I helga gikk den av stabelen igjen, Blues in Hell. Navnet henspiller på at festivalen arrangeres nettopp på stedet Hell. Det ligger nær Værnes flyplass. Etter der kommer Stjørdal. Det er noen innsiktsfulle bluesentusiaster som bor på Stjørdal, og disse har arrangert denne festivalen over lang tid. Kjell Inge Brovoll har ledet festivalen.
Les også: Blues fra Ukraina på Blues in Hell
Les også: Adama Janlo – nytt stjerneskudd på den norske soul-himmelen
Les også: Walter Trout – amerikansk bluesrocker med en ny renessanse
Jeg vil bare gi et lite inntrykk av hva som rører seg på denne spesielle festivalen. Her er det mange som er tilreisende. De bor på Scandic Hell hotell som ikke så langt fra flyplassen. Toget stanser også like utenfor. Her inne går også alle konsertene.
Du kan få kjøpt pakker med både billetter og overnattinger. Blues-musikk kan du høre omtrent døgnet rundt. Det starter med frokost-blues. Deretter er det egne opptredener for pensjonister etc. I år var det også en hagefest. Det fortsetter på ettermiddagen før kveldsprogrammet tar over og varer til midnatt. I tillegg var det visst noe nachspiel-blues etterpå oppe i baren. Kort sagt, du får nok blåtoner i hodet i løpet av denne helga.
Godt voksne tilhørere
Dere må bare komme, for festivalen trenger masse unge folk. Her får dere musikk med sjel.
Nå blir det imidlertid feil å si at det er bare eldre artister her. Det er unge som opptrer hvert år, men det varierer litt hvor mange. Disse kan være fra både Trøndelag, Østlandet, Sverige og England. I år var det soulsangerinnen Adama Janlo som kanskje var den mest typiske ungdomsmusikeren. Her var det med et innslag av ungdommelig publikum også. Dere må bare komme, for festivalen trenger masse unge folk. Her får dere musikk med sjel.
Reidar Larsen
Personlig tror jeg ikke jeg har vært på en festival uten at han har vært der, og jeg har vært der i alle fall tretti ganger.
Han opptrer flere ganger på hver festival. I år var han der med frokostblues på morgenen, som underholder på ettermiddagen og som både soloartist og med i band på kvelden. Det er bra han har nærmere tyve album å ta av. Det skal noe til å ha repertoar til alt dette.
Han er mest kjent som en blues-, honky tonk- og boogie woogie-pianist. Der er han blant de aller fremste i landet. Han gjør også solopartier og spiller enkelttonene lekende lett og jevnt.
I år hadde Reidar Larsen med seg dattera. Hun skal visstnok være en klassisk skolert sangerinne. Hun sang litt sammen faren på den konserten jeg overvar. Det ble naturligvis applaus fra publikum.
Blue Bender
Blue Benders kommer fra Sverige og opptrådte på hovedscenen. De spiller en hard bluesrock, men kan også levere soul og funk. De har fått anerkjennelse i Europa i de siste årene. De går under kategorien Ung Blues in Hell.
Delanie Pickering
Delanie Pickering er ei amerikansk jente som spiller blues. Hun ble solgt til denne sjangeren da hun fikk høre noen av farens plater i tenårene. Nå har hun sitt eget bluesband. Delanie er kanskje ei utradisjonell jente å se til, men hun har en utrolig god bluesmusikk. På konserten fikk vi høre både tradisjonell blues, swing blues, boogie woogie og litt rockn ‘n roll.
King King
King King fra England og Scotland har vært på Blues in Hell tidligere. I år spilte de på hovedscenen fredag kveld. De vartet opp med hard bluesrock. Jeg vil fremheve lyden på gitaren. Den var både tydelig og fin. Som samlet gruppe var de sterke. De hadde også noen gode låter som de fremførte.
Esben Just Allstars
Esben Just Allstars kommer fra Danmark. De spiller tradisjonell blues, og bruker både piano og noen blåseinstrumenter. Disse har jeg også sett tidligere på Blues in Hell.
Det er mange artister som jeg ikke har fått nevnt her nå. Jeg var der for eksempel ikke på lørdag, bare torsdag og fredag. Får se om det blir mer neste gang.
Vær den første til å kommentere