– Veldig forenklet kan man si at Urkraft representerer undergrunnen, Oneiromancer representerer fjellet og Vourukasha representerer havet, forklarer Torstein Tveiten i Bergensgruppen Bismarck som nylig har forsynt platetallerkener og digitale ører med albumet Vourukasha på Dark Essence Records.
Kan dere først fortelle hva som har skjedd med Bismarck siden dere slapp Oneiromancer?
Eirik: — Vi har spilt noen konserter og jobbet jævlig lenge med Vourukasha. Det har også vært en pandemi siden vi slapp på Oneiromancer, så vi har også gått med munnbind og vasket hendene godt.
Torstein: — Da pandemien kom og samfunnet stoppet opp rett etter utgivelsen av Oneiromancer, så måtte vi endre planene våre. Vi gjorde en live gjennomspilling av albumet, som jeg anbefaler alle å sjekke ut, Bismarck live at Carte Blanche. Vi spilte et par sånne kjipe konserter med begrensninger og sittende publikum. Ellers så har vi som Eirik sier, brukt tiden på å skrive musikk og produsere albumet.
Leif Herland har kommet til besetningen og erstattet Anders Trier-Vaage. Hvordan har det påvirket bandets uttrykk?
Eirik: — Leif bidro på produksjonssiden av Oneiromancer og da Anders annonserte sin avgang fra bandet i 2020 var det ganske naturlig at Leif kom inn og erstattet han. Leif har blitt et særdeles viktig medlem av bandet siden han kom inn for fire år siden, både musikalsk og på det produksjonsmessige ettersom han har sitt hovedvirke som produsent i tillegg til å være musiker. Vi har videreutviklet soundet fra Oneiromancer og tatt en god del steg lengre fra utgangspunktet til Bismarck, med det stoner-inspirerte soundet som vi hadde i starten. Leif har bidratt veldig mye her med nye ideer til riff og låter.
–Vourukasha kan tolkes som en fysisk reise i tid og rom, en metafysisk reise eller en mental reise. Man kan gjerne tenke seg at vi er på en reise før livet, under livet og etter livet. Den korte tiden vi lever er et bitte lite sandkorn i en evig stor ørken.
Leif, hvordan har det vært å komme inn i Bismarck og hva var det som gjorde at du hadde lyst til å være med?
Leif: — Som Eirik nevner her, så har jeg vært et slags skyggemedlem siden 2018. Jeg kjente bandet godt og signerte dem til Apollon Records etter utgivelsen av Urkraft da jeg jobbet som A&R der før vi begynte å jobbe sammen på produksjonen av Oneiromancer. Jeg hadde lenge hatt lyst til å bli med i et slikt band, og resten av bandet ville ha meg med, og da var det ikke vanskelig å si ja! Da Trygve som spilte gitar i bandet sluttet i fjor, tok jeg over for han og Tomas Osland ble med på bass. Tomas var også et veldig naturlig valg for oss ettersom han har steppet inn for meg et par ganger tidligere.
Hvordan vil dere si at Vourukasha skiller seg fra forgjengeren?
Eirik: — Vourukasha har en del likhetstrekk med forgjengeren, både musikalsk og på det lyriske, men jeg vil nok si at det er en del tyngre og mørkere. Riffene er litt mer kompliserte og tekniske enn på Oneiromancer, og så har vi eksperimentert en del mer, spesielt på “Ocean Dweller” der vi utforsker litt i drone og ambient-sjangeren.
Si litt om bakgrunnen for låt- og albumtittelen Vourukasha og hva dere ville formidle med den.
Torstein: — Jeg ønsker ikke å forklare det lyriske i detalj, det er bedre at folk kan gjøre opp sin egen oppfatning. Vourukasha kan tolkes som en fysisk reise i tid og rom, en metafysisk reise eller en mental reise. Man kan gjerne tenke seg at vi er på en reise før livet, under livet og etter livet. Den korte tiden vi lever er et bitte lite sandkorn i en evig stor ørken. Vourukasha lar deg dukke ned i den mørke avgrunnen og det evige dypet av den kosmiske ørkenen.
Hvilket forhold har dere til spillet Genius Invocation/Genshin Impact og kortet Vourukashas Glow?
Torstein: — Har hørt om spillet Genshin Impact, men har ikke noe forhold til det. Det kan jo virke som at de har latt seg inspirere av gammel mytologi, og det trenger jo ikke være en dårlig ting.
Hva med zoroastranisme, Harvisptokm (alle frøs tre) og kosmisk sjø?
Torstein: — Vi henter jo mye inspirasjon fra religionshistorie og ikke minst gammelpersisk mytologi. Vourukasha er hentet fra zoroastrisme og kan oversettes til noe som tilsvarer “den himmelske sjø”; eller den kosmiske sjøen om du vil. I denne sjøen finnes Harvisptokhm, som kan oversettes til “tree of all seeds”, eller “alle frøs tre”. Tree of All Seeds kan representere ulike ting som liv, fruktbarhet eller visdom.
Si litt om forholdet til konseptalbum og hvor dere tar oss med på Vourukasha.
Torstein: — Alle albumene våre er til en viss grad skrevet som konseptalbum. Det er enkeltstående tekster og låter, men albumene har en slags tematisk rød tråd i seg. Veldig forenklet kan man si at Urkraft representerer undergrunnen, Oneiromancer representerer fjellet og Vourukasha representerer havet.
— Vi tok utgangspunkt i syndeflodsmyter når vi skulle lage et konsept for dette albumet, så havet er jo noe som dukker opp i låtene. Havet som en ødeleggende kraft, men også som en livgivende kraft (ref. «Ocean Dweller»). Vourukasha tar deg med på en reise der guddommelig vrede legger verdener i grus, dytter oss utenfor avgrunnen og kaster oss ut i det evige kosmos.
Hva er det som fascinerer med østlig mystikk og hvordan benytter dere den?
Torstein: — Jeg tror først og fremst det er naturen som inspirerer oss. Det som gjør at østlig mystikk fascinerer er at mange av gudene er representert gjennom fysiske aspekter av naturen som jord, ild, vann og luft. Musikken til Bismarck har noe storslagent og primitivt over seg og da må tekstene gjenspeile dette. Naturen er primitiv og den er brutal og gudenes vrede er nådeløs!
– Alle albumene våre er til en viss grad skrevet som konseptalbum. Det er enkeltstående tekster og låter, men albumene har en slags tematisk rød tråd i seg.
Fortell om gjestene på skiva og hva de har bidratt med:
Aslak Heika Hætta Bjørn
— Aslak bidro med vokal på låten “Sky Father”.
Torjus Raknes
— Torjus bidro med vokal på låten “Echoes”
Anders Trier-Vaage
— Anders er et tidligere medlem som har vært skygge-medlem siden 2020. Han har bidratt på produksjonssiden på skiva.
Chris Fielding
– Chris har mikset og produsert skiva sammen med Leif. Dette er tredje gang vi bruker Chris som produsent.
Fortell om forholdet til droning, ambience og atmosfære i musikken.
Leif: — Det er litt mer av dette på Vourukasha, men i utgangspunktet er det bare ment som litt krydder i produksjonene. Vi har med litt av dette live også, men ikke like mye som på albumene, da måtte vi nok fått inn et ekstra medlem. Jeg personlig er veldig inspirert av elektronisk musikk, og post-rock/metal som har mange av disse elementene. Atmosfæren i musikken vår er veldig viktig for oss, for vi spiller jo en slags stemningsmusikk til tider.
Hvordan skaper dere musikalsk tyngde, kraft og intensitet?
Eirik: — Ved å spille veldig høyt med nedstemte gitarer og bass. Og mye, mye distortion! Og så har vi også en trommis som slår ganske hardt i tillegg til en vokalist som synger (skriker) for livet. I tillegg til dette så har vi (kanskje mest meg og vår vokalist Torstein) hentet en del inspirasjon fra intensiteten og hissigheten til punkrocken. Vi har litt høyere tempo på noen av låtene, som en ikke vanligvis forbinder med band i doom/stoner-sjangeren, der det ofte går i et ganske bedagelig tempo.
Torstein: — Og så handler det mye om dynamikk. Vi kan ofte dra sangene ned i både tempo og intensitet, med lange rolige partier. Dette gjør at det smeller så vanvittig mye hardere når vi trykker på igjen. Så akkurat denne dynamikken har vel nesten blitt et slags varemerke for oss.
Hvilket forhold har dere til fuzz-pedaler?
Eirik: — Eh, vi kan vel si at vi har et ganske nært og intimt forhold til fuzz-, distortion- og echo-/reverb-pedaler og vi er stadig på jakt etter nye. Spesielt Leif, haha! I bandet kaller vi han bare for “tyrkeren” fordi han er så god til å prute på musikkutstyr.
Kan dere til slutt velge fem låter hver som på en eller annen måte har påvirket Vourukasha eller dere som musikere og si litt om hva dere har fått ut av dem?
Eirik:
Thou – Into the marshland
Rezn – Waves of sand
OM – Pilgrimage
Conan – Thunderhoof
Amenra – Children of the eye
Torstein:
— Oi, det er vanskelig, men jeg kan finne fem låter – av sikkert flere tusen – som på ett eller annet nivå har inspirert min vokal- eller gitarstil. Om de har inspirert Vourukasha i noen særlig grad er vanskelig å si.
Tool- Forty Six & 2
Mgla – Exercises in Futility II
Entombed – Wolverine Blues
Opeth – Ghost of Perdition
Gojira – The Heaviest Matter of The Universe
Vær den første til å kommentere