– Jeg rett og slett elsker lyden av orkestrert pop! The-best-of-both-worlds! Jeg har alltid elsket popartister som bruker orkesteret i musikken sin, som for eksempel The Beach Boys, Carpenters, Burt Bacharach og Scott Walker. Møtet mellom det kompliserte i det orkestrerte og det fengende i popmusikken har alltid fascinert meg, forklarer Marcus Forsgren som er aktuell med albumet I Dreamt I Was Dreaming på Perfect Danger Records.
I Dreamt I Was Dreaming er et nydelig stykke delikat orkestrert og ornamentert pop. Med dybde og personlig tilsnitt gjør han en form for barokk pop som er lett å glede seg over enten man lytter aktivt eller lar den stå på i bakgrunnen mens man gjør noe annet. Uansett vil man oppdage små finurlige detaljer å glede seg over. I dette intervjuet med disharmoni forteller han om fascinasjonene med drømmer og underbevissthetens betydning, kjærligheten til The Beach Boys, Burt Bacharach, Scott Walker og The Carpenters, platens tilblivelse, musikalske samarbeidspartnere og referanser.
Når og hvordan oppdaget du musikk og hva var det som gjorde deg så lidenskapelig opptatt av den?
– Musikk kom til meg ved morsmelken. Min far var aktiv musikant, spilte mye i den lokale menigheten, hadde egen sanggruppe og drev barnegospelkoret i Klæbu, som jeg var solist i. Gjennom hele barneskoleperioden gikk jeg på musikkskolen og lærte både fiolin og piano, men jeg ble nok ikke lidenskapelig opptatt av musikk før jeg begynte på ungdomsskolen. Da oppdaget jeg band som Nirvana og Weezer, og begynte selv å spille i band. Å drive med musikk er noe jeg har gjort hele livet. Det er det samme som å puste for meg, og er rett og slett en essensiell del ved det å være i live.
Hva er de viktigste forskjellene mellom musikken du lager som Bror Forsgren i forhold til det du er og har vært med på i The Lionheart Brothers, Jaga Jazzist, The U-Foes, Silence the Foe osv?
– Bror Forsgren er et personlig prosjekt og en direkte refleksjon av mitt liv. Det er på en måte selvbiografisk. En dokumentasjon av mine livsopplevelser. Musikken til The Lionheart Brothers, Silence the Foe og U-FOES er mer en kollektiv utforsking på bandrommet selv om jeg ofte har kommet med idéene. I Jaga Jazzist er jeg hovedsaklig gitarist, men jeg spilte inn og mikset forrige album Pyramid og produserte det sammen med Lars.
– Bror Forsgren er et personlig prosjekt og en direkte refleksjon av mitt liv. Det er på en måte selvbiografisk.
Hvordan har disse andre prosjektene og din rolle som produsent og tekniker influert egen musikk?
– Jeg får alltid masse impulser ved å jobbe med andre. Alle prosjekter og samarbeid jeg har hatt har formet meg. Det var veldig inspirerende og lærerikt å bli med i Serena Maneesh sammen med Emil Nikolaisen. Den tiden bodde jeg i Trondheim og jeg husker veldig godt at jeg kom til Oslo og bodde i hybelen til Emil og rotet i CD-samlingen hans. Et annet prosjekt jeg husker veldig godt var da jeg var teknikerassistenten til Phill Brown i en hel uke. Da fikk jeg se hvordan han jobbet i studio og samtidig fikk jeg høre utallige røverhistorier, som for eksempel da han spilte inn «I Shot The Sheriff» med Bob Marley og mistet sigaretten sin på mastertapen, da han spilte inn albumet Spirit Of Eden med Talk Talk i over et helt år i et kjellerstudio uten dagslys, eller hvordan Beth Orton fra Portishead kunne drikke alle menn under bordet. Anbefaler alle å lese boken hans Are We Still Rolling?
Hvorfor orkestrert/ornamentert pop?
– Fordi jeg rett og slett elsker lyden av orkestrert pop! The-best-of-both-worlds! Jeg har alltid elsket popartister som bruker orkesteret i musikken sin, som for eksempel The Beach Boys, Carpenters, Burt Bacharach og Scott Walker. Møtet mellom det kompliserte i det orkestrerte og det fengende i popmusikken har alltid fascinert meg.
Fortell om musikerne som du har fått med deg og deres bidrag til LP-en.
Fred Gerhard Strand:
– Fred er min eldste bandkompis. Vi er begge vokst opp i Klæbu hvor vi var naboer og våre foreldre hadde en sanggruppe sammen. Vi begynte å spille musikk sammen på ungdomskolen, og har spilt sammen siden. Fred og jeg startet etter hvert bandet The Lionheart Brothers. Fred spiller trommer på albumet. Klæbu sitt svar på Ringo Starr!
Peder Simonsen:
– Peder spiller keyboards på albumet. Peder er egentlig tubaist og lever av det. Han spiller blant annet i gruppa Microtub som driver med mikrotonal musikk. Veldig kule greier!
Frantz Andreassen:
– Frantz spiller bass på albumet. Han er en skjult skatt. En fantastisk musiker. Frantz har også spilt i The Lionheart Brothers siden Dizzy Kiss. Både Fred, Peder og Frantz er medarrangører på albumet.
Ellen Andrea Wang:
– Ellen synger fantastisk «disney-esque» på låten «Row Gently Down The Stream.» Ellen er også primus motor i labelet Perfect Danger Records som jeg er med å drive. Perfect Danger Records gir ut albumet.
Luis Stranger Engfelt:
– Luis er sønnen til Christian Engfelt, 12 år gammel og spiller perkusjon på låten «I Think About My Mother.» Han er også Norges nye store skateboardtalent.
Trondheimsolistene:
– Jeg bruker Trondheimsolistene på låten «Voight Kampff» på albumet. Det er den mest orkestrale og cinematiske låten på albumet og måtte ha et større strykeorkester for at den skulle bli fullstendig.
Madeleine Ossum:
– Madeleine spiller fiolin og bratsj på tre låter på albumet. Fantastisk musiker!
Tove Margrethe Erikstad:
– Tove spiller cello på tre låter på albumet. Både Madeleine og Tove har vært faste musikere i bandet til A-ha.
Kan du si litt om bakgrunnen for albumtittelen I Dreamt I Was Dreaming og hva du ville si med den?
– Den tittelen dukket plutselig opp i hodet mitt og det ble veldig klart for meg der og da at det var det albumet skulle hete. En stund etterpå kom undertittelen Songs From The Unconscious (mens jeg måkte snø!). Grunnstemningen på albumet er veldig fornemmende og hypnagogisk (tilstanden i øyeblikket mellom våken bevissthet og søvn). Ingen av låtene har noen klar misjon, men er heller assosiative tankerekker og stemninger. Tittelen synes jeg er veldig beskrivende for albumet.
Hvilket forhold har du selv til drømmer og dagdrømmer?
– Jeg har et sterkt forhold til drømmer og forsøker å skrive de ned. Drømmer for meg er en måte for underbevisstheten å kommunisere med min våkne bevissthet. Dagdrømming er noe jeg gjør hver dag ved å visualisere potensielle situasjoner jeg ønsker å være i, og ønsker å mestre.
Hvilket forhold har du til psykedelia og psykedelisk pop og rock?
– Jeg elsker psykedelisk musikk! Jeg husker veldig godt første gangen jeg hørte «Tomorrow Never Knows» med The Beatles. Det var en sterk opplevelse. Et psykedelisk mesterverk!
Hva med brorskap og biologiske og åndelige brødre?
– Jeg har dessverre ingen biologiske brødre, men veldig mange åndelige brødre. Noen eksempler: Alan Watts, Brian Wilson, Emil Nikolaisen, Kevin Shields, Jason Pierce, JRR Tolkien, Ridley Scott, Niel Gaiman, Victor Frankl, Christopher Nolan og Stanley Kubric for å nevne noen.
Dagdrømming er noe jeg gjør hver dag ved å visualisere potensielle situasjoner jeg ønsker å være i, og ønsker å mestre.
Hvor henter du tekstlig inspirasjon?
– Jeg henter inspirasjon fra alle typer opplevelser og inntrykk jeg har. Livet er min inspirasjon!
Fortell om forholdet til José Gonzalez og filmen A Tiger In Paradise.
– Den filmen har jeg ikke fått sett enda. Jeg har ikke noe særlig forhold til Jose Gonzalez.
Christian Engfelt har produsert og mikset platen. Fortell litt om det valget, han som produsent og studiofelleskapet deres.
– Christian Engfelt betyr veldig mye for meg. Helt siden han mikset den første EPen med The Lionheart Brothers i 2004 har vi hatt en relasjon. Christian produserte, spilte inn og mikset albumet Dizzy Kiss med The Lionheart Brothers. I 2011 startet vi Studio Paradiso sammen. Christian har vært en slags mentor/partner for meg siden vi ble kjent og er involvert i nesten alle mine musikalske prosjekter på en eller annen måte.
Peder Bernhardt og Ivar Kvaal er ansvarlig for albumomslaget. Si litt om de kunstnerne og artworket dere har valgt og hvordan det står i forhold til musikken.
– Peder Bernhardt er en dedikert grafisk designer som skjønte umiddelbart hva jeg ville formidle med albumet. Han gjorde en kjempejobb med det konseptuelle og lagde drømmefigurer av papp som vi brukte i foto-shooten. Vi lagde pappfigurer av en tiger, løve, katt og meg selv (som jeg kaller meta-Marcus). Vi fikk med oss fotograf Ivar Kvaal til å ta bildene.
Fortell om plateselskapene dine.
Perfect Danger Records:
– Perfect Danger Records er et nyoppstartet plateselskap. Ellen Andrea Wang og jeg driver det. Visjonen for plateselskapet er å gi ut egen musikk og kuratere andre artister vi digger.
Jansen Plateproduksjon:
– Jansen Records ga ut mitt forrige album Narcissus. Et plateselskap som gir ut masse kule artister som Fieh, Orions Belte og Fangst.
Kan du til slutt velge ti låter som på en eller annen måte har inspirert denne platen eller deg som musiker?
– I denne Spotify-lista finner dere mine inspirasjonslåter til I Dreamt I Was Dreaming.
Vær den første til å kommentere