør låten ekstra fyldig. Følelsen av desperasjon gjennomsyrer låten: «I am born again as my disbelief owns/En route from a nervous breakdown,» synger Killerud, og vi mistenker at «gjenfødelsen» det er snakk om er en befrielse fra religiøst åk.

«HORROR LIFE» starter meditativt og rolig, før låten kickstarter med et hyl og tar oss med til en oppvekstskildring med skrubbsår både av fysisk og mentalt art. Gitarene hyler, trommene banker og den sterke vokalen bryter gjennom. Den tredje singelen «WE WILL COLLIDE» er mer rolig og neddempet og fungerer som en fin kontrast til de mer «voldsomme» låtene.

Vi syns kanskje låtmaterialet på plate nummer to fra TAPE TRASH er et lite hakk under debutalbumet, men klokker likevel EDEN inn til en finfin og sterk firer. Det er mange som følger med på hva TAPE TRASH driver med, også i utlandet. The Line of Best Fit, Pitchfork og Clash Magazine, for å nevne noen, har omtalt duoen fra Norge. Vi kommer også til å følge dem framover, det kommer bl.a. et intervju med gutta om ikke så lenge.