– Musikken vår er alltid dramatisk. Med det mener jeg at det ligger en slags taus musikalsk fortelling i alt vi gjør, der spenning, utvikling og oppløsning er viktig – et musikalsk drama. Så det føles naturlig at mange forbinder musikken vår med filmmusikk, som underbygger, samspiller eller kontrasterer med fortellingen på skjermen eller lerretet, mener Spurv leder Gustav Jørgen Pedersen. Bandet er aktuelle med det nye albumet Brefjære på Pelagic Records.
– Albumet Brefjære utvider det musikalske spekteret og dynamikken i uttrykket til Spurv. Skimrende gitarer og eterisk vokal bølger ut av en myriade av følsomme musikalske klimaks som utgjør et symfonisk komponert verk hvor alle deler synes å høre sammen i en større helhet. Spurvs seneste epos er et kompleks stykke musikkk som fortryller og lokker oss ut på dypt farvann. Fortettet og omskiftelig går de til verks. disharmoni fikk noen tråder inn til å hjelpe å nøste opp albumet.
Si litt om Spurvs utvikling fram til albumet Brefjære.
– Vi startet opp for 12-13 år siden og har siden da gitt ut en EP, Blader som faller til jorden og blir til nye trær (egenutgitt/Doognad/Diger Distro, 2012), som med sine 30 minutter kanskje heller burde ha vært et kort album, samt albumene Skarntyde (No Forevers, 2015) og Myra (Fysisk Format, 2018). Frem til begynnelsen av 2020 spilte vi flere og etter hvert større konserter, og nådde ut til flere folk både i Norge og utlandet. Vi spilte blant annet på Øyafestivalen i 2019 og fikk muligheten til å spille på festivaler i Belgia, Romania og Sveits. Det hele tok ganske brått slutt i 2020 med pandemien og mye som skjedde privat i bandet, noe som førte til en over tre års lang pause fra livespilling. Jeg flyttet til Tromsø, mens resten bor i Oslo, og alt ble litt komplisert. Men heldigvis ga vi oss ikke og fikk spilt inn Brefjære i Studio Paradiso våren 2022. Pelagic records ble interesserte i å utgi albumet og nå er det herlig å være tilbake for fullt.
Hvordan har du og bandet blitt påvirket av flyttingen til Tromsø og naturen i nord?
– At jeg bor så langt unna de andre har jo selvsagt sine praktiske utfordringer, men det har etter hvert gått seg greit til. Vi fikk bare én øvelse sammen før vi spilte inn albumet, noe som kanskje gjorde studioarbeidet mer krevende enn det ellers ville ha vært. Men det gikk jo egentlig ganske bra, tross alt. Når det kommer til naturen, så har det en stor påvirkning. Spurv har alltid vært et band som har dreid seg om forholdet mellom mennesket og naturen, og selv om nærhet til naturen er et trekk med hele Norge, er det noe særegent med å se snødekte fjell i alle retninger fra der jeg bor, året rundt. Nordlys, mørketid og midtnattsol gjør at naturkreftene presser på på en helt annen måte enn hvordan det er nede i Oslofjordbotn. Det er mange som kommer til Tromsø som kanskje ikke akkurat forelsker seg i byen, men alt rundt, og jeg er nok enn av dem.
Fortell om forholdet til ny klassisk musikk.
Nordlys, mørketid og midtnattsol gjør at naturkreftene presser på på en helt annen måte enn hvordan det er nede i Oslofjordbotn
Kan dere fortelle om bakgrunnen for valget av albumtittelen Brefjære?
– «Brefjære» er en slags myte eller symbolistisk fortelling om det å være menneske, fortalt gjennom fire karakterer – et bjørketre, et fjell, en sommerfugl og vinden. Det dreier seg om ulike tidshorisonter som møtes, delvis overlapper og delvis har lite kontakt. Vi mennesker er både kortlevde skapninger og bærere av dype kulturelle og biologiske trekk som vi tar over fra tidligere generasjoner og gir videre til de som kommer etter oss. Tittelen «Brefjære» sammenfatter dette helt konkret ved å sammenstille isbreens, for oss, overveldende tidshorisont, med den dagligdagse vekslingen mellom flo og fjære.
Hvilket forhold har dere selv til fjell og breer.
– Forholdet er godt, men noe ensidig.
Jeg har nå laget noe stikkord jeg vil dere skal si noe om forholdet til og hvordan de har påvirket Spurv eller Brefjære.
Vokalbruk
– I utgangspunktet var Spurv et band uten vokal, der vi kunne fokusere på instrumentalmusikk. Samtidig er vi interesserte i å utforske og utvide det musikalske landskapet vi definerer for oss selv. Denne gangen føltes det veldig naturlig, og forløsende, å inkludere sang, både kor og solister. Jeg aner ikke om vi kommer til å fortsette med det eller ikke, men jeg skal i hvert fall ikke utelukke det.
Musikalsk tyngde
– Vi henter inspirasjon fra all mulig slags musikk, men de tyngre uttrykkene, både klassisk, støy og rock/metal ligger oss jo nære. Vi kan trives med det bombastiske, overveldende og storslåtte , men gjerne i kontrast med roligere, lettere uttrykk. Hver gang vi har laget et nytt album har vi ønsket å øke kontrastene, få inn større dynamiske forskjeller og mer variasjon i uttrykket.
Filmisk/cineastisk
– Da vi startet opp Spurv var det med en eksplisitt ambisjon om å lage postrock
Postrock
– Da vi startet opp Spurv var det med en eksplisitt ambisjon om å lage postrock. Jeg leste den lille postrock-fanzinen «Compilation» og hørte på samle-cden som fulgte med og hørte for første gang «mindre» band spille musikk som jeg ellers kjente fra band som GY!BE, Explosions in the Sky og This Will Destroy You. Det var veldig inspirerende, og vi tenkte at vi også kunne lage noe som kunne passe til fanzinen. Så da satte vi i gang med bandet Triistan, som snart ble til Spurv.
Godspeed You! Black Emperor
– GY!BE er en stor inspirasjonskilde.
Dere har også benyttet dere av en rekke dyktige gjester på albumet. Fortell om dem og hva de har bragt til prosjektet.
Tåran Reindal – vokal på «Å vente er å endre.»
– Tåran synger i bandet Leonov, som vi har vært fan av i alle år. Vi har spilt flere konserter sammen og vi har lenge hatt lyst til å invitere Tåran til å synge. Nå var tiden endelig inne. Hun har en helt fantastisk stemme og i studio fikk vi oppleve hvor umiddelbar og musikalsk hun er.
Jørgen Bagheera Apeness – vibrafon
– Jørgen er en bekjent som stort sett spiller trommer (i (Proviant Audio, Mesa Verde, Kappekoff, Sauropod, Disaster In The Universe, Team Me). Vi viste at han også er en kløpper på vibrafon og vi inviterte ham inn til å respondere på låtene våre i studio der han følte for det.
– Klunk er en dyktig regissør som gjør mange forskjellige prosjekter, men for oss er han først og fremst en god kompis som alltid stiller opp.
Kari Rønnekleiv – fiolin og Ole-Henrik Moe – fiolin, viola, cello, picoletto-fiolin
– Kari og Ole-Henrik ble vi kjent med i forbindelse med innspillingen av vårt forrige album, «Myra». Det fristet til gjentakelse og igjen inviterte vi dem inn ikke bare for å spille ut arrangementene vi hadde skrevet, men også respondere på musikken og legge på egne klangflater. Ufattelig dyktige og hyggelige folk.
Inger Hannisdal – solo fiolin on tracks En brennende vogn over jordet + Urdråpene
– Inger spilte på den første EPen vår «Blader som faller til jorden og blir til nye trær» (2012). Siden den gang har hun studert og jobbet i Paris og Beirut, og utviklet et helt særegent spill i grenseland mellom jazz, norsk og arabisk folkemusikk. Hun fikk en Spellemann for debutalbumet sitt. Sjekk det ut! Veldig moro å ha henne med på albumet.
Koret – Margrethe Lunde, Marthe Ødegård Olsen, Sanna Emilie Jensen Karlsrud, Kari Lisa Eide, Astrid Wøllo, Hege Nesset, Julia Nelson, Juliane Lauen Singstad, Linn Gaustadnes Hansen, David Sidi John Bakke, Tobias Føyen, Tor Haakon Bekkevold, Gustav Jørgen Pedersen, Eirik Ørevik Aadland
– Koret er en gjeng med strålende folk, som vi er svært takknemlige for at stilte opp!
Kristoffer Klunk Nyborg har laget musikkvideoen til Som Skyer. Fortell om ham, det valget og videoen.
– Klunk er en dyktig regissør som gjør mange forskjellige prosjekter, men for oss er han først og fremst en god kompis som alltid stiller opp. Når det kommer til videoen må også Babang Deshommes nevnes – han er dronepiloten som filmet fjellene på Kvaløya i midnattssol. Bra fyr. Videoen er skutt en liten kjøretur unna der jeg bor i et område som mange lokale nok kjenner godt igjen. Dette er noen av fjellene jeg ser fra stuevinduet mitt. Et magisk sted.
Siden sist har dere byttet plateselskap til tyske Pelagic Records. Fortell litt om bakgrunnen for skiftet og det nye plateselskapet deres.
– Vi har vært fan av The Ocean i mange, mange år og har fulgt med på hvordan Pelagic, som er plateselskapet deres, har vokst og tatt inn en rekke band vi elsker og er inspirert av. Vi kom i kontakt etter at vi delte scene med The Ocean på Øyafestivalen i 2019, og fant etter hvert tonen godt. Plateselskapet er en veldig profesjonell gjeng, som deler vår overbevisning om at det fremdeles er verdt å satse på høykvalitets albumproduksjon der vi legger mye vekt også på det visuelle uttrykket. Albumet ser aller best ut i trykket versjon på cd eller vinyl – det er faktisk satt sammen av deler produsert på tre ulike fabrikker. Selv om vi var veldig fornøyd med jobben Fysisk Format gjorde med «Myra» var det en så god mulighet å signe på Pelagic at vi ikke kunne si nei.
–Albumet ser aller best ut i trykket versjon på cd eller vinyl.
Hvilket forhold har dere selv til bandet The Ocean, The Ocean Collective som styrer labelen og andre plateselskapskolleger som for eksempel This Will Destroy Us som dere nylig var på turne sammen med?
– Som nevnt over har vi lenge vært fan av The Ocean. Spesielt har Precambrian vært en stor inspirasjonskilde – det er et så ekstremt ambisiøst (kanskje overambisiøst) album. Når det kommer til This Will Destroy You, har flere av oss et nært forhold til dem. For min egen del er det nok det postrockbandet jeg setter aller høyest (sammen med GY!BE), og det var derfor veldig stort å få spille med dem nå nylig. Hadde aldri sett dem før, så kult å kunne få se seks konserter på rappen. Ble introdusert for dem gjennom EP-en Young Mountains , som jeg fikk i bursdagsgave på cd etter at en venn hadde fått den anbefalt på Tiger.
PS. Det blir live streamkonsert med Spurv 5. desember kl 21. Her er lenke til konserten.
Vær den første til å kommentere