Dirt Forge, Golden Core, og Sunface @ Blitz

Heftig høstkveld på Blitz.

Foto: Vetle Vongraven

Da vi hadde gleden av å bli invitert til en helaften på Blitz, var beslutningen om å dra rimelig enkel.  Det historierike aktivisthuset assosieres for undertegnedes del med solide bookinger, billig øl, og en av byens bedre konsertscener.  Kveldens arrangement avvek ikke fra mine tidligere erfaringer. Jeg ankommer lokalet rett før klokken halv ti, og er dermed på plass rett før Akershus-bandet Sunface skal åpne det hele.

Sunface

Trioen beskriver selv musikken sin som kosmisk stonerrock, og de bruker ikke mange minutter på scenen før man blir enig i beskrivelsen. Åpningssporet har et smooth riff med et nærmest orientalsk preg, og vokalist Jon H. Karlsen signerer det hele med en kledelig vokal som sender tankene i retning 90-tallet. De følger opp sterkt med Observatory, tittellåten fra deres fullengder fra 2016. Basseffektene er fete, gitaren er speisa, og belysningen er enkel, men sakral.

Sunface fremstår gjennom konsertens gang som et band som kan mestre mange uttrykk og som kan få det meste til å funke. Et eksempel på dette  er tredjelåt Beyond., som har en smak av The Cure og Deftones’ Be Quiet and Drive. Midtveis i denne låten blir det litt tekniske problemer, som resulterer i en nedstrippet gitareffekt som likevel kler låten overraskende bra. Andre halvdel av settet oppleves som litt svakere. Låtene blir stadig mer anonyme, og Karlsen begynner å slite med vokalen på enkelte partier. En kan lett tenke seg at det skyldes manglende erfaring med materialet – den ene av låtene hadde aldri blitt spilt i en live-setting før. Alt i alt er det et tilfredsstillende åpningsnummer, levert av et band med et åpenbart potensial.

Sunface @ Blitz: 7/10

Golden Core

I det Golden Core står for tur har scenen plutselig et litt mer okkult preg. Lysestaker og bandets maskot – hodeskallen MÓRI – er med på å sette stemningen, og i det lesning av diktet Völuspå ljomer over anlegget er det åpenbart at mørket skal senke seg noen hakk. I det den unge duoen inntar scenen har antall publikummere økt merkbart. Det er åpenbart et karakteristisk trekk med bandet at de er såpass unge, men de er nok nærmere gjennomsnittsalderen her enn mange andre steder. Blitz er ikke akkurat Norwegian Wood, for å si det sånn. Jeg har aldri sett Golden Core live før, men etter å ha hørt litt gjennom materialet deres mistenker jeg at dette kan bli en konsertopplevelse utenom det vanlige.

Bandet begynner å spille, og mistanken bekreftes. Man blir helt satt ut av hvor bra det låter. Fimbultýr og Runir skal Rista starter det hele, og det er «kvlt» som juling. Trommeslager og vokalist Johannes Thor Sandal spiller og skriker langt over sin vektklasse, og gitarist Simen Jakobsen Harstad har stålkontroll på strengene. Dette kommer til uttrykk blant annet på den autoritære bangeren See you in the shadow. Musikken har en herlig uforutsigbarhet, og hopper galant mellom riff og sjangre på unike måter. Spesielt (The Devil Speaking) Last Explosion fungerer som eksempel på dette; låten starter med en doomy intro, et thrashy mellomparti, og en storslått finale med okkult bluesrock av fineste årgang. Golden Core er et fenomen waiting to happen. For et show!

Golden Core @ Blitz: 9/10

Dirt Forge

Etter den fremragende fremføringen til Golden Core er det tid for kveldens headliner, danske Dirt Forge. Sludge-trioen har aldri spilt  i Norge før, men har siden sin formasjon i 2013 en rekke konserter på nakken, deriblant årets Roskildefestival. Det merkes umiddelbart – det låter og fremstår profesjonelt og med en særdelses bra lyd. De åpner aggressivt med gromlåtene Stone og Ratcatchers. Det er enormt tight, og vokalist Alexander Kolby’s utrettelige brøling gir lydbildet den brodden det fortjener. Tempoet tones noe ned med Eternal Black Name og Rust & Copper, uten at det går på bekostning av trøkket.

Dirt Forge viser ytterligere allsidighet i det de følger opp med Fortress Burning. Den fengende låten starter med en ørkenrock-aktig versjon av One of These Days, og følges opp med riff fra alle kanter av metalens univers. Doomen gjør sin ankomst i det bandet spiller Hide From The Sun, som minner mye om Electric Wizard’s Satanic Rites of Drugula. Inntrykket av at det er rutinerte musikere gjennomsyrer hele sette, og låtene leveres uten den minste anstrengelse. Bassist Yannick Kristensen og trommeslager Nicolai Lomholt både spiller og ser ut som om de koser seg, en glede som forøvrig smitter over på det etterhvert ganske så engasjerte publikummet. Dirt Forge ga oss en kvalitetskonsert som minte oss alle om at 1814 kan ha vært en tabbe.

Dirt Forge @ Blitz: 8/10